Jeg har det så tungt psykisk og klarer ikke ta i mot hjelp.

[AnonymBruker]

kvinne på snart 27 år. Jeg har i flere år slitet psykisk uten at mange har visst om det. Jeg klarte å ta i mot litt hjelp for 3 år siden, men avsluttet behandling etter en stund. Jeg kjente på enorm skam rundt det å ta i mot behandling. Følte jeg mistet kontroll over eget hode og liv. Følte jeg ble «kvalt» av tanken.
Jeg klarte ikke en gang å fullføre behandlingen enda jeg hadde verdens beste behandlere. Det var nesten så jeg ble dårligere av det å gå til behandling. Fikk enda mer nedsatt selvfølelse, selvtillit osv. Det er så vanskelig å forklare. Under behandlingen fikk jeg diagnosene PTSD og depressiv lidelse. I etterkant har jeg jobbet mye med meg selv og min psykiske helse. Har en 100% jobb. Alltid jobbet fullt. Har høyskoleutdanning, god familie, noen gode venner, en jobb jeg elsker, flere hobbyer, herlige kollegaer osv, men jeg har det likevel veldig, veldig tungt psykisk. Jeg har aldri hatt selvmordstanker. Jeg kjemper og kjemper. Jeg vil leve, men jeg er så sliten😭 så sliten av å ha så mye angst og rastløshet. Så sliten av å gråte. Så sliten av å være nedstemt.  Jeg føler meg så ubrukelig. Er nesten konstant bekymret og nedstemt. Jeg er ikke klar for å gå til psykolog igjen. Da føler jeg meg enda mer maktesløs. Kommer til å føle at jeg mister kontroll over eget liv og det gjør meg enda sykere. Jeg har havnet i en svært ond sirkel som jeg ikke vet hvordan jeg skal komme meg ut av. Det er ikke bare bare. 
jeg kjemper disse kampene stortsett skjult. Veldig få vet om det etter eget ønske. Jeg lar være å ta telefonen når familie og gode venner ringer så de ikke hører at jeg er nedstemt. 
jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. I dag har jeg gråt flere ganger😔😢. 

Anonymkode: c7b8c...907

[Mamacita89]

❤️❤️❤️

kan du sende meg dm

[AnonymBruker]

Har litt lik erfaring som deg, følte jeg ble sykere av å være i behandling, at jeg ble sykeligjort med diagnosernsamtidig som hjelpen ikke hjalp. Det som har fungert best for meg er å lese og høre lydbøker selv, av psykologer. Da fikk jeg en følelse av kontroll og slapp at noen andre rota rundt i hodet mitt. Man kan jo da også ta det i de periodene man kjenner man trenger det mer, velge ut temaene og ta pause når man trenger det. Klem til deg. 

Anonymkode: 3532b...5d8

[Tradegy]

Vondt å lese at du sliter sånn

Har ingen gode råd, men håper det vil bedre seg. Det er tungt når man sliter og ikke hèlt finner veien ut. 🤞 for at du opplever bedring med tiden. Fint at du starter med å dele tanker her

  

[AnonymBruker]

Høres tungt ut. 

Jeg har lest en del om ACT på egenhånd, og det har hjulpet meg med flashbacks, og å tåle følelsene mine. Hvis du ikke orker å gå i terapi så finnes det også ting man kan jobbe med selv, som du vet siden du har gjort mye selv. Og kanskje en dag i fremtiden våger du å gå til en psykolog igjen ❤️ 

Anonymkode: 02a52...044

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

 

Anonymkode: c7b8c...907

Jeg vet ikke hvordan man kan fikse det psykiske, men jeg tenker at dersom det fysiske er optimalt så kan det hjelpe? Med andre ord, er det mulig å få til mer perfekt kosthold, mosjon   og søvn? Kan en optimalisert fysisk tilstand lette på det psykiske? Kan fysiske gleder og sportslig utfoldelse lette det psykiske presset?

Endret 7. februar 2023 av I Grosny

[AnonymBruker]

Spiser du sunt? Har du sjekket at du har de næringsstoffene du skal ha? Trener du? Går du på p-piller/andre prevensjonsmetoder med hormoner? 

Mange klemmer til deg❤️

Anonymkode: b1c49...23d

[AnonymBruker]

Vet at mange psykologer tilbyr videosamtaler, om det er aktuelt i starten? Ellers skal fastlegen kunne hjelpe deg med samtaler, om det er en flink lege som ikke kun skriver ut medisiner uten å følge opp (dette blir frarådet). Håper at du får mange gode tips her inne, og at du blir litt bedre etterhvert ❤️ Det er ikke gjort over natta, og mange er i samme båt. 

Anonymkode: 5cf93...c95

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å lese boken «Tilbake til nåtid - Modum Bad». Den har hjulpet meg masse❤️

Håper du blir bedre! 

Anonymkode: 6d9c6...d9b

[AprilLudgate]

Jeg tenker det er på tide å få medikamentvurdering hos DPS, og få en henvisning igjen. 
 

Skjønner ting ser håpløst ut, men du har tross alt ganske mye bra gående i livet - og det finnes hjelp å få.

Per nå har du jo forsøkt ganske få metoder, og ikke fulgt dem opp. Da blir det dessverre vanskelig 🤷‍♀️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

kvinne på snart 27 år. Jeg har i flere år slitet psykisk uten at mange har visst om det. Jeg klarte å ta i mot litt hjelp for 3 år siden, men avsluttet behandling etter en stund. Jeg kjente på enorm skam rundt det å ta i mot behandling. Følte jeg mistet kontroll over eget hode og liv. Følte jeg ble «kvalt» av tanken.
Jeg klarte ikke en gang å fullføre behandlingen enda jeg hadde verdens beste behandlere. Det var nesten så jeg ble dårligere av det å gå til behandling. Fikk enda mer nedsatt selvfølelse, selvtillit osv. Det er så vanskelig å forklare. Under behandlingen fikk jeg diagnosene PTSD og depressiv lidelse. I etterkant har jeg jobbet mye med meg selv og min psykiske helse. Har en 100% jobb. Alltid jobbet fullt. Har høyskoleutdanning, god familie, noen gode venner, en jobb jeg elsker, flere hobbyer, herlige kollegaer osv, men jeg har det likevel veldig, veldig tungt psykisk. Jeg har aldri hatt selvmordstanker. Jeg kjemper og kjemper. Jeg vil leve, men jeg er så sliten😭 så sliten av å ha så mye angst og rastløshet. Så sliten av å gråte. Så sliten av å være nedstemt.  Jeg føler meg så ubrukelig. Er nesten konstant bekymret og nedstemt. Jeg er ikke klar for å gå til psykolog igjen. Da føler jeg meg enda mer maktesløs. Kommer til å føle at jeg mister kontroll over eget liv og det gjør meg enda sykere. Jeg har havnet i en svært ond sirkel som jeg ikke vet hvordan jeg skal komme meg ut av. Det er ikke bare bare. 
jeg kjemper disse kampene stortsett skjult. Veldig få vet om det etter eget ønske. Jeg lar være å ta telefonen når familie og gode venner ringer så de ikke hører at jeg er nedstemt. 
jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. I dag har jeg gråt flere ganger😔😢. 

Anonymkode: c7b8c...907

Har det helt likt som deg på alt du beskriver. Orker heller ikke gå i behandling og evt få diagnoser jeg ikke ønsker på meg, gjorde det en stund og det ble for tøft, jeg følte jeg ble verre så da lar jeg heller være.

Men det er vondt og slitsomt å holde denne depresjonen inni seg konstant og ikke dele den med noen.
Men jeg går på jobb, jeg er med venner og familie, og jeg holder en maske blandt alle. Jeg har hatt det slik hele livet, og ser for meg at jeg fortsetter slik til jeg blir gammel. 

Jeg har dessverre ingen gode tips eller råd - for meg gjelder det bare å holde seg "sterk"  og holde ut. Alternativet med diagnose og medisiner er verre å godta enn slik jeg har det nå. Men vit at du er ikke alene, vi er flere i denne båten.

God klem fra meg 💓

Anonymkode: fc8b6...62f

[AnonymBruker]

Hvis psykolog e utelukka så begynn på antidep. Det hjelpe godt mot angst og nedstemthet. Da får du en lettere hverdag 

Anonymkode: 4e0a6...389

[AnonymBruker]

Jeg hadde faktisk en litt merkelig bivirkning av yaz p-piller. Angsten min forsvant nesten totalt, går ikke rundt med urolighet i kropper og sovner mye lettere om kvelden.  Jeg begynte på pillen pga pms-plager så dette er bare en bonus jeg har lagt merke til selv. Etter 18 år ned angst  og lykkepiller så er det himmelsk å slippe den uroen.  Grunne til at jeg nevner det er at noen spurte om ts gikk på hormonprevensjon. Ikke sikkert det er lurt å gå på, men godt mulig det kan stabilisere ting også🤷🏼‍♀️
 

 

 

Anonymkode: d0a0e...032

[AnonymBruker]

Sender deg en klem ❤️ var som å lese om meg selv. 

Anonymkode: 7a717...61b

[AnonymBruker]

Må en måte litt godt å lese at vi er flere. Forstår ikke hvorfor jeg ikke klarer å sette ord på hvordan jeg har det, det er bare umulig.

 

Anonymkode: 53f0e...da9