Har det blitt mer narsissisme i dagens samfunn?

[AnonymBruker]

Syntes media domineres av kjendiser og unge som skriker etter oppmerksomhet, da enten via reality show, insta, tik tok eller andre kanaler. Syntes verdiene til dette samfunnet går helt feil vei og kjenner meg virkelig ikke igjen. Fått inntrykk av at folk rett og slett har blitt mer narsissistiske. Er det flere som tenker det samme?

I følge ny forskning , så har jo en stor andel av ledere og politikere narsissistiske trekk og føler det samme gjelder kjendiser også.

Syntes også man kan se det samme mønsteret når det gjelder relasjoner med familie, venner og partner. Virker som ikke noe er noe særlig ekte mer og kanskje derfor skilsmisse statistikken er såpass høy?

Ingen anelse hvordan ting var i gamledager, da sosiale medier ikke fantes, men mulig bare sosiale medier har eksponert hvordan mange folk er og  at det er de som "skriker" høyest og får mest oppmerksomhet!?

Anonymkode: ccb1a...e72

[AnonymBruker]

JA!

Anonymkode: c999c...4dc

[AnonymBruker]

Narsisissme skapes (har jeg hørt) av at voksne ikke ser til det emosjonelle behovet til barna sine. Feks skrikekurer typ eller straffe barna med skammekroken uten å snakke om følelser. De blir seøvtrøstende og avstengt emosjonellt og lærer at man ikke blir sett av andre. De lærer at det bare er dem selv som er glad i seg selv. 

Vi som er voksne nå, ble gjerne møtt sånn av sine foreldre. Før var det flott med skrikekurer og mange drev med dette. Så ja Kansje det skaper en narsisisst. Men Tror også våre foreldre vokste opp sånn, og lærte at de ikke skulle bli hørt, og at deres følelser var uviktige. Det var lite kunnskap om pedagogikk før så folk oppdro sine barn sånn de vokste opp, under krigen i Norge. Tenker det var mange traumatiserte da. 

Anonymkode: 0cd18...e7e

[AnonymBruker]

Ja de fleste bryr seg kun om meg og mitt. Fellesskapet blir mindre og mindre. Trist.

Anonymkode: 8c84d...566

[MyMichelle]

Er ikke bare kjendiser. «Alle» legger ut selfies på sosiale media. Jeg gjør ikke det, fordi jeg ikke har behov for det. Men kjenner kvinner som gjør det for å få høre at de er pene, at andre liker den nye frisyren eller sminken deres.

[skreppamedleppa]

Tja altså.. Om det alltid er så gale å faktisk sette seg selv først? Å sette seg selv i førersetet av sitt eget liv?

I mange settinger er det nok det om du ikke evner å se andre mennesker. Men, jeg mener nok også at det er bedre på mange måter i dag (nei jeg snakker ikke om ex on the beach osv nødvendigvis) men at en i dagens samfunn har individuelle valg mer enn før. Vi kan skille oss om et ekteskap er dårlig, ingen må bli i et ekteskap hvor det bare er sorg og smerte. Før måtte en mer dette både iform av økonomi og samfunnets normer. Du ble snakket stygt om om du skilte deg. Har det kanskje tippet litt over der en skiller seg "av bagateller"? Kanskje, det er to ytterpoler, men det er opp til de to innad i ekteskapet å finne ut av hva som er "godtatte bagateller" og hva som er over streken for hvordan en ønsker å ha det i et ekteskap, og det er jo sånn det bør være. Ting som er ok for Kari eller Simen er ikke nødvendigvis ok for Birte eller Ola. Og andre mennesker har ingen makt til å bestemme når du selv har fått nok, og slik bør det være. 

Kollektiv selvbegrensing eller individuell frihet.. Vi har alle mange roller, jeg er noen sin datter, jeg har rollen som søster, kvinne, som nordmann, som arbeidstaker, som kjæreste osv og jeg er en av mange og jeg akkurat som alle andre har "kjøreregler" å forholde meg til i de rollene. Samtidig så er jeg også et individ og bestemmer i stor grad over hvordan jeg ønsker livet mitt skal være.  Jeg har valgfriheter som mine forfedre og mødre bare kunne drømme om. Hva jeg gjør med den friheten er opp til meg å bestemme. 

Før var det mer slik at identitet ble preget av tradisjonelle valg. Viss dine foreldre var en del av arbeiderklassen ble du det og, om du var mann eller kvinne var det ulike type forventninger til yrkesvalg, klær, livstil osv. Vi har ikke denne type felles identitet på samme måte lengre. Menn kan bli sykepleiere, kvinner oljearbeidere, kvinner kan velge vekk barn osv. Vi har et helt annet type samfunn. Teknologien har også gjort sitt. 

Å skulle dele ut diagnoser og stemple andre mennesker som narsesistiske pga selfis har jeg igrunn både for lite kunnskap om og jeg tror det også er en veldig stor fallgruve i dette diagnose samfunnet vi lever i. Alt er ikke en diagnose selv om utviklingen av samfunnet har kvelvet i det individualistiske favør i de senere årene kontra fortidens alt for regide kollektive selvbegrensningskultur.

Det å dele ut diagnoser på narsesisme når vi vet at utrolig mange unge mennesker sliter kraftig med selvbilde/selvtillit/ selvrespekt og selvverd samtidig som det også er flertall av de unge som legger ut mye selfis er et for stort paradoks for meg til at jeg gidder å stemple det å legge ut selfis som narsesistisk. Alle liker å få komplimentet, det er helt normalt, det er mer unormalt viss du går igjennom livet og håper absolutt ingen mennesker ser deg, sier noe fint til deg, gir deg oppmerksomhet ang et antrekk eller en hårklipp eller at du gjør det godt i jobben osv. Det er unormalt! Det er en ting å ikke gjøre seg avhengig av den type ros og anerkjennelse men alle liker vi å bli sett. Vi alle trenger det for å være et funksjonibelt menneske. Selv om det er poppis å hevde at en selv er for ydmyk til slikt.....

Men det er heller ikke vanskelig å forstå at når en er ung og usikker og sliter med bildet du selv har på deg selv som menneske at det da er godt å få bekreftelse utenfra, å skulle dømme det nord og ned som narsesisme synes ikke jeg er helt legetimt iallefall. Men det er min mening. 

 

Some/blogging/reality har gjort sitt til at hvem som helst kan bli kjendis så lenge en ofrer mye for å bli det, og kjendiser har alltid vært litt "høy på seg selv", om noen så klippet med Bjørn Eidsvåg på hver gang vi møtes hvor rockepresten 'klikket' fordi han ble nektet øl... så tenker jeg at ja..jaja, selv joviale rockeprester kan bli litt cocky, og dette var lenge før some. Kjendiser har alltid siden Kleopatra sin tid vært cocky. Kjendiser enten det var Michael Jackson eller andre har latt berømmelsen gått til hode på de, og det er klart at når når flere blir kjendis av hvermannsen i et samfunn og det å komme på tv eller tjene seg søkk rik på blogging  er noe alle på mange måter kan så får det jo konsekvenser med at flere får "kjendisstatus". At det har blitt "for enkelte" å bli kjendis? Ja det kan jeg synes, samtidig så er det kun oss andre som bestemmer dette ironisk nok. Se på "fotball fruen" eller hva hun nå enn heter i disse dager. Hun er blitt kjendis fordi hun er hatet, og det ironiske er at mennesker på kg som irriterer seg på hun sponser hun med lønnen  og hennes  kjendisstatus hver eneste dag (hvor lang er ikke disse klagetrådene på rampelyset???) Vi vanlige dødelige gir disse type kjendisene mye makt, ex on the beach er vel en av de mest sette programmene...  Så "vanlige" mennesker elsker jo det og får ikke nok ilikhet med disse kjendisene så slangen biter seg jo bare i halen... Og er egentlig de som tilber gullkalven noe bedre enn gullkalven sånn egentlig? Og nå snakker jeg ikke nødvendigvis om hva du ts eller jeg ser på på tv, men som et kollektiv så er det en grunn til at disse some kjendisene blir kjendiser...

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (7 minutter siden):

Tja altså.. Om det alltid er så gale å faktisk sette seg selv først? Å sette seg selv i førersetet av sitt eget liv?

I mange settinger er det nok det om du ikke evner å se andre mennesker. Men, jeg mener nok også at det er bedre på mange måter i dag (nei jeg snakker ikke om ex on the beach osv nødvendigvis) men at en i dagens samfunn har individuelle valg mer enn før. Vi kan skille oss om et ekteskap er dårlig, ingen må bli i et ekteskap hvor det bare er sorg og smerte. Før måtte en mer dette både iform av økonomi og samfunnets normer. Du ble snakket stygt om om du skilte deg. Har det kanskje tippet litt over der en skiller seg "av bagateller"? Kanskje, det er to ytterpoler, men det er opp til de to innad i ekteskapet å finne ut av hva som er "godtatte bagateller" og hva som er over streken for hvordan en ønsker å ha det i et ekteskap, og det er jo sånn det bør være. Ting som er ok for Kari eller Simen er ikke nødvendigvis ok for Birte eller Ola. Og andre mennesker har ingen makt til å bestemme når du selv har fått nok, og slik bør det være. 

Kollektiv selvbegrensing eller individuell frihet.. Vi har alle mange roller, jeg er noen sin datter, jeg har rollen som søster, kvinne, som nordmann, som arbeidstaker, som kjæreste osv og jeg er en av mange og jeg akkurat som alle andre har "kjøreregler" å forholde meg til i de rollene. Samtidig så er jeg også et individ og bestemmer i stor grad over hvordan jeg ønsker livet mitt skal være.  Jeg har valgfriheter som mine forfedre og mødre bare kunne drømme om. Hva jeg gjør med den friheten er opp til meg å bestemme. 

Før var det mer slik at identitet ble preget av tradisjonelle valg. Viss dine foreldre var en del av arbeiderklassen ble du det og, om du var mann eller kvinne var det ulike type forventninger til yrkesvalg, klær, livstil osv. Vi har ikke denne type felles identitet på samme måte lengre. Menn kan bli sykepleiere, kvinner oljearbeidere, kvinner kan velge vekk barn osv. Vi har et helt annet type samfunn. Teknologien har også gjort sitt. 

Å skulle dele ut diagnoser og stemple andre mennesker som narsesistiske pga selfis har jeg igrunn både for lite kunnskap om og jeg tror det også er en veldig stor fallgruve i dette diagnose samfunnet vi lever i. Alt er ikke en diagnose selv om utviklingen av samfunnet har kvelvet i det individualistiske favør i de senere årene kontra fortidens alt for regide kollektive selvbegrensningskultur.

Det å dele ut diagnoser på narsesisme når vi vet at utrolig mange unge mennesker sliter kraftig med selvbilde/selvtillit/ selvrespekt og selvverd samtidig som det også er flertall av de unge som legger ut mye selfis er et for stort paradoks for meg til at jeg gidder å stemple det å legge ut selfis som narsesistisk. Alle liker å få komplimentet, det er helt normalt, det er mer unormalt viss du går igjennom livet og håper absolutt ingen mennesker ser deg, sier noe fint til deg, gir deg oppmerksomhet ang et antrekk eller en hårklipp eller at du gjør det godt i jobben osv. Det er unormalt! Det er en ting å ikke gjøre seg avhengig av den type ros og anerkjennelse men alle liker vi å bli sett. Vi alle trenger det for å være et funksjonibelt menneske. Selv om det er poppis å hevde at en selv er for ydmyk til slikt.....

Men det er heller ikke vanskelig å forstå at når en er ung og usikker og sliter med bildet du selv har på deg selv som menneske at det da er godt å få bekreftelse utenfra, å skulle dømme det nord og ned som narsesisme synes ikke jeg er helt legetimt iallefall. Men det er min mening. 

 

Some/blogging/reality har gjort sitt til at hvem som helst kan bli kjendis så lenge en ofrer mye for å bli det, og kjendiser har alltid vært litt "høy på seg selv", om noen så klippet med Bjørn Eidsvåg på hver gang vi møtes hvor rockepresten 'klikket' fordi han ble nektet øl... så tenker jeg at ja..jaja, selv joviale rockeprester kan bli litt cocky, og dette var lenge før some. Kjendiser har alltid siden Kleopatra sin tid vært cocky. Kjendiser enten det var Michael Jackson eller andre har latt berømmelsen gått til hode på de, og det er klart at når når flere blir kjendis av hvermannsen i et samfunn og det å komme på tv eller tjene seg søkk rik på blogging  er noe alle på mange måter kan så får det jo konsekvenser med at flere får "kjendisstatus". At det har blitt "for enkelte" å bli kjendis? Ja det kan jeg synes, samtidig så er det kun oss andre som bestemmer dette ironisk nok. Se på "fotball fruen" eller hva hun nå enn heter i disse dager. Hun er blitt kjendis fordi hun er hatet, og det ironiske er at mennesker på kg som irriterer seg på hun sponser hun med lønnen  og hennes  kjendisstatus hver eneste dag (hvor lang er ikke disse klagetrådene på rampelyset???) Vi vanlige dødelige gir disse type kjendisene mye makt, ex on the beach er vel en av de mest sette programmene...  Så "vanlige" mennesker elsker jo det og får ikke nok ilikhet med disse kjendisene så slangen biter seg jo bare i halen... Og er egentlig de som tilber gullkalven noe bedre enn gullkalven sånn egentlig? Og nå snakker jeg ikke nødvendigvis om hva du ts eller jeg ser på på tv, men som et kollektiv så er det en grunn til at disse some kjendisene blir kjendiser...

Jeg skryter ikke av noen her under brukernavn, men dette innlegget var så bra og hadde veldig gode poeng og redegjørelse. Håper alle tar seg tid til å lese det av dem som leser tråden. 

Anonymkode: 12e92...f52

[Reign]

Mer? Neppe. Mer synlig? Absolutt.

[AnonymBruker]

De som maser mest om narsissisme er kanskje selv narsissisten? Men egentlig tror jeg ikke det heller siden det enkelt og greit kan sjekkes om noen er narsissist bare med et enkelt ja/nei spørsmål. Tror ikke det er flere av disse i dagens samfunn, men en økende trend av ekshibisjonister er det helt klart. Håper det snur snart. Ja til mobiltelefoner uten kamera!

Anonymkode: c6851...477

[AnonymBruker]

drittsekker eksisterer selvfølgelig overalt. 

er ikke nødvendigvis "narsissisme" av den grunn...   

Anonymkode: 1f713...fe5