Typen gir meg the silent treatment, ish

[AnonymBruker]

På lørdag var jeg på besøk hos typen, vi hadde ordnet mat og hadde en teit krangel om en utrolig teit sak. Krangelen endte med at han sa at han ikke ville henge med meg den kvelden og heller drive med sitt, og da svarte jeg at da ønsker jeg å dra hjem. Da jeg kom hjem, hadde fått roet meg ned, og så tydeligere hans side av saken så sendte jeg han en melding med en unnskyldning, jeg skrev blant annet at jeg forsto hvordan min oppførsel kunne frustrere han. Hans respons var at jeg spredte mye negativ energi og at han derfor konkluderte med at han ikke ville henge med meg den kvelden. Han spurte om jeg hadde spist siden jeg la igjen maten min, jeg svarte nei, men at han bare kunne ta det og at vi kunne snakke mer om saken når vi begge hadde roet oss litt ned. Ingen respons. 

Jeg ser at han så meldingen utpå dagen dagen etterpå, og han sendte meg en snap like etterpå. Ingen kontekst i snappen, bare et bilde, og sånn har vi holdt på fram til nå. Jeg ser jo hvor latterlig barnslig dette er nå som jeg skriver det. Han har tidligere vært veldig pirkete på at vi skal svare på hver snap den andre sender, så jeg vil ikke gjøre annet i risikoen om at jeg gjør vondt verre. Det som nå gjør meg så frustrert er at jeg hører fra han hver åttende time, og selv om det plager dritten ut av han når jeg er aktiv på snap uten å svare han, så er det akkurat det han driver med nå. Over en skikkelig teit krangel. 

Jeg har beklagd meg, sagt at vi kan snakke om det, og jeg svarer på de få snappene han sender meg. Er det feil av meg å føle at "the ball is in his court", og at han skal ta kontakt eller? Jeg savner også en unnskyldning fra hans side, men som sagt så er det fullstendig stillhet. jeg hater at dette er responsen min, men jeg føler at det kan føre til at jeg er den som må trygle og be hver gang vi krangler hvis jeg trygler og ber nå.

Jeg er forberedt på de dømmende kommentarene, de jeg egentlig bryr meg om her er de med konstruktiv kritikk eller råd. Takk på forhånd ❤️

Anonymkode: e60ea...55b

[AnonymBruker]

Dette forholdet er ikke liv laga. Håper du finner veien ut av det og et bedre liv for deg selv etterhvert.

Anonymkode: b17d0...cdc

[AnonymBruker]

Kjempevanskelig dette!

Jeg skjønner deg godt med at du ikke vil trygle og be. For det kan han garantert utnytte senere. Mannen min gir meg også silent treatment og trekker seg unna med å gjøre andre ting. Dette kan foregå i flere timer, dager... Til slutt kryper jeg til korset fordi jeg ikke orker å ha det sånn. Jeg sier unnskyld, prøver å snakke om situasjonen. Men det er bare min skyld. Sjeldent en unnskyldning for hans oppførsel selv om vi selvsagt er to om en konflikt. Ender med at det skyves under teppe, mens jeg så klart tenker på dette og føler det er sårt at han ikke egner å se seg selv. Uansett hvordan jeg legger frem noe, så hjelper det ikke. Ikke kom i samme dritt spor som meg.

Et tips er å prøve å ta opp dette i fredstid, slik at du kan lufte dine tanker rundt det og får høre hans. Komme til en enighet. Den enigheten må følges, hvis ikke er det faktisk bare å ende hele greia. Det mener jeg. Hadde ikke vært for hus og barn hadde jeg endt dette, men det er dessverre ikke så lett med alt rundt. 

Håper det ordner seg! 

Anonymkode: 92d32...932

[Honey Dew]

Hvis du synes at det er æsj det han gjør, synes jeg du skal droppe han. Han er ikke verdt tiden din.