Reaksjon på at far jobber borte

[AnonymBruker]

Hvordan har deres barn reagert (eller ikke) på at far eller mor i perioder er mye borte?

Vi har en straks 2-åring, far jobber offshore og er vanligvis borte i 2 uker. Forrige tur hoppet han over, så for barnet er det lenge siden han var borte sist. Han er ute nå og de siste dagene har det vært så vanskelig å levere i barnehagen. Lurer på om det er på grunn av at far er borte. Barnet snakker litt om pappa, men har ikke språk nok til å fortelle hva hun tenker på. Trives vanligvis godt i barnehagen og jeg regner med at gråten går fort over etter at jeg har gått, men det er jo en veldig lei start på dagen 

Anonymkode: 23c71...681

[AnonymBruker]

Her har guttungen også reagert «likt» i perioder pappaen har jobbet mye, og stadig vanskeligere jo lenger perioden har vært. Trives godt i bhg, men ved levering har det vært vanskeligere enn vanlig. Har ikke grått, men jeg må følge helt inn til der de andre er, og gjerne bli litt før jeg får lov til å gå.. 

Anonymkode: 31322...5db

[hjärterdam]

Våre er litt eldre. Vi (Jeg) merker det mest på kveldene, at det er lenge siden de så pappa, lenge til han kommer hjem osv. 

Noe som har hjulpet oss mye er nedtellinger, altså avkrysingslister, det at de voksne på skolen vet om at pappa er borte og kan holde et ekstra lite øye med, og at jeg som er hjemme får god beskjed om det hvis det er reaksjoner. Hvis barnet er veldig lei seg ved levering i bhg ville jeg bedt om å få en oppdatering på hvordan det går utover etter at jeg dro derfra. 

[AnonymBruker]

Pappa jobbet mye borte da vi barna var små. Brødrene mine var litt nedfor når han dro og når han ringte, men det gikk fort over. Jeg var mye engstelig når han var borte og rett etter han kom hjem. Søsteren min var mye sint på alle når han var borte og bare på han når han var hjemme. Men vi reagerte alle sammen mer de gangene vi visste når han kom hjem igjen enn når vi ikke visste det. 

Hendte stadig at han egentlig hadde vært hjemom mellom hver gang vi så han, men kom da hjem midt på natta, pakket om, sov i et par timer og dro videre før vi våknet. Han var jo da dum nok til å si at "jeg kommer hjem på tirsdag", men for oss kom han ikke hjem før på fredag fordi vi sov når han var hjemom. Vi stolte ikke helt på at han faktisk ville komme hjem igjen hvis vi visste når, men når vi ikke visste noe var det liksom greit fordi han kom til å komme en eller annen gang, på en måte.

Anonymkode: 8d002...714

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvordan har deres barn reagert (eller ikke) på at far eller mor i perioder er mye borte?

Vi har en straks 2-åring, far jobber offshore og er vanligvis borte i 2 uker. Forrige tur hoppet han over, så for barnet er det lenge siden han var borte sist. Han er ute nå og de siste dagene har det vært så vanskelig å levere i barnehagen. Lurer på om det er på grunn av at far er borte. Barnet snakker litt om pappa, men har ikke språk nok til å fortelle hva hun tenker på. Trives vanligvis godt i barnehagen og jeg regner med at gråten går fort over etter at jeg har gått, men det er jo en veldig lei start på dagen 

Anonymkode: 23c71...681

Min treåring reagerer på å bli mer klengete på meg, og da hun var yngre var det mer sutring i tillegg. Nå sier hun at hun savner pappa, kan våkne på natt og begynne å gråte grunnet savn, og søker mye kontakt med meg. Faren jobber 2-4 rotasjon, ofte overtid.

Jeg nevner i bhg når han drar, så de ansatte er obs på det om hun virker lei seg. Men det går stort sett fint. FaceTime daglig hjelper.

Anonymkode: 0a868...896

[AnonymBruker]

Hos oss har vi først og fremst merket det ved at barna kan være avvisende overfor faren når han har reist ut eller nettopp kommet hjem. De er 3 og 4 nå, og for fireåringens del har det endret seg. Hun sier ofte at hun savner pappa og gleder seg til han kommer hjem. Tidligere har de begge heller sagt at de ikke savner pappa, men bare liker mamma, ikke villet snakke med ham på facetime og bare villet til meg når han nettopp har kommet hjem. Barnehagen sier at de ikke merker noen forskjell, men barna har lengre dager der når far er offshore, og blir mer slitne. Det er tydelig på ettermiddagtid.  

Anonymkode: 2854c...8b8

[AnonymBruker]

Det er jo ikke naturlig at foreldre er borte fra barna i 2 uker. Så klart reagerer barnet. Selv hadde jeg ikke klart å være borte fra barnet mer enn 4-5 dager max før jeg hadde følt en ekstrem trang til å møte barnet. Dette skjer kun når jeg må jobbe og barnet er hos mor.

Anonymkode: 2d298...101

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hvordan har deres barn reagert (eller ikke) på at far eller mor i perioder er mye borte?

Vi har en straks 2-åring, far jobber offshore og er vanligvis borte i 2 uker. Forrige tur hoppet han over, så for barnet er det lenge siden han var borte sist. Han er ute nå og de siste dagene har det vært så vanskelig å levere i barnehagen. Lurer på om det er på grunn av at far er borte. Barnet snakker litt om pappa, men har ikke språk nok til å fortelle hva hun tenker på. Trives vanligvis godt i barnehagen og jeg regner med at gråten går fort over etter at jeg har gått, men det er jo en veldig lei start på dagen 

Anonymkode: 23c71...681

Min mann har jobbet borte fra barna var små. Borte fra mand til Tors hver uke. De er vant til det. 

Anonymkode: 08251...510

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hvordan har deres barn reagert (eller ikke) på at far eller mor i perioder er mye borte?

Vi har en straks 2-åring, far jobber offshore og er vanligvis borte i 2 uker. Forrige tur hoppet han over, så for barnet er det lenge siden han var borte sist. Han er ute nå og de siste dagene har det vært så vanskelig å levere i barnehagen. Lurer på om det er på grunn av at far er borte. Barnet snakker litt om pappa, men har ikke språk nok til å fortelle hva hun tenker på. Trives vanligvis godt i barnehagen og jeg regner med at gråten går fort over etter at jeg har gått, men det er jo en veldig lei start på dagen 

Anonymkode: 23c71...681

De blir vant til det, men viktig at du ikke hyper det opp. På det korteste var min far vekke i 4mnd på det lengste 2år (sjømann)

Anonymkode: 97a55...486

[AnonymBruker]

Mannen er på sjøen å har 1 mnd på 1 mnd av. Den første uka går greit, men uke 4 er et rent mareritt for 4 åringen. 1 åringen og 9 åringen reagerer ikke.

Anonymkode: 5c69d...4ce

[AnonymBruker]

Mannen er stort sett borte 1 uke i slengen ca en gang i mnd. Det går stort sett bra, men dersom turene strekker seg til 2 uker merker jeg det veldig på treåringen(snart 4) den andre uka, da spesielt levering og henting i barnehagen blir vanskelig(lei seg ved levering, stikker av, nekter å kle på seg osv ved henting). Jeg merket det også nå sist. Da var først jeg ute og reiste ei knapp uke, så dro mannen to ganger(1uke hver gang) med en ukes mellomrom. Den siste uka merka jeg det godt på treåringen. I tillegg snakka han mye om at pappa måtte komme hjem, så det var tydelig en sammenheng der. 

Anonymkode: f65df...141

[AnonymBruker]

vi prater om det at han blir borte osv. Og har vi en bok som heter pappa jobber på platform den leste jeg hver kveld før de skulle legge seg det funket fint. Ellers kan jeg ikke huske at det var noe  problem, kansje det var ett mønster at leveringer var vanskeligere når han var på jobb men det husker jeg ikke

Anonymkode: 44c59...212

[AnonymBruker]

Her var det "ute av syne, ute av sinn".

De husket ikke at de egentlig savnet ham før han plutselig var hjemme igjen.
I følge min mor var jeg også slik.

De hadde en kort periode der de reagerte på at han dro, men det gikk fort over.

 

 

Anonymkode: 3115f...3ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Her har guttungen også reagert «likt» i perioder pappaen har jobbet mye, og stadig vanskeligere jo lenger perioden har vært. Trives godt i bhg, men ved levering har det vært vanskeligere enn vanlig. Har ikke grått, men jeg må følge helt inn til der de andre er, og gjerne bli litt før jeg får lov til å gå.. 

Anonymkode: 31322...5db

Var vanskelig også i dag, prøvde å ta meg god tid og sette i gang lek men ble gråt da jeg skulle gå likevel  😕

ts

Anonymkode: 23c71...681

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hos oss har vi først og fremst merket det ved at barna kan være avvisende overfor faren når han har reist ut eller nettopp kommet hjem. De er 3 og 4 nå, og for fireåringens del har det endret seg. Hun sier ofte at hun savner pappa og gleder seg til han kommer hjem. Tidligere har de begge heller sagt at de ikke savner pappa, men bare liker mamma, ikke villet snakke med ham på facetime og bare villet til meg når han nettopp har kommet hjem. Barnehagen sier at de ikke merker noen forskjell, men barna har lengre dager der når far er offshore, og blir mer slitne. Det er tydelig på ettermiddagtid.  

Anonymkode: 2854c...8b8

Det må være kjipt for far å oppleve. Her kan det også bli litt lenger dager enn når han er hjemme, spiller nok inn. 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det er jo ikke naturlig at foreldre er borte fra barna i 2 uker. Så klart reagerer barnet. Selv hadde jeg ikke klart å være borte fra barnet mer enn 4-5 dager max før jeg hadde følt en ekstrem trang til å møte barnet. Dette skjer kun når jeg må jobbe og barnet er hos mor.

Anonymkode: 2d298...101

Ja, det er jo kjipt til tider. Fordelen er selvsagt det motsatte, at han har mye tid når han er hjemme. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

De blir vant til det, men viktig at du ikke hyper det opp. På det korteste var min far vekke i 4mnd på det lengste 2år (sjømann)

Anonymkode: 97a55...486

Nei, jeg snakker ikke så mye om det egentlig. Men hun spør en del etter han selv.

ts

Anonymkode: 23c71...681

[AnonymBruker]

Mannen min jobbet i forsvaret og barnet reagerte på at han forsvant over perioder helt fra 1-1,5-årsalderen. Hun ble mye sårere, sintere og mye mer "trass". Det bunnet nok mye i usikkerhet. Våknet mer på nettene. Etterhvert som hun kunne uttrykke seg bedre hadde hun enormt mye sorg og savn. Hentet ofte telefonen min og gråt.

 

Når han kom hjem igjen reagerte hun ved å bli avvisende mot han og dobbelt så mye mammadalt slik at han ikke fikk sluppet til overhodet. Dette varte gjerne en drøy uke for hver gang.

 

Han begynte på utdanning da hun var 2 og fikk seg ny kontorjobb og sa opp jobben i forsvaret innen hun fylte 4 år. For vårt barn fungerte det ikke at han var så mye borte. Og ikke for meg heller forsåvidt da min mammarolle fungerte som en alenemor i praksis.

 

Han har nå vært normalt hjemme hver dag i ca 3 mnd, men hun kan fortsatt stå opp på kvelden etter hun har lagt seg for å forsikre seg om at pappaen fortsatt skal være der når hun våkner.

 

Det skal sies at de alltid har vært utrolig knyttet til hverandre fra dag 1 og han har vært en veldig tilstedeværende pappa for henne. Hun har alltid vært mer pappadalt enn mammadalt, så det underbygget nok savnet.

Anonymkode: c1214...300

[AnonymBruker]

Jeg forstår meg ikke på foreldre som har slike jobber.

Anonymkode: 1128a...227