Utredning for ADHD - oppgitt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2023 den 13.51):

De fleste som ber om en utredning som voksne fugerer ikke nødvendigvis "nogenlunde greit i livet" selv om det kan se slik ut fra utsiden. Jeg har lang høyere utdanning, god jobb, dyr bolig og en herlig samboer. Sett utenifra så ser det sikkert ut som jeg fungerer nogenlunde greit. Det som ikke nødvendigvis synes er

• historikken med inkassovarsel o.l. (til tross for god økonomi)
• utdanningsløp som har blitt forsinket på grunn av glemte tidsfrister og utfordringer med innleveringer
• KAOSET hjemme når vi ikke har hatt besøk på en stund (noen ganger inviterer vi folk for å få motivasjon til å rydde)
• Stresset over å ikke kunne stole på egen hukommelse (er døra låst? har jeg med meg alt? Husket jeg å trekke ned på do? hva var det vi avtalte at jeg skulle gjøre i denne saken? HVOR er telefonen/nøklene/brevet jeg nettopp hadde i hånden/etc?)
• Alle tingene jeg på mirakuløst vis har klart å miste eller rote bort.. inkludert MØBLER.
• De utallige timene brukt på unyttig prokrastinering og den (forhåpentligvis ikke altfor) overveldende angsten som til slutt - forhåpentligvis - setter inn og fører til at viktige, men kjedelige oppgaver blir fullført
• Problemene med å sove og å klare å slappe av (jeg kunne ønske jeg klarte å se på TV!)
• Skammen når slurv og glemsel går utover andre (hvordan kan jeg GLEMME å fylle vannskålen til hunden min selv om jeg så at den var tom for to timer siden og tenkte at jeg skulle fylle den?! Hvem GJØR noe slikt???)

Anonymkode: 12641...e85

Alle disse tingene hørt veldig, veldig normalt ut. Og de typiske "tvangstankene" du skildrer er noe som rammer 99% av befolkningen og er også helt vanlig ☺️. Til og med psykologspesialisten i psykologpodden skildrer tvangshandlinger som noe hverdagslig. Jeg syntes ikke noen av disse punktene skiller seg ut idet hele tatt. 

Det jeg susser mest på her er hvor hard du er mot deg selv, når til og med vanlige ting ikke er bra nok og du skammer deg. Høres ut som noe du har tatt med fra barndommen din. Kanskje du har fått veldig lite positiv feedback som barn o.l . Noen mennesker er vimsete av natur, og du kan høres litt vimsete ut - men som slår hardt ned på seg selv. Hvorfor gjør du det? 

Anonymkode: 04c5d...124

[rampeguri]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2023 den 13.51):

De fleste som ber om en utredning som voksne fugerer ikke nødvendigvis "nogenlunde greit i livet" selv om det kan se slik ut fra utsiden. Jeg har lang høyere utdanning, god jobb, dyr bolig og en herlig samboer. Sett utenifra så ser det sikkert ut som jeg fungerer nogenlunde greit. Det som ikke nødvendigvis synes er

• historikken med inkassovarsel o.l. (til tross for god økonomi)
• utdanningsløp som har blitt forsinket på grunn av glemte tidsfrister og utfordringer med innleveringer
• KAOSET hjemme når vi ikke har hatt besøk på en stund (noen ganger inviterer vi folk for å få motivasjon til å rydde)
• Stresset over å ikke kunne stole på egen hukommelse (er døra låst? har jeg med meg alt? Husket jeg å trekke ned på do? hva var det vi avtalte at jeg skulle gjøre i denne saken? HVOR er telefonen/nøklene/brevet jeg nettopp hadde i hånden/etc?)
• Alle tingene jeg på mirakuløst vis har klart å miste eller rote bort.. inkludert MØBLER.
• De utallige timene brukt på unyttig prokrastinering og den (forhåpentligvis ikke altfor) overveldende angsten som til slutt - forhåpentligvis - setter inn og fører til at viktige, men kjedelige oppgaver blir fullført
• Problemene med å sove og å klare å slappe av (jeg kunne ønske jeg klarte å se på TV!)
• Skammen når slurv og glemsel går utover andre (hvordan kan jeg GLEMME å fylle vannskålen til hunden min selv om jeg så at den var tom for to timer siden og tenkte at jeg skulle fylle den?! Hvem GJØR noe slikt???)

Anonymkode: 12641...e85

Driver du med håndarbeid? Føler hodet mitt er mer med om jeg har hekling eller strikking i hendene...Og da jeg holdt på med kniplinger - har aldri klart å tømme hode for alt tankekjør som jeg gjorde da   Det var nok fordi jeg måtte det for å få det til og fordi jeg syns det var moro

[AnonymBruker]

On 2/7/2023 at 11:05 AM, AnonymBruker said:

Men psykolog kan jo heller ikke gi deg diagnosen? Du må be fastlegen henvise til psykiater. Det skal foretas en utredning (spørreskjema, eller intervju med utgangspunkt i skjemaet), og dette er en seanse på flere timer. Drit i den psykologen og prøv igjen! Du kan finne privat psykiater med driftsavtale og be om henvisning der, stedet for dps også. Alt er mer tungvint i det offentlige. 

Anonymkode: 012bd...e6e

Psykolog, på lik linje med psykiater, kan stille den diagnosen. Lol? 

Anonymkode: 965fd...c3e

[AnonymBruker]

Du har vel ikke adhd da. 

Anonymkode: feedc...c5b

[AnonymBruker]

ADHD er blitt en ettertraktet sekkediagnose som folk tror dem trenger.. det ødelegger livet ditt om du får behandling uten at du faktisk trenger det

Anonymkode: a3344...e1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2023 den 13.51):

De fleste som ber om en utredning som voksne fugerer ikke nødvendigvis "nogenlunde greit i livet" selv om det kan se slik ut fra utsiden. Jeg har lang høyere utdanning, god jobb, dyr bolig og en herlig samboer. Sett utenifra så ser det sikkert ut som jeg fungerer nogenlunde greit. Det som ikke nødvendigvis synes er

• historikken med inkassovarsel o.l. (til tross for god økonomi)
• utdanningsløp som har blitt forsinket på grunn av glemte tidsfrister og utfordringer med innleveringer
• KAOSET hjemme når vi ikke har hatt besøk på en stund (noen ganger inviterer vi folk for å få motivasjon til å rydde)
• Stresset over å ikke kunne stole på egen hukommelse (er døra låst? har jeg med meg alt? Husket jeg å trekke ned på do? hva var det vi avtalte at jeg skulle gjøre i denne saken? HVOR er telefonen/nøklene/brevet jeg nettopp hadde i hånden/etc?)
• Alle tingene jeg på mirakuløst vis har klart å miste eller rote bort.. inkludert MØBLER.
• De utallige timene brukt på unyttig prokrastinering og den (forhåpentligvis ikke altfor) overveldende angsten som til slutt - forhåpentligvis - setter inn og fører til at viktige, men kjedelige oppgaver blir fullført
• Problemene med å sove og å klare å slappe av (jeg kunne ønske jeg klarte å se på TV!)
• Skammen når slurv og glemsel går utover andre (hvordan kan jeg GLEMME å fylle vannskålen til hunden min selv om jeg så at den var tom for to timer siden og tenkte at jeg skulle fylle den?! Hvem GJØR noe slikt???)

Anonymkode: 12641...e85

Jeg har alt på denne lista, bortsett fra inkassovarsel og rote bort møbler. Det første kan være fordi mannen min styrer økonomien…!

Så herved har jeg også ADHD. 
Selvmedisinerer med nikotin, kaffe og cola. 
I stedet for amfetamin. 

Anonymkode: fb511...3d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.2.2023 den 20.47):

Jeg er en kvinne på 35, gift og 2 barnemor.

Har endelig fått time hos psykolog. Har vært der 3 ganger og allerede første timen ble ADHD avkreftet. Jeg fikk nesten ikke kommet til ordet noen sv gangene og nå er psykologen ferdig med meg. Årsaken til at jeg ikke har ADHD er fordi jeg gjorde det bra på skolen. 
 

Jeg er helt oppgitt og føler ikke jeg fikk sagt noe som helst. Det var bare han psykologen som snakket hele tiden. 
Jeg er ikke ute etter å få denne diagnosen på papiret, men noe er jeg sikker på at det er. Kjenner igjen de fleste punkter for ADHD. Jeg har fått prøve ADHD medisin av en kollega og jeg hadde det så godt i kroppen da. Alt tankekjør var borte, jeg følte meg som ett helt menneske. Mannen min merker enorm forskjell på meg til det bedre.

Hva skal jeg gjøre? Jeg føler meg bare avvist og har kjempet i flere år på å få innpass hos psykolog. Endelig skjedde det og Vipps var jeg ferdig.

Anonymkode: 405a7...fd7

Så du er ikke ute etter diagnosen,men piller?

Anonymkode: 668e5...c2f

[AnonymBruker]

Jeg fikk skikkelig utredning og diagnose adhd selv om jeg alltid har vært skoleflink og heller aldri har strevd sosialt. 

Det var ingen tvil om diagnosen, men så fikk jeg også grundig utredning. 

Man må ikke slite på skolen på grunn av adhd. Jeg slet egentlig ikke med det på noen måter før jeg ikke kunne være propell lenger, på grunn av helsen. Jeg har slitt meg ut, og da jeg ikke kunne ta uroen ut ved å stå på hele tiden gikk jeg fullstendig i ball innvendig. Innvendig har det alltid vært kaos, men da ble det krisekaos. 

Husker at lærerne ofte prøvde å ta meg på å ikke fulgte med, for jeg satt og dagdrømte, men jeg har så god husk at hadde jeg lest/ hørt noe kunne jeg det, og jeg hadde et kvart øre på hva de holdt på med.

Anonymkode: a96e9...489

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Alle disse tingene hørt veldig, veldig normalt ut. Og de typiske "tvangstankene" du skildrer er noe som rammer 99% av befolkningen og er også helt vanlig ☺️. Til og med psykologspesialisten i psykologpodden skildrer tvangshandlinger som noe hverdagslig. Jeg syntes ikke noen av disse punktene skiller seg ut idet hele tatt. 

Det jeg susser mest på her er hvor hard du er mot deg selv, når til og med vanlige ting ikke er bra nok og du skammer deg. Høres ut som noe du har tatt med fra barndommen din. Kanskje du har fått veldig lite positiv feedback som barn o.l . Noen mennesker er vimsete av natur, og du kan høres litt vimsete ut - men som slår hardt ned på seg selv. Hvorfor gjør du det? 

Anonymkode: 04c5d...124

Tvangstanker? Hvilke tvangstanker/handlinger? Jeg føler ikke jeg er veldig hard med meg selv heller, men det er vanskelig når kaoset mitt går ut over andre. Faktisk gikk jeg lenge og tenkte at jeg var innenfor normalen, helt til ADHD dukket opp i radaren min og jeg fikk øynene opp for hvor enormt mye mer kaotisk, distre og impulsiv jeg er sammenlignet med de rundt meg - til tross for at jeg har ganske mange systemer og rutiner nettopp for å håndtere disse tingene. Og at det kanskje gikk mer ut over andre enn jeg var klar over, for eksempel mtp følelsesregulering.

Punktene listet opp er jo bare en bit av bildet, men poenget er jo at det er "vimsete" i en litt mer alvorlig skala. Ja, alle har kanskje opplevd å få inkasso-varsel. Men hvor ofte, særlig når man har midlene til å betale? Og alle kan miste eller glemme igjen ting, men hvor ofte? Hvor mange ganger i året er det vanlig å rote bort bilen, husnøklene, bagen/veska? Og hvor hardt er det vanlig å kjempe for å ikke glemme/miste ting, og samtidig mislykkes? Hvor store deler av dagen brukes på å prøve å komme igang på jobb? Eller sette igang med å lage middag/gjøre husarbeid/svare på en melding? Hvor stor andel av kreftene bruker man på å få det til å bare se "normalt rotete" ut hjemme?

Alle kan være nedfor i blandt, men det er jo en gradient fra "ånei, jeg så noe trist på TV og fikk nesten tårer i øynene" til "depresjonen min er så mørk og livet mitt er helt meningsløst og jeg vil avslutte alt". Det er også en gradient fra "litt vimsete" til funksjonsnedsettelse og ADHD-diagnose.

Anonymkode: 12641...e85

[_popcorn_]

Ryddet for brukerangrep. 

_popcorn_, adm

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg fikk skikkelig utredning og diagnose adhd selv om jeg alltid har vært skoleflink og heller aldri har strevd sosialt. 

Det var ingen tvil om diagnosen, men så fikk jeg også grundig utredning. 

Man må ikke slite på skolen på grunn av adhd. Jeg slet egentlig ikke med det på noen måter før jeg ikke kunne være propell lenger, på grunn av helsen. Jeg har slitt meg ut, og da jeg ikke kunne ta uroen ut ved å stå på hele tiden gikk jeg fullstendig i ball innvendig. Innvendig har det alltid vært kaos, men da ble det krisekaos. 

Husker at lærerne ofte prøvde å ta meg på å ikke fulgte med, for jeg satt og dagdrømte, men jeg har så god husk at hadde jeg lest/ hørt noe kunne jeg det, og jeg hadde et kvart øre på hva de holdt på med.

Anonymkode: a96e9...489

Det fikk ikke jeg kun 1 dag på skolen siden det var arvelig ble tatt for gitt. 

Anonymkode: b1ff2...a7d

[AnonymBruker]

On 2/13/2023 at 10:18 PM, AnonymBruker said:

Jeg har alt på denne lista, bortsett fra inkassovarsel og rote bort møbler. Det første kan være fordi mannen min styrer økonomien…!

Så herved har jeg også ADHD. 
Selvmedisinerer med nikotin, kaffe og cola. 
I stedet for amfetamin. 

Anonymkode: fb511...3d8

Jeg har mer enn det som er på listen, og personlig ønsket jeg ikke en diagnose bare fordi jeg var lei av å rote bort møbler og ting. Jeg ønsket en diagnose og hjelp fordi jeg etter fem år i arbeidslivet var redd for å falle utenfor og bli ufør. Så dårlig fungerte jeg i jobb. Til tross for at jeg drikker enorme mengder kaffe! Og til tross for å ha fullført en utdannelse med gode karakterer. Jeg synes det er interessant at du ser ut til å tro at ADHD-medisiner (som har en viss mengde bivirkninger, men ansees å være såpass trygge og veldokumenterte at de er godkjent til bruk på barn) er bedre enn å selvmedisinere med nikotin... Det kan se ut som du har noen fordommer å rydde opp i.

Man kan for øvrig godt være skeptisk til ADHD-medisinering - jeg liker selv ikke å ta for mye smertestillende for hodepine, så jeg har mer enn nok med å feie for egen dobbeltmoraldør. Det betyr allikevel ikke at diagnosen er reell. Folk med ADHD lever i sitt 8-13 år kortere enn nevrotypiske. Det er mange år å gå glipp av. Ved diagnostisering så kan man korte inn de årene noe. Folk med ADHD er med utsatt for rusmisbruk og å havne i fengsel - særlig hvis man går udiagnostisert. Jeg skulle ønske at alle de som var så skeptiske til oss som lenge gikk og tvilte før vi endelig oppsøkte utredning og hjelp, at dere virkelig satt dere inn i hva ADHD faktisk er og innebærer før dere kom med forenklinger og dømmende kommentarer som det der.

Anonymkode: 12641...e85

[AnonymBruker]

Jeg er under utredning selv og så redd for å ikke få diagnosen. Da det ble mistanke om det, og jeg begynte å lese om det, var det så mange brikker som falt på plass! Jeg føler det hadde hjulpet å bare få en forklaring på hvorfor jeg er så "håpløs" som jeg er. Kjemper på alle områder i livet, selv om jeg utenfra ser vellykket ut så koster det meg utrolig mye å holde alt sydd sammen så det ikke rakner i sømmene. Brannslukking konstant, i økonomien, på jobb, hjemme, i relasjoner, osv. Jeg er verken dum eller lat, alt er bare så vanskelig 🙈 Gjentakende depresjoner og utbrenthet, konstant uro i hodet, søvnvansker, slurvefeil, konsentrasjonsvansker, osv osv. Lang liste 😅 

Håper du kan få hjelp fra det private i stedet? 

Anonymkode: a2093...491

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.2.2023 den 21.01):

Jeg er høyt fagutdannet på dette området selv, og nei det er ikke mitt tilfelle.. Som jeg skrev litt om så angår mine problemer/vansker mye med komplekse og omfattende ting utover språk, det er konsentrasjonsvansker ift så og si alle situasjoner. Det du henviser til går spesifikt på språkvansker. 

Anonymkode: cf1c0...d23

Ja traumer ol kan bli forvekslet med add osv.

Selv har jeg litt begge deler. Derfor er min add blitt oversett. For jeg har ganske bra kontroll på traumene nå, men kjenner meg sykt godt igjen i add. Dessuten fikk barnet mitt det også. Og et sted kommer det jo fra. Jeg tenker hele familien min jeg vokste opp med har udiagnosisert adhd, som har ført til mange av mine traumer. 

Anonymkode: 5bb63...d0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.2.2023 den 22.14):

ADHD er blitt en ettertraktet sekkediagnose som folk tror dem trenger.. det ødelegger livet ditt om du får behandling uten at du faktisk trenger det

Anonymkode: a3344...e1a

Høres ut som du ikke har det så greit! Håper du får god hjelp uten diagnose eller ei! 

Anonymkode: a9005...f42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.2.2023 den 21.31):

DPS skal behandle moderat til alvorlig psykisk sykdom. Hvis det ikke er et betydelig funksjonsfall knyttet til ADHDen er det ikke grunnlag for at det er noe som skal belaste spesialisthelsetjenesten, og noe som må tas privat. For å få ADHD-diagnose må det ha vært et livslangt mønster der som har vært synlig fra barneskolealder, det er gjerne ikke forenelig med god funksjon i skolen. Det skal også være funksjonsfall på flere livsområder, og om det ikke er indikert skal det ikke så mye til før konklusjonen er klar, som det virker å ha blitt vurdert i ditt tilfelle. Dersom du er uenig kan det jo alltids gjøres privat, erfaringsmessig er de rausere med diagnosen også (som jo egentlig ikke er en god ting, men om man vil ha diagnosen så kjør på).  

Anonymkode: 0405c...258

Jeg gjorde det bra på skolen selv om jeg har ADHD.  Tror man må huske på at man kan sløse bort enormt med tid og likevel får toppkarakterer.  Hvert år leser man artikler i aviser om barn som flyttet til Norge for 5 år siden og fikk 6er i alle fag. Da burde det ikke overraske at noen som har bodd i hele landet kan klare å greie karakterer.  

Tror det også er en av grunnene til at mange av oss med ADHD går på en smell når vi begynner å studere. Går man på et seriøst studium så kan man ikke lenger bare surfe gjennom med minimalt innsats. Da merker man hvem som er i stand til å jobbe disiplinert med fagene og de som kun fikk gode karakterer på skolen fordi det er svært lavt progresjonsnivå på skolen fordi de forsøker å få absolutt alle elevene til å klare skolen. 

Vet noen sliter så tungt at de ikke klarer skolen. Men jeg klarte å komme meg gjennom skolen med gode karakterer og uten å klare å studere og uten å klare å holde på en jobb. Man kan sikkert si "om du ikke klarer å studere så ikke studer" og jeg ville sagt jeg er enig. Men det kan ikke være sånn at jeg skal bli varig utenfor arbeidslivet fordi noen psykologer ikke har lyst til å gi ADHD medisiner til en som klarte meg greit på barneskolen.

Er forresten selv enig i at mange tror de har ADHD selv om de kun har de samme plagene alle har. At man synes det er et ork å rydde hjemmet betyr ikke at man har ADHD. Samme med at man ikke klarer å lese alle bøkene man skulle ønske at man hadde lest. 

Men man kan slite med å holde på jobber og man kan slite med å klare foreldrerollen selv om man klarte seg greit på grunnskolen. Det stilles enormt mye høyere krav til en voksen enn et barn. Og det er alvorlig om man ikke klarer å holde på en jobb eller om man ikke klarer foreldrerollen.

Jeg tar som sagt ikke ADHD-medisin for å bli en superkvinne som klarer alt jeg ønsker. Jeg tar ADHD-medisin fordi jeg trenger det for å klare å jobbe. 

Anonymkode: 4878d...b12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.2.2023 den 22.18):

Jeg har alt på denne lista, bortsett fra inkassovarsel og rote bort møbler. Det første kan være fordi mannen min styrer økonomien…!

Så herved har jeg også ADHD. 
Selvmedisinerer med nikotin, kaffe og cola. 
I stedet for amfetamin. 

Anonymkode: fb511...3d8

Kjenner meg igjen og jeg har inkassovarsel i tillegg. Tror ikke inkassovarsel er så unormalt. Det sendes ut langt flere inkassovarsler hvert år enn det er innbyggere i landet. Tror man må huske på at det er forskjell på å få inkassovarsel og at man har null kontroll over økonomien. Selvsagt burde man unngå inkassovarsel. Men de som virkelig sliter med økonomien er de som ikke klarer å skjerpe seg selv etter de har fått inkassovarsel. 

Om du må betale tilbake hele lånet til Lånekassen/banken fordi du ikke betaler avdragene så har man selvsagt et enormt problem. Samme om man klarer å få en forbruksgjeld som blir uhåndterlig. 

 

Anonymkode: 818b7...22f

[Miaiai]

AnonymBruker skrev (På 6.2.2023 den 20.47):

Jeg er en kvinne på 35, gift og 2 barnemor.

Har endelig fått time hos psykolog. Har vært der 3 ganger og allerede første timen ble ADHD avkreftet. Jeg fikk nesten ikke kommet til ordet noen sv gangene og nå er psykologen ferdig med meg. Årsaken til at jeg ikke har ADHD er fordi jeg gjorde det bra på skolen. 
 

Jeg er helt oppgitt og føler ikke jeg fikk sagt noe som helst. Det var bare han psykologen som snakket hele tiden. 
Jeg er ikke ute etter å få denne diagnosen på papiret, men noe er jeg sikker på at det er. Kjenner igjen de fleste punkter for ADHD. Jeg har fått prøve ADHD medisin av en kollega og jeg hadde det så godt i kroppen da. Alt tankekjør var borte, jeg følte meg som ett helt menneske. Mannen min merker enorm forskjell på meg til det bedre.

Hva skal jeg gjøre? Jeg føler meg bare avvist og har kjempet i flere år på å få innpass hos psykolog. Endelig skjedde det og Vipps var jeg ferdig.

Anonymkode: 405a7...fd7

Du klager denne behandler inn, måten det ble gjort på er helt feil. Ikke alle med adhd sliter på skolen. Men det skal gå utover noe i livet ditt, såpass at du har vanskelig og fungere i hverdagen og det preger deg. Men i det minste skal man ha en skikkelig utredning. Ser du får mye stygge kommentarer men det skal du ikke bry deg om. Det går an og utrede seg privat så anbefaler det