Utredning for ADHD - oppgitt

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Men hvis dere har fullført studier og fungerer nogenlunde greit i live, hvorfor skal dere på død og liv få adhddiagnose da? ALLE føler seg bedre til sinns med litt amfetamin i blodet, alle blir mer konsentrerte og får en følelse av eufori… men medisinene som bivirkninger som håravfall og mindre sexlyst også for ikke å snakke om stor sjanse for å få hjerte og karsykdommer.. og fortidlig aldring og rynker.. tenk etter om det er verdt det

Anonymkode: 61463...3d6

De fleste som ber om en utredning som voksne fugerer ikke nødvendigvis "nogenlunde greit i livet" selv om det kan se slik ut fra utsiden. Jeg har lang høyere utdanning, god jobb, dyr bolig og en herlig samboer. Sett utenifra så ser det sikkert ut som jeg fungerer nogenlunde greit. Det som ikke nødvendigvis synes er

• historikken med inkassovarsel o.l. (til tross for god økonomi)
• utdanningsløp som har blitt forsinket på grunn av glemte tidsfrister og utfordringer med innleveringer
• KAOSET hjemme når vi ikke har hatt besøk på en stund (noen ganger inviterer vi folk for å få motivasjon til å rydde)
• Stresset over å ikke kunne stole på egen hukommelse (er døra låst? har jeg med meg alt? Husket jeg å trekke ned på do? hva var det vi avtalte at jeg skulle gjøre i denne saken? HVOR er telefonen/nøklene/brevet jeg nettopp hadde i hånden/etc?)
• Alle tingene jeg på mirakuløst vis har klart å miste eller rote bort.. inkludert MØBLER.
• De utallige timene brukt på unyttig prokrastinering og den (forhåpentligvis ikke altfor) overveldende angsten som til slutt - forhåpentligvis - setter inn og fører til at viktige, men kjedelige oppgaver blir fullført
• Problemene med å sove og å klare å slappe av (jeg kunne ønske jeg klarte å se på TV!)
• Skammen når slurv og glemsel går utover andre (hvordan kan jeg GLEMME å fylle vannskålen til hunden min selv om jeg så at den var tom for to timer siden og tenkte at jeg skulle fylle den?! Hvem GJØR noe slikt???)

Anonymkode: 12641...e85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

De fleste som ber om en utredning som voksne fugerer ikke nødvendigvis "nogenlunde greit i livet" selv om det kan se slik ut fra utsiden. Jeg har lang høyere utdanning, god jobb, dyr bolig og en herlig samboer. Sett utenifra så ser det sikkert ut som jeg fungerer nogenlunde greit. Det som ikke nødvendigvis synes er

• historikken med inkassovarsel o.l. (til tross for god økonomi)
• utdanningsløp som har blitt forsinket på grunn av glemte tidsfrister og utfordringer med innleveringer
• KAOSET hjemme når vi ikke har hatt besøk på en stund (noen ganger inviterer vi folk for å få motivasjon til å rydde)
• Stresset over å ikke kunne stole på egen hukommelse (er døra låst? har jeg med meg alt? Husket jeg å trekke ned på do? hva var det vi avtalte at jeg skulle gjøre i denne saken? HVOR er telefonen/nøklene/brevet jeg nettopp hadde i hånden/etc?)
• Alle tingene jeg på mirakuløst vis har klart å miste eller rote bort.. inkludert MØBLER.
• De utallige timene brukt på unyttig prokrastinering og den (forhåpentligvis ikke altfor) overveldende angsten som til slutt - forhåpentligvis - setter inn og fører til at viktige, men kjedelige oppgaver blir fullført
• Problemene med å sove og å klare å slappe av (jeg kunne ønske jeg klarte å se på TV!)
• Skammen når slurv og glemsel går utover andre (hvordan kan jeg GLEMME å fylle vannskålen til hunden min selv om jeg så at den var tom for to timer siden og tenkte at jeg skulle fylle den?! Hvem GJØR noe slikt???)

Anonymkode: 12641...e85

Tør å påstå at alt dette er normalt! 

Anonymkode: e53d4...042

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Tør å påstå at alt dette er normalt! 

Anonymkode: e53d4...042

De fleste klarer da å se på TV, og jeg vet ikke om så veldig mange som glemmer igjen møbler støtt og stadig. Det er også forskjell på å være litt glemsk og distré, og å være det i så stor grad at det hemmer livet signifikant. Hvis du tror dette er normalt, så kanskje du skulle vurdere å be om en utredning selv?

Anonymkode: 12641...e85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tør å påstå at alt dette er normalt! 

Anonymkode: e53d4...042

Ja, det er veldig normalt… hvis man har ADHD.

Anonymkode: 97394...0a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, det er veldig normalt… hvis man har ADHD.

Anonymkode: 97394...0a7

Feil. Det er det du tror selv. Faktum er at mange av de tingene som er listet opp er vanlige ting som skjer mange, ikke alle. Noen er ganske enkelt mer eller mindre konsentrert eller organisert. Tror bare at enkelte har vansker med å akseptere det og dermed leter etter sykdomsforklaringer. Det er jo sånn dette helsefokuserte samfunnet er blitt. Diagnose eller ei: du må jo uansett selv jobbe med egne problemer, så skjønner egentlig ikke dette behovet for å få et slags godkjent-stempel fra en eller annen utredning. Kanskje du rett og slett bare har dårlig hukommelse? 

Anonymkode: e53d4...042

[AnonymBruker]

Jeg gikk rett til privat psykiater. 

Jeg bruker ikke medisin. Jeg klarer meg fint og vil ikke ta medisiner med så mange alvorlige bivirkninger. 

Jeg er litt enig med hen som postet før meg, alle føler seg bedre på amfetamin. Men hvilke vurderinger andre tar er ikke min sak. Kanskje de bare må for å fungere. 

Å få en diagnose er bra. Da får en riktig behandling om det skulle være noe. Og 700 skattefrie kroner på konto hver måned er heller ikke dumt. 

Anonymkode: 4f893...42c

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Feil. Det er det du tror selv. Faktum er at mange av de tingene som er listet opp er vanlige ting som skjer mange, ikke alle. Noen er ganske enkelt mer eller mindre konsentrert eller organisert. Tror bare at enkelte har vansker med å akseptere det og dermed leter etter sykdomsforklaringer. Det er jo sånn dette helsefokuserte samfunnet er blitt. Diagnose eller ei: du må jo uansett selv jobbe med egne problemer, så skjønner egentlig ikke dette behovet for å få et slags godkjent-stempel fra en eller annen utredning. Kanskje du rett og slett bare har dårlig hukommelse? 

Anonymkode: e53d4...042

Slutt å lek forumlege om ting du ikke forstår deg på. 

Anonymkode: 4f893...42c

[AnonymBruker]

Man får ikke sette diagnoser på folk med mindre de har funksjonssvikt på minst to større arena i livet (sosialt, jobb, skole, egenomsorg osv.) Har du ikke funksjonssvikt så er du ikke syk. Du ligger sikkert veldig nært en adhd, men du er innenfor normalvariasjonen. De aller fleste føler seg bedre av ritalin, da det er ikke uten grunn at det er populært i eksamenstiden på universitetene.

Anonymkode: be0bf...9b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Slutt å lek forumlege om ting du ikke forstår deg på. 

Anonymkode: 4f893...42c

Ha ha ha, du skulle bare visst

Anonymkode: e53d4...042

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Feil. Det er det du tror selv. Faktum er at mange av de tingene som er listet opp er vanlige ting som skjer mange, ikke alle. Noen er ganske enkelt mer eller mindre konsentrert eller organisert. Tror bare at enkelte har vansker med å akseptere det og dermed leter etter sykdomsforklaringer. Det er jo sånn dette helsefokuserte samfunnet er blitt. Diagnose eller ei: du må jo uansett selv jobbe med egne problemer, så skjønner egentlig ikke dette behovet for å få et slags godkjent-stempel fra en eller annen utredning. Kanskje du rett og slett bare har dårlig hukommelse? 

Anonymkode: e53d4...042

Poenget er jo at når listen over den type ting blir overveldende, og det begynner å påvirke prestasjon på jobb og skole eller i relasjoner i en alvorlig grad, så er det noe annet enn å være "litt mindre konsentrert eller organisert". Det blir litt som å si til en som er dypt deprimert at alle blir litt nedstemt i blant. Eller hva med en kreftsyk som plages av nedsatt apetitt - det finnes jo mange som ikke er sultne til frokost, ikke sant?

Anonymkode: 12641...e85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Man får ikke sette diagnoser på folk med mindre de har funksjonssvikt på minst to større arena i livet (sosialt, jobb, skole, egenomsorg osv.) Har du ikke funksjonssvikt så er du ikke syk. Du ligger sikkert veldig nært en adhd, men du er innenfor normalvariasjonen. De aller fleste føler seg bedre av ritalin, da det er ikke uten grunn at det er populært i eksamenstiden på universitetene.

Anonymkode: be0bf...9b4

Eksen min fikk diagnosen uten noen funksjonssvikt? I 2021.

Anonymkode: a2093...491

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2023 den 13.51):

De fleste som ber om en utredning som voksne fugerer ikke nødvendigvis "nogenlunde greit i livet" selv om det kan se slik ut fra utsiden. Jeg har lang høyere utdanning, god jobb, dyr bolig og en herlig samboer. Sett utenifra så ser det sikkert ut som jeg fungerer nogenlunde greit. Det som ikke nødvendigvis synes er

• historikken med inkassovarsel o.l. (til tross for god økonomi)
• utdanningsløp som har blitt forsinket på grunn av glemte tidsfrister og utfordringer med innleveringer
• KAOSET hjemme når vi ikke har hatt besøk på en stund (noen ganger inviterer vi folk for å få motivasjon til å rydde)
• Stresset over å ikke kunne stole på egen hukommelse (er døra låst? har jeg med meg alt? Husket jeg å trekke ned på do? hva var det vi avtalte at jeg skulle gjøre i denne saken? HVOR er telefonen/nøklene/brevet jeg nettopp hadde i hånden/etc?)
• Alle tingene jeg på mirakuløst vis har klart å miste eller rote bort.. inkludert MØBLER.
• De utallige timene brukt på unyttig prokrastinering og den (forhåpentligvis ikke altfor) overveldende angsten som til slutt - forhåpentligvis - setter inn og fører til at viktige, men kjedelige oppgaver blir fullført
• Problemene med å sove og å klare å slappe av (jeg kunne ønske jeg klarte å se på TV!)
• Skammen når slurv og glemsel går utover andre (hvordan kan jeg GLEMME å fylle vannskålen til hunden min selv om jeg så at den var tom for to timer siden og tenkte at jeg skulle fylle den?! Hvem GJØR noe slikt???)

Anonymkode: 12641...e85

Beste oppsummering av adhd jeg har sett 😊

Anonymkode: 301d4...591

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.2.2023 den 20.47):

Årsaken til at jeg ikke har ADHD er fordi jeg gjorde det bra på skolen. 

Men er du sikker på at du gjorde det bra på skolen? Hva med leksene på kvelden? Hva med det som du syntes var kjedelig ? 

Kansje du skulle svart annerledes her, da de med ADHD gjerne sliter på skolen i noen fag. Jeg hadde toppkarakterer i fag som interesserte meg, men under gjennomsnittet ellers. Fikk add i en alder av 40. Slet skikkelig med å konsentrere meg etter at jeg tok ny utdanning som var mer krevende enn min forrige. 

Anonymkode: 11a26...d98

[kyra123]

AnonymBruker skrev (På 6.2.2023 den 20.47):

Jeg er en kvinne på 35, gift og 2 barnemor.

Har endelig fått time hos psykolog. Har vært der 3 ganger og allerede første timen ble ADHD avkreftet. Jeg fikk nesten ikke kommet til ordet noen sv gangene og nå er psykologen ferdig med meg. Årsaken til at jeg ikke har ADHD er fordi jeg gjorde det bra på skolen. 
 

Jeg er helt oppgitt og føler ikke jeg fikk sagt noe som helst. Det var bare han psykologen som snakket hele tiden. 
Jeg er ikke ute etter å få denne diagnosen på papiret, men noe er jeg sikker på at det er. Kjenner igjen de fleste punkter for ADHD. Jeg har fått prøve ADHD medisin av en kollega og jeg hadde det så godt i kroppen da. Alt tankekjør var borte, jeg følte meg som ett helt menneske. Mannen min merker enorm forskjell på meg til det bedre.

Hva skal jeg gjøre? Jeg føler meg bare avvist og har kjempet i flere år på å få innpass hos psykolog. Endelig skjedde det og Vipps var jeg ferdig.

Anonymkode: 405a7...fd7

Hvilken by er du i? Spørr fordi jeg har litt samme utgangspunkt som deg (smart, god jobb)...men mange av symptomene du nevner og komplett kaos på innsiden.. flere runder med depresjon/utbrenthet. Men helt motsatt møte med diagnosering (og kan kanskje tipse deg om klinikk om vi er i samme område)

Tanken på adhd hadde aldri slått meg, og når jeg igjen endte opp hos psykolog (nr..6 i livet?) så var det for å arbeide med depresjon og perfeksjonisme o.l. Men psykologen min sa etter 1 time at han ville sende meg på utredning for adhd. Jeg trodde det hadde klikka for han (for jeg er jo best av alle i verden til å konsentrere meg! Fortrengte det at det bare ikke er så ofte jeg klarer det). Men sa ja til utredning fordi det kunne jo være greit å få det avkreftet. Etter 1 time med psykiater sa hun at hun mente jeg hadde adhd, selv om jeg selv mente jeg ikke hadde det og jeg ikke oppfylte kriteriene. Hun ba meg lese meg opp på adhd og kvinner, og atypisk adhd...og da fikk jeg en liten realitycheck.

Mitt ubevisste sjakktrekk var å velge å bli henvist til en psykolog som var 1) Veldig erfaren og faglig oppdatert (driver fortsatt forskning), og 2) Var del av en klinikk som har både psykologer og psykiatere. Sistnevnte gjorde at psykologen min både holder seg oppdatert på fysiske sykdommer som adhd og ikke er negativ til medisiner (når det er nødvendig). OG det gjorde at det gikk det mindre enn 2mnd fra han anbefalte utredning til jeg kom inn hos psykiater kollegaen hans, selv om ventetiden egentlig er flere år (og det selv om dps mente jeg ikke var syk nok til behandling hos dem..).

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det godt i skolen. Slet mest med "pugge-fag" der man skulle huska navn, land, årstall og diverse som jeg ikke hadde mye interesse for. Berget karakteren på de kapitlene der temaet fascinerte meg og jeg kunne utbrodere vidt på prøver. Gjorde det ellers godt i fag der jeg kunne seile på ferdigheter i stedet for å huske ymse fakta.

Men, til tross for at jeg klarte meg godt i skolen og fikk tatt høyere utdanning, så var det en del mangler som jeg brukte mye energi på å kompensere for både i skole, jobb og privat. For min del kom  jeg til et punkt der jeg ikke klarte å plastre sammen funksjonsevnen lenger. Det var først da jeg ba om utredning, og i årene etter at jeg fikk diagnosen har mange brikker fra oppveksten falt på plass. Jeg fikk også tatt et oppgjør med et fastgrodd dårlig selvbilde basert på troen om at jeg bare var for lat/håpløs/dum osv. 

Anonymkode: d7d97...da5

[AnonymBruker]

Absolutt alle kan kjenne igjen deler av det som beskriver adhd. Men når man kan huke ut så og si alle kriterier da er det fryktelig slitsomt.

Fikk diagnosen selv for 3 år siden, 5 år etter eldste barnet fikk diagnosen.

Det som fikk meg til å utrede meg var at jeg ønsket et svar på hvorfor alle andre får ting til, meg ikke jeg.. Det er mye lettere når man vet hva som er årsaken, enn når man ikke vet.

Her er det typiske jentesymptomer. Jeg var et dagdrømmende barn. Tegnet mer i boka på skolen enn gjorde oppgavene. Jeg er flink pike, noe som holdt på å ta knekken på meg. Men jeg lærte meg jo mestringsstrategier, slik at ikke folk rundt skulle se alt kaoset. Men det spiste meg jo opp. Jeg klarte fullføre 3 årige vgs. (yrkesfag), ville ta studiekompetanse, gikk vel på skolen da i 2 mnd. Sluttet. Hadde da sagt opp jobben såklart.. To havarerte samboerskap, flyttet mange mange ganger, jeg er rotløs. Liker starte på nytt (men har måtte slutte etter jeg fikk barn såklart). Kjeder meg uhyre fort. Da vil jeg flytte, bytte bank (?), male, bytte forsikringer, bytte venner... Spiseproblemer, søker dopaminøkning hele tiden. 

De fleste med adhd har en eller annen form for avhengighet; rus, mat, pengespill, alkohol.. 

Klarer ofte ikke sosiale relasjoner over lang tid da jeg trekker meg bort. Foreslår ting når jeg er "oppe", angrer etter bare kort tid.. Kan føle at livet er en berusende lykkeopplevelse ene dagen, for så å lure på om dette er alt, å er det verdt og leve? Å det er nok normalt, i en viss grad. Men her er det flere ganger i uka. Opp og ned.. Uten medisiner så lever jeg inni en glassboble. Jeg bare eksisterer, med bomull i hodet. Men medisiner fikser absolutt ikke alt.

Ja listen er uendelig føles det som.. Men ja, det er nok mange mange som kan krysse av noe her, men har man ikke adhd har man stort sett ikke hele spekteret..

HI: Legen henviste meg til nevropsykolog med off. avtale.

Anonymkode: 27416...5b2

[AnonymBruker]

DPS skal behandle moderat til alvorlig psykisk sykdom. Hvis det ikke er et betydelig funksjonsfall knyttet til ADHDen er det ikke grunnlag for at det er noe som skal belaste spesialisthelsetjenesten, og noe som må tas privat. For å få ADHD-diagnose må det ha vært et livslangt mønster der som har vært synlig fra barneskolealder, det er gjerne ikke forenelig med god funksjon i skolen. Det skal også være funksjonsfall på flere livsområder, og om det ikke er indikert skal det ikke så mye til før konklusjonen er klar, som det virker å ha blitt vurdert i ditt tilfelle. Dersom du er uenig kan det jo alltids gjøres privat, erfaringsmessig er de rausere med diagnosen også (som jo egentlig ikke er en god ting, men om man vil ha diagnosen så kjør på).  

Anonymkode: 0405c...258

[AnonymBruker]

Tror noen ganger folk feilvurderer litt i forhold til hvor store avvik det faktisk er snakk om før det trer over i psykisk sykdom. Man kan f.eks ha ganske betydelig mengde tvang i adferden uten at man får diagnosen OCD. Men at det ikke settes en diagnose betyr jo ikke at man ikke har problemene man har. 

Anonymkode: 27202...1a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.2.2023 den 10.04):

 Interessant å lese, for jeg har opplevd det motsatte ift ADHD utredning og diagnose. 

Siden jeg har slitt ekstremt på skolen med spesielt konsentrasjonsvansker, hukommelse osv, ble det vektlagt mye på ADHD diagnosen, men jeg kjenner meg ikke igjen i andre ting med ADHD, og aldri følt dette er min diagnose. I tillegg hadde medisinene over tid og ulike doser ingen virkning overhodet. I utredningen tok de også kontakt med veldig mange, som også har vært i større eller mindre grad medvirkende til mine vansker, og de hadde ikke oppfatninger om andre alvorlige diagnoser, med tanke på mange andre symptomer som egentlig var ganske åpenbare..

Men nå har jeg etter mange år oppnådd mastergrad, men jeg har ikke fått noe hjelp ift diagnosen i studiene.. Spesialistene sa rett ut at de ga meg opp etter at medisinene ikke virket, så sendte de bare problemene mine videre til andre ved utdanningsinstitusjonene, med opplegg som høretlf under forelesninger, tankekart osv.. Tankekart har hjulpet med å "rydde" mer opp, men ellers nope. Mine problemer ligger definitivt mer i at jeg ikke tar inn mange ord jeg leser/hører under press/stress på kort tid, så jeg sliter big time med viktig info som rettigheter og krav, men det fikk jeg ikke noe hjelp til, som at en person kunne hjelpe meg bekrefte/avkrefte info. Dette har vært verst med tanke på for eksempel Lånekassa, og tannleger med andre plager og skader hvor jeg ikke har fått tilstrekkelig hjelp, fordi systemet er for vanskelig, og at det er en jungel av regler som jeg ikke klarer å ta inn..  

Da jeg begynte å snakke om mine underliggende problemer som omhandler traumer osv, som ligger under alvorlig og kompleks PTSD, ble det bare avvist og de ønsket heller bare å snakke om ADHD og tilrettelegging osv.. 

Sitter igjen med tanker om at "spesialistene" sitter med en enorm stolthet og ego, og at de ikke er villige til å innrømme at dette var en feil diagnose..   

 

Anonymkode: cf1c0...d23

Jeg forstår godt de avviste deg iht alvorlig/kolmpleks PTSD, det er en svært alvorlig diagnose hvor man er 50-100% fuknsjonsnedsatt. Alle med den lidelsen er uføretrygdet, og er svingdør pasienter hos både DPS og psykiatrien. 😅. Høres ut som det motsatte av deg. 

Anonymkode: 04c5d...124

[rampeguri]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2023 den 18.13):

Tør å påstå at alt dette er normalt! 

Anonymkode: e53d4...042

Til en viss grad ja, men ikke så ille mange med ADHD (både hyperaktiv og  uoppmerksom type)