Skader etter narsissisten, hva hjelper?

[AnonymBruker]

Jeg var 10 år med denne personen, og nå er det 6 mnd siden jeg slettet personen helt fra livet mitt. 

ettervirkningene er at kroppen/nervesystemet mitt tror fortsatt at jeg er i dette giftige forholdet.

Jeg klarer ikke forholde meg til folk mer, det er for slitsomt.

Jeg har kun en venninne jeg har valgt å bruke litt tid med, men når jeg er med henne så forventer kroppen min at hun skal svare og reagere slik som eksen.
 

Kroppen min forstår ikke at den er trygg nå, at eksen er borte, og at min venninne ikke er eksen. Min venninne vil ikke skade meg, hun vil ikke straffe meg for at jeg ikke gjør slik eller slik. 
 

Jeg kan sitte i stuen med henne og har vansker med å slappe av, fordi eksen tålte ikke se meg avslappet og komfortabel i sofaen, han skulle alltid sørge for at jeg følte uro og frykt. Hvis han så meg være fornøyd og avslappet, så straffet han meg og sørget for at jeg ble urolig.

Derfor når jeg sitter i stuen med min venninne så får jeg sånne byer der kroppen spenner seg og er klar for noe galt skal skje, men så slapper den av igjen, men ganske fort spenner den seg igjen. 
 

Det varer ikke lenge, det skjer fort, men det skjer ofte. 
Slik:

- Kroppen spenner seg (klar for fare) 

* 2 sekunder

- Kroppen slapper av - det var ingen fare

* ca 5 sekunder

- Kroppen spenner seg igjen

* 2 sekunder 

- Kroppen slapper av  - det var ingen fare

osv osv….

Jeg lurer på hvor lenge dette vil vare? Når kan kroppen min slå seg til ro at faren er over, at eksen ikke er her mer og forstå at min venninne ikke er eksen, - han er borte, jeg er TRYGG nå og kan slappe av nå.

Er det noe jeg kan gjøre eller tenke for å bli trygg igjen og lære kroppen at faren er over og jeg er trygg? 
 

Jeg klarer ikke være med folk nesten, det krever enormt med energi når kroppen min går i alarm igjen og igjen.

 Jeg skammer også over meg selv hvis jeg er lei meg for noe, da må jeg holde det hemmelig og isolere meg til jeg har det bra igjen. Jeg kan ikke fortelle noen at jeg har det vanskelig eller at jeg er lei meg, det er SKAM. Jeg er svak og liten om jeg er lei meg og deler det med andre.  

Jeg tørr ikke prøve å vise at jeg er lei meg, for hvis jeg blir avvist eller det blir bagatellisert så vil jeg få ett sterk flashback, og det vil jeg ikke risikere.
 

Med den giftige mannen fikk jeg psykisk vold som straff om jeg var lei meg, jeg fikk høre at det var noe galt med meg, at jeg alltid er lei meg, at han har prøvd alt men ingenting fungerer, se på deg sa han, se på deg du sliter, du trenger hjelp, jeg kan ikke hjelpe deg, han kunne le av meg, han kunne samligne meg med andre som ikke er lei seg for slikt, han kunne fortelle at jeg spiser feil, sover feil, tar for mye smertestillende, er for mye med folk, for lite med folk.

- RETT og slett FEIL hele meg fordi jeg var lei meg for noe… Noe som var helt naturlig å være, noe som normale mennesker hadde gitt omsorg og støtte til.

 

Jeg stenger derfor ALT igjen nå, jeg deler ingenting med andre. Jeg skammer meg om jeg er lei meg, ingen kan vite det, for det GÅR helt fint med meg! Jeg er bare litt trøtt i dag(om jeg viser noe tegn)..

Håper noen med erfaring kan hjelpe meg med noen råd:

- Vil kroppen lære at faren er over?

- Noe jeg kan gjøre og noe jeg ikke skal gjøre?

- Skam å være lei seg, hva er best å gjøre?

Tusen takk❤️

 

Anonymkode: 8936d...e6b

[AnonymBruker]

TS her❤️ beklager rotete innlegg, det er ekkelt å skrive om det, så vanskelig å formidle ryddig. 

Anonymkode: 8936d...e6b

[AnonymBruker]

Du må videre.

Anonymkode: b2073...358

[charlotte0]

Huff! 💔 Tror du kan ha god nytte av hjelp fra en psykolog el. Vet at man kan lære seg en del teknikker for å klare og slappe av bedre, for å snu tankegangen og for å komme seg tilbake til «her og nå».

Har du gått til behandling før? Eller er det noe du ikke har orket å tenke på enda?

[charlotte0]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du må videre.

Anonymkode: b2073...358

Eeeh ja? Men hun har vært sammen med en som mishandlet henne psykisk i 10 år, det er lettere sagt enn gjort. De fleste trenger hjelp på veien til å få det bra med seg selv igjen.

[servitrise&suppe]

Du brukte mange år i det forholdet, så det vil ta noen år å komme til seg selv igjen. Noen ganger er den eneste medisin tiden. Godta det og ta en dag av gangen. Tving deg selv til å være mer sosial. Du bestemmer og avgjør med hodet, så kroppslige reaksjoner får komme i andre rekke. Bygg opp troen på deg selv og tro på at du klarer det! 

[AnonymBruker]

Jeg var i et giftig venninne-forhold i mange år. Hun var i beste fall narsisist, muligens psykopat. Utsatte meg for enorm psykisk terror. Hva gjør man? Jeg rømte og fortrengte, for jeg forstod ikke omfanget. Fikk store senskader og klarer ikke knytte meg til mennesker over tid. Anbefaler at du oppsøker hjelp og at du jobber med deg selv ❤️ 

Anonymkode: 61248...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg var i et giftig venninne-forhold i mange år. Hun var i beste fall narsisist, muligens psykopat. Utsatte meg for enorm psykisk terror. Hva gjør man? Jeg rømte og fortrengte, for jeg forstod ikke omfanget. Fikk store senskader og klarer ikke knytte meg til mennesker over tid. Anbefaler at du oppsøker hjelp og at du jobber med deg selv ❤️ 

Anonymkode: 61248...28d

Det er akkurat dette jeg frykter og er på vei til å bli, jeg har begynt å bli kald😔Jeg har begynt å drite i folk og hva de mener om meg, jeg er ikke interessert i mennesker, og jeg var egentlig en veldig varm person 😔❤️

Jeg aviste en student på jobben som snakket til meg hyggelig, men orket ikke snakke med henne. Jeg aviste ganske direkte og hun trakk seg unna meg.

jeg kjente ingen skyldfølelse eller dårlig samvittighet etterpå😔Jeg tenkte bare «Helvete, glad du trakk deg unna, jeg driter i deg»

Dette er totalt nytt for meg, har aldri gjort noe lignende før. Tidligere fikk jeg dårlig samvittighet selvom jeg var hyggelig og inkluderende, grublet alltid etterpå over om jeg sa noe feil eller noe.

❤️Hva tips kan du gi som vil stoppe meg å bli kald?❤️

Det er fortsatt nytt og jeg kan ta fram traumet og kjenne smerten av det, istedenfor å fortrenge det. Er det dette jeg burde gjøre? Si høyt at jeg ble utsatt for dette og bare drite i skammen?

Jeg vil bli den varme kjærlige meg igjen😔❤️

Anonymkode: 8936d...e6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er akkurat dette jeg frykter og er på vei til å bli, jeg har begynt å bli kald😔Jeg har begynt å drite i folk og hva de mener om meg, jeg er ikke interessert i mennesker, og jeg var egentlig en veldig varm person 😔❤️

Jeg aviste en student på jobben som snakket til meg hyggelig, men orket ikke snakke med henne. Jeg aviste ganske direkte og hun trakk seg unna meg.

jeg kjente ingen skyldfølelse eller dårlig samvittighet etterpå😔Jeg tenkte bare «Helvete, glad du trakk deg unna, jeg driter i deg»

Dette er totalt nytt for meg, har aldri gjort noe lignende før. Tidligere fikk jeg dårlig samvittighet selvom jeg var hyggelig og inkluderende, grublet alltid etterpå over om jeg sa noe feil eller noe.

❤️Hva tips kan du gi som vil stoppe meg å bli kald?❤️

Det er fortsatt nytt og jeg kan ta fram traumet og kjenne smerten av det, istedenfor å fortrenge det. Er det dette jeg burde gjøre? Si høyt at jeg ble utsatt for dette og bare drite i skammen?

Jeg vil bli den varme kjærlige meg igjen😔❤️

Anonymkode: 8936d...e6b

Det er forsvarsmekanisme. Jeg er ikke bare kald, jeg kan være veldig varm og god venn. Men det skal ingenting til for at muren kommer opp, og jeg løper min vei fordi jeg enten mistolker eller noe skjer som gjør at det trigger traumene fra "venninnen" og omstendighetene rundt henne.
Jeg er mester i å sabotere relasjoner pga dette. Ønsker nære relasjoner, men samtidig ikke. Er glad i venner og familie, samtidig som jeg gir faen. Det er vanskelig.

Jeg har hatt mange år på å bearbeide, likevel henger jeg igjen i gamle mønstre som gjør at jeg sliter med relasjoner. Jeg har tilknytningsvansker fortsatt. Men. Det som har hjulpet meg er å tilgi. En narsisisst er ikke født sånn, men har blitt sånn. Ofte pga egne traumer/omsorgssvikt i oppvekst. Alle er som de er for en grunn, og alt de gjør er å prosjisere sin egen drit på andre. Det er aldri personlig, og det er det viktig å forstå. 

Også må du slutte å skamme deg, for ingenting av dette er din skyld. Ja, du bør absolutt ta traumet frem og kjenne på det. Anerkjenn at det har skjedd, og ta tilbake kontrollen. Vær i naturen, masse. Vær rundt barn, det er noe med barn som er så genuint som får oss mer i kontakt med oss selv. Ikke løp fra det, men aksepter at det har skjedd og at det har vært en del av din reise. Og nå kan du og skal du bli glad i deg selv igjen. For det er der nøkkelen ligger ❤️  

 

Anonymkode: 61248...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er forsvarsmekanisme. Jeg er ikke bare kald, jeg kan være veldig varm og god venn. Men det skal ingenting til for at muren kommer opp, og jeg løper min vei fordi jeg enten mistolker eller noe skjer som gjør at det trigger traumene fra "venninnen" og omstendighetene rundt henne.
Jeg er mester i å sabotere relasjoner pga dette. Ønsker nære relasjoner, men samtidig ikke. Er glad i venner og familie, samtidig som jeg gir faen. Det er vanskelig.

Jeg har hatt mange år på å bearbeide, likevel henger jeg igjen i gamle mønstre som gjør at jeg sliter med relasjoner. Jeg har tilknytningsvansker fortsatt. Men. Det som har hjulpet meg er å tilgi. En narsisisst er ikke født sånn, men har blitt sånn. Ofte pga egne traumer/omsorgssvikt i oppvekst. Alle er som de er for en grunn, og alt de gjør er å prosjisere sin egen drit på andre. Det er aldri personlig, og det er det viktig å forstå. 

Også må du slutte å skamme deg, for ingenting av dette er din skyld. Ja, du bør absolutt ta traumet frem og kjenne på det. Anerkjenn at det har skjedd, og ta tilbake kontrollen. Vær i naturen, masse. Vær rundt barn, det er noe med barn som er så genuint som får oss mer i kontakt med oss selv. Ikke løp fra det, men aksepter at det har skjedd og at det har vært en del av din reise. Og nå kan du og skal du bli glad i deg selv igjen. For det er der nøkkelen ligger ❤️  

 

Anonymkode: 61248...28d

Tusen takk gode deg❤️tårene renner her. Fint å høre at du kan føle kjærlighet. Håper kroppen din kan lære at venninnen din ikke er her mer, og det håper jeg kroppen min vil lære også, at eksen ikke er her mer.

Spørsmål hvis du vil /kan svare❤️:

Skal jeg dele det med folk, at jeg har blitt utsatt for volden av denne personen? 
 

Vil skammen forsvinne da? For jeg skammer meg over å ha opplevd dette, og våger ikke å dele med andre, jeg sier bare en annen grunn som gjorde at jeg gikk ifra han, jeg klarer ikke si at han skadet meg. 

Jeg sier til folk «Neida, vi avsluttet vennskapelig og fant ut at det var best for oss begge å avslutte det. Fin avslutning og nå er jeg klar for å være litt singel»

Men burde jeg slutte å lyge, burde jeg fortelle sannheten, at han skadet meg og var stygg mot meg ?

 

Anonymkode: 8936d...e6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Tusen takk gode deg❤️tårene renner her. Fint å høre at du kan føle kjærlighet. Håper kroppen din kan lære at venninnen din ikke er her mer, og det håper jeg kroppen min vil lære også, at eksen ikke er her mer.

Spørsmål hvis du vil /kan svare❤️:

Skal jeg dele det med folk, at jeg har blitt utsatt for volden av denne personen? 
 

Vil skammen forsvinne da? For jeg skammer meg over å ha opplevd dette, og våger ikke å dele med andre, jeg sier bare en annen grunn som gjorde at jeg gikk ifra han, jeg klarer ikke si at han skadet meg. 

Jeg sier til folk «Neida, vi avsluttet vennskapelig og fant ut at det var best for oss begge å avslutte det. Fin avslutning og nå er jeg klar for å være litt singel»

Men burde jeg slutte å lyge, burde jeg fortelle sannheten, at han skadet meg og var stygg mot meg ?

 

Anonymkode: 8936d...e6b

Jeg tror det er nyttig å dele der du føler du trenger det. Altså, både for at du trenger å prate om det, men også for at folk rundt deg skal forstå. 
Men hvorfor skammer du deg for å ha opplevd dette? Det er ikke din feil, og som mange tror; det er ikke bare å gå. Snu på det. Fremfor å skamme deg, så vær stolt over at du har kommet deg vekk, og at du er klar for å ta tilbake kontrollen over eget liv.

For det er det vi alltid må gjøre, uansett hva som har skjedd. Fokusere på det som løfter oss. Finn frem gode tanker om deg selv. Du lyver forsåvidt ikke ved å ikke fortelle folk sannheten om hva som har skjedd. Dette er svært personlig, et traume, og ikke noe du trenger å dele med gud og enhver. Men fortell det gjerne til noen som står deg nær. Jeg gjorde aldri det, jeg bare fortrengte og latet som ingenting. Mye bearbeiding i det å dele!

Anonymkode: 61248...28d

[AnonymBruker]

Kjenner meg så my igjen, gikk fra å være god i small talk selv om jeg slet mye med angst. Til å bli innesluttet, isolere meg og bli mistenksom. Kjenner igjen det å ikke kunne slappe av med andre. Har endelig bestilt legetime. 

Anonymkode: b5f76...943

[AnonymBruker]

Kjenner meg så igjen i det du beskriver. Jeg har også levd med en narsissistist i 10 år.

Be fastlegen om råd,henvisning til psykisk helse og få noen å snakke med.

Lykke til<3

Anonymkode: 9f9f9...396

[AnonymBruker]

Jeg håper du finner ut av det, TS. Det tar tid å komme seg videre. Jeg jobber med noe lignende selv. Og prøver å lære meg å sette grenser. Jobb med deg selv, gjerne sammen med en psykolog. Jeg er selv blitt sammen med en ny kjæreste og sliter litt med urolige tanker, redsel for at han skal påvirke meg negativt. Han var også sammen med ei i 10 år. Noen ganger lurer jeg på hvordan hun opplevde forholdet, når jeg bare vet hans perspektiv. 

Anonymkode: a7d41...d4c

[AnonymBruker]

Traumeterapi. Søk deg til psykolog, innleggelse og Modum bad

Har vært gjennom det ❤️

Anonymkode: 392f2...d13

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det akkirat slik du har det. Sammen med en mann i 10 år  Alt jeg gjorde var feil.

Jeg har vært frisk i 12 år, men har nå fått ptsd, kanskje fordi jeg ikke oppsøkte hjelp fra starten av. Jeg råder deg til å gå til psykolog og snakke med en med kunnskap.

Anonymkode: 8125e...929

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert at noe hjelper. Noen blir bedre, noen ikke. Slike relasjoner setter spor uansett, i mer eller mindre grad. 

Anonymkode: e8c99...057