Prinsippene sårer meg

[AnonymBruker]

Hei 
 

Jeg er i et fantastisk forhold som jeg verdsetter uendelig høyt.
 

Det som sårer meg, er hvordan hans prinsipper står sterkere enn noe annet. Han er svært prinsippfast og sensitiv på situasjoner hvor han føler jeg legger ord i munnen hans eller føringer på hva han skal si.
For eksempel: hvis jeg sier "jeg elsker deg", svarer han gjerne "i like måte" eller "og jeg deg". En gang iblandt svarer han det tilbake og da blir jeg nesten litt for lykkelig og opptatt av at han faktisk da det enn å nyte stunden vi har.

Grunnen er at han ikke vil svare det tilbake fordi han føler det er "forventet" og at det da ikke blir ektefølt. Jeg antar det er minst ett år og sikkert mer siden han sa det først av oss to. 

En annen ting er hvis det er noe jeg tenker jeg maser om eller har gjort han oppgitt over tidligere og skal si noe om det igjen. Dersom jeg innleder med "ikke bli irritert / ikke bli sint nå", så blir han forbanna fordi jeg legger føringer for hans reaksjon. Jeg opplever at det legger en skygge over det faktum at det er noe jeg syns er vanskelig å snakke om som jeg gjerne skulle ha luftet. Ender meg at jeg ikke sier noe.

Siste er at dette gjelder også for temaet å gifte seg. Da vi ble sammen, sa han til meg at han ikke hadde noe ønske om det (da det bare er en formell greie), men at dersom det betydde mye for meg, kunne han selvfølgelig gjøre det. For en stund tilbake la jeg kortene på bordet og sa at det hadde betydd så mye for meg (og barna, de spør stadig), å få være kona hans. Jeg er ikke interessert i kirkebryllup, jeg hadde ønsket at vi pyntet oss, dro på rådhuset og drakk champagne sammen etterpå 😊

Da ble han rasende og mente jeg ikke var fornøyd med det vi hadde. 

 

Jeg trenger å høre om andre har det slik at prinsipper sårer. Vil igjen poengtere at dette er verdens snilleste mann og jeg kommer aldri til å ville noe annet enn å være med han. Så er ikke interessert i råd som "gå fra han" eller lignende. 

Anonymkode: cf95c...a40

[svartkatt]

Dette høres ikke så fantastisk ut.. hva er det du verdsetter med det? Eller med han? Kanskje du bare må fokusere mer på det, også får han være som han er. 

[AnonymBruker]

Å begynne en setning med å si ikke bli irritert eller lignende er ikke bra, men når det er sagt så virker det som at dere må trene med kommunikasjon, kanskje gå til en parterapaut?

Anonymkode: 79641...7d5

[AnonymBruker]

Det der er ikke verdens snilleste mann i mine øyne. Slik du beskriver ham virker han ekstremt rigid, tar lite hensyn til dine følelser og han har et eller annet sinneproblem.

I så stor grad at jeg ikke hadde kastet bort livet mitt på å gå på nåde sammen med ham, stadig på tå-hev for å ikke trigge hans sinne.

Slik er det ikke verdt å leve.

Anbefaler deg å snakke med en terapeut om dette, for på meg virker det som om du er blitt manipulert av ham over tid og derfor ikke ser hvor ille han faktisk behandler deg.

(Og nei, det hjelper ikke at han ellers kanskje er ok.)

Anonymkode: 8cddd...2a9

[AnonymBruker]

Du får minne han på det han sa den gangen da. Og spørre hva som er så galt med å få juridiske papirer på at dere er gift.. Og feire dagen bare dere to sammen. 

Om du virkelig forventer å holde sammen så bør dere ha parterapi og lære hvordan dere skal kommunisere og han ikke minst må lære å tåle å høre hva du mener uten at du skal måtte gå rundt på tærne av frykt for at han skal bli hissig.

Han har er merkelig holdning om at han er overhodet alene i familien deres?

Anonymkode: 9edad...17e

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som at han faktisk elsker deg. Heller ikke at han er en særlig god og stabil partner som gir deg forutsigbar og trygghet, å bli sint for sånne ting har ikke noe med deg å gjøre. Han har sinne problemer og kontrollbehov, ikke gift deg med han!

Anonymkode: dc279...036

[AnonymBruker]

Jeg hørte ikke så mye om prinsipper her. Du beskriver bare en lite omtenksom mann. Tviler han egentlig har noen «intellektuell» unnskyldning i form av reelle prinsipper.

Anonymkode: d33ff...1ae