Magefølelsen ved boligkjøp

[AnonymBruker]

Vi har sett på et hus vi vurderer å legge inn bud på. Men vi kjenner liksom ikke helt at det er det absolutt riktige. Ingen wow-følelse.,Ikke noe sug i magen. Men vi tenker nok at vi kunne trivdes der. At det kan bli et fint hus med vårt preg. 
 

Mulig det et fordi vi bor i en helt ny bolig nå, og er vant til høy standard? Dette er et hus fra 70 tallet, men med myyyyye bedre beliggenhet… 

Hvordan var magefølelsen når du kjøpte bolig? Sommerfugler i magen, eller tenkte du mer rasjonelt? 

Anonymkode: ddd7b...33a

[Blåttvann]

Rasjonelt. Man kan alltids lage et hus til et hjem etter kjøp.

[Rødstrupa]

Var opptatt av:

beliggenhet

nærhet til natur

planløsning

lysforhold

pris/standard 

potensiale/mulighetene

Vi så at det var mulighet til å skape et hjem der vi ville kose oss og trives. Det føltes riktig og vi har aldri angret på det valget.

[AnonymBruker]

Jeg viste at "her skal jeg bo" før jeg gikk inn døren på første visning. Følelsen var så sterkt at jeg sjekket så vidt ut boligen på visning. Gikk bare å sa "dette er mitt hjem, her skal jeg bo" og planla budrunde og alt fra det sekundet jeg satt en fot inn i boligen. 

Fikk også en motsatt fornemmelse på alle de andre visningene. En rar følelse inni meg at her skal jeg ikke bo, jeg vil aldri bo her, får ikke til å se for meg selv bo der osv. Nabolaget føles fremmed og feil. Var ikke nødvendigvis noe galt med boligene heller, var bare en følelse.  

Denne følelsen jeg fikk, vil jeg si er sterkere enn magefølelse. Har hatt det flere ganger i livet og det har alltid stemt. Føles det feil, så vil du aldri trives, samme pokker hva du gjør med boligen. 
 

Anonymkode: cd2cb...1c6

[AnonymBruker]

Jeg har kjøpt boliger utifra fornuft, og aldri trivdes. Nå har jeg handlet utfra hjertet og "godfølelsen", og har det fint. Dvs det er jo noe fornuft i kjøpet også. Beliggenhet etc, men først og fremst var det fordi jeg fikk "følelsen". Boligen har ingenting spesielt ved seg, den er alminnelig og helt ok - med super beliggenhet. Jeg så på annen leilighet i samme sameie bare måneder tidligere som var mye finere, men der fikk jeg ikke den gode følelsen. 

Anonymkode: 5faf3...052

[Gnom]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg viste at "her skal jeg bo" før jeg gikk inn døren på første visning. Følelsen var så sterkt at jeg sjekket så vidt ut boligen på visning. Gikk bare å sa "dette er mitt hjem, her skal jeg bo" og planla budrunde og alt fra det sekundet jeg satt en fot inn i boligen. 

Fikk også en motsatt fornemmelse på alle de andre visningene. En rar følelse inni meg at her skal jeg ikke bo, jeg vil aldri bo her, får ikke til å se for meg selv bo der osv. Nabolaget føles fremmed og feil. Var ikke nødvendigvis noe galt med boligene heller, var bare en følelse.  

Denne følelsen jeg fikk, vil jeg si er sterkere enn magefølelse. Har hatt det flere ganger i livet og det har alltid stemt. Føles det feil, så vil du aldri trives, samme pokker hva du gjør med boligen. 
 

Anonymkode: cd2cb...1c6

Dette 👆🏻

[AnonymBruker]

Jeg hadde sikkert fått mer magefølelse i et hus fra 70-tallet enn et nybygg. Da settes fantasien igang og man kan se for seg alt man vil gjøre i huset og alle grepene man kan ta for å gjøre huset til noe egent  

Anonymkode: e05c8...ab7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg hadde sikkert fått mer magefølelse i et hus fra 70-tallet enn et nybygg. Da settes fantasien igang og man kan se for seg alt man vil gjøre i huset og alle grepene man kan ta for å gjøre huset til noe egent  

Anonymkode: e05c8...ab7

Hadde egentlig trodd jeg skulle føle det slik jeg også. Men så elsker jeg huset mitt fra 2022. Luksusen ved å være den første som har bodd her, alle valgene er det jeg/vi som har bestemt. Men så er det feil område da, og det blir man jo påminnet på i det jeg setter foten utenfor mitt kjære hus 😅

Mulig vi burde gå på en visning til….

ts

Anonymkode: ddd7b...33a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg viste at "her skal jeg bo" før jeg gikk inn døren på første visning. Følelsen var så sterkt at jeg sjekket så vidt ut boligen på visning. Gikk bare å sa "dette er mitt hjem, her skal jeg bo" og planla budrunde og alt fra det sekundet jeg satt en fot inn i boligen. 

Fikk også en motsatt fornemmelse på alle de andre visningene. En rar følelse inni meg at her skal jeg ikke bo, jeg vil aldri bo her, får ikke til å se for meg selv bo der osv. Nabolaget føles fremmed og feil. Var ikke nødvendigvis noe galt med boligene heller, var bare en følelse.  

Denne følelsen jeg fikk, vil jeg si er sterkere enn magefølelse. Har hatt det flere ganger i livet og det har alltid stemt. Føles det feil, så vil du aldri trives, samme pokker hva du gjør med boligen. 
 

Anonymkode: cd2cb...1c6

Har samme erfaring (vant budrunden) og den samme følelsen har slått til på flere andre områder. Veldig merkelig følelse. Den har også alltid stemt. 

Anonymkode: b0bf8...148

[AnonymBruker]

Helt umulig for en person som egentlig ikke vil bo i landet her engang, men får man kald rygg, er det et dårlig tegn.

Anonymkode: d5159...22b

[Chailatte]

Vi var på 3 visninger på samme dag. Nr 1 likte vi veldig godt, men nummer 2 nesten elsket vi, og vi var ganske sikre på at vi kom til å by. Men i dét vi satte føttene våre innafor terskelen på nummer 3, var det bare "Shit. Dette er hjemmet vårt". Det kan ikke forklares en gang, vi gikk runder rundt i huset med daværende eier og jeg kikket på samboeren min, og han så på meg og vi bare visste at dette var vårt. Vi ofret beliggenheten (dvs området er dødsfint, men mindre sentralt) og har ikke angret et millisekund. Vi elsker huset vårt. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker det kommer an på hvem man er som person. Jeg har aldri kjent på noen magefølelse på noen av boligene vi har kjøpt. Det har vært et logisk valg alle gangene. Alltid trivdes. Jeg er heller ikke typen som blir stormforelsket på en 1. date, jeg trenger mer tid på meg.

Anonymkode: 3e39f...3be

[Taluno]

Jeg vurderte rasjonelt på hvilke boliger jeg ville gå på visninger på.

Når jeg kom hit, og sto utenfor tenkte jeg "her var det fint!". Når jeg kom inn døra, så tenkte jeg "her vil jeg bo!!" Og på visningen så jeg helt for meg hvordan møbler jeg ville ha, og det føltes som hjemme. 

Jeg var på flere visninger før det, og da hadde jeg aldri den samme følelsen av å komme hjem liksom.

Jeg elsker fortsatt leiligheten min, flere år senere.

[AnonymBruker]

Jeg måtte ha et sted å bo innenfor min prisklasse og hadde en liste med krav. Det var det nærmeste jeg kom, slett ikke perfekt, absolutt ikke noe drømmehjem, men ingen kan kaste meg ut herfra og ingen som bor her kaller meg stygge ting eller slår meg. 

 

Anonymkode: 587c0...147

[AnonymBruker]

Jeg har aldri opplevd å ha en sterk magefølelse for noe.

Men sist jeg kjøpte leilighet fikk jeg følelsen "her kan jeg bo" og den hadde jeg ikke hatt på noen av de andre visningene i den perioden. Itillegg satte jeg en max grense for hva jeg synes den var verdt. Jeg vant budrunden, og vi var langt unna min max grense.

Bor vel og merke i ett område der boligene går over prisantydning.

Anonymkode: fe001...c84

[AnonymBruker]

Jeg har fått sånn følelse i to hus jeg har vært på visning i.
Første huset så fikk jeg en følelse av p være hjemme i det jeg trødde innenfor døra. Elsket alt ved det. Selger hadde omtrent samme stil som meg i interiøret så kunne virkelig se for meg å bo der. Tapte budrunden. 

Andre huset tapte vi også budrunden på. Følte det var perfekt på alle måter, beliggenhet, størrelse både ute og inne, nabolag osv. gav ikke den hjem-følelsen første huset gav, men jeg kunne tikke av alle punktene på lista vår. 
 

det huset vi endte opp med å kjøpe (bor på bygd med lite hus på markedet) var det ingrn wow-følelse på. Men det var et hus som vi godt klarte å se at vi kunne lage til et perfekt hjem for oss. Wow-følelsen må vi lage selv. Har bodd i huset 1 år nå, og føler nå at vi kjenner huset godt nok til å begynne å endre til våre behov. Det var mye dårligere standard på dette enn de to første.
 

når jeg ser tilbake på de to andre husene er jeg kjempeglad for det vi endte opp med. Vet ikke hva som gjorde at jeg fikk den følelsen av disse husene for ser i etterkant at det er mange negative ting med dem som hadde vært vanskelig p gjøre noe med.

Anonymkode: 0e4c4...0c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.2.2023 den 20.12):

Jeg viste at "her skal jeg bo" før jeg gikk inn døren på første visning. Følelsen var så sterkt at jeg sjekket så vidt ut boligen på visning. Gikk bare å sa "dette er mitt hjem, her skal jeg bo" og planla budrunde og alt fra det sekundet jeg satt en fot inn i boligen. 

Fikk også en motsatt fornemmelse på alle de andre visningene. En rar følelse inni meg at her skal jeg ikke bo, jeg vil aldri bo her, får ikke til å se for meg selv bo der osv. Nabolaget føles fremmed og feil. Var ikke nødvendigvis noe galt med boligene heller, var bare en følelse.  

Denne følelsen jeg fikk, vil jeg si er sterkere enn magefølelse. Har hatt det flere ganger i livet og det har alltid stemt. Føles det feil, så vil du aldri trives, samme pokker hva du gjør med boligen. 
 

Anonymkode: cd2cb...1c6

Samme her! Jeg var på flere visninger i fjor som var bra boliger på papiret, også bra beliggenhet. Men jeg følte bare motstand og uro, og endte aldri opp med å by.
Så kom det en bolig som overhodet ikke var et godt kjøp, men jeg bare visste innen 1 minutt at jeg skulle bo her. Og sånn ble det  

Anonymkode: 5faf3...052

[Trolltunge]

Jeg har bestandig vært kvalm og forferdelig usikker på å ha tatt rett valg når jeg har kjøpt bolig. Tror ikke jeg er i stand til å glede meg over ny bolig rett etter et kjøp. Da er det mer "Hva i h... har jeg nå gjort?" Så går det seg til.