Gå til innhold

Barn med timelange raserianfall hver dag


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har en sønn på 15 måneder som hver eneste dag har totalt raserianfall minst en gang om dagen, noen ganger fler. Og ungen slutter ikke. På de verste dagene snakker vi timesvis med skriking og kasting av leker.

Problemet er at han vil bli bært rundt. Og da er det ikke lov å sette seg ned og det er ikke snakk om å bæres rundt litt. Det er resten av dagen hvis dette er etter barnehage. Han veier 12kg, så å gå rundt å bare på han i 3 timer før leggetid er uaktuelt. 

Jeg har prøvd å snakke med både helsestasjon og lege,  men de sier bare at han har mye vilje i seg og det er det. Har tatt kurs i foreldremestring, men de teknikkene funker heller ikke. Når ikke frem til ungen. Jeg prøver å lære han at vi kan sitte ned sammen på gulvet eller i sofaen. Prøver å avlede med, leker, bøker, mat, sang til og med tv. Ingenting funker.

Nå vet jeg snart ikke min arme råd og vil helst bare gi opp ungen for adopsjon. Jeg angrer så sykt på at vi valgte å få barn.

Er det noen som har erfaring med lignende og har noen teknikker eller ting som kan fungere for å dempe raserianfallene?

Anonymkode: 1e0b9...cd3

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvvorfor ikke ha han i bæresele ? 

Anonymkode: 3c76a...05f

Skrevet

Han er bare 15 måneder, det er nå du kan gjøre noe. Du bestemmer, du oppdrar. Så kan han bare være så sint han vil. 

Anonymkode: 2eff2...336

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Har en sønn på 15 måneder som hver eneste dag har totalt raserianfall minst en gang om dagen, noen ganger fler. Og ungen slutter ikke. På de verste dagene snakker vi timesvis med skriking og kasting av leker.

Problemet er at han vil bli bært rundt. Og da er det ikke lov å sette seg ned og det er ikke snakk om å bæres rundt litt. Det er resten av dagen hvis dette er etter barnehage. Han veier 12kg, så å gå rundt å bare på han i 3 timer før leggetid er uaktuelt. 

Jeg har prøvd å snakke med både helsestasjon og lege,  men de sier bare at han har mye vilje i seg og det er det. Har tatt kurs i foreldremestring, men de teknikkene funker heller ikke. Når ikke frem til ungen. Jeg prøver å lære han at vi kan sitte ned sammen på gulvet eller i sofaen. Prøver å avlede med, leker, bøker, mat, sang til og med tv. Ingenting funker.

Nå vet jeg snart ikke min arme råd og vil helst bare gi opp ungen for adopsjon. Jeg angrer så sykt på at vi valgte å få barn.

Er det noen som har erfaring med lignende og har noen teknikker eller ting som kan fungere for å dempe raserianfallene?

Anonymkode: 1e0b9...cd3

Jeg tolker det som at sønnen din er sliten og utrygg , og han vil ha nærheten den bæringen gir. Du er nødt til å møte dette barnet på en annen måte. Det er helt tydelig at han ikke får den nærheten han trenger. Så små barn er selvfølgelig slitne etter barnehagen, og da kan utryggheten komme. Han utrykker sine behov gjennom disse anfallene, og du avviser han. Jrg hadde løftet han ut av bilen og inn døra, kledd av han og kost/gitt nærhet, og bært han videre. Dere kan sitte en liten stund i sofaen å kose, lese en kort bok eller se litt på barne-tv. Bare du dekker din sønns behov for nærhet. 

Anonymkode: 9396e...b3d

  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han er bare 15 måneder, det er nå du kan gjøre noe. Du bestemmer, du oppdrar. Så kan han bare være så sint han vil. 

Anonymkode: 2eff2...336

Dette er et barn på 15 måneder, et barn på 15 måneder snakker ikke. De utrykker seg gjennom evt raseri og andre sterke uttrykksformer. Man avviser ikke en 15-måneders lite barn som helt tydelig trenger nærhet etter en lang dag borte fra primær-omsorgsperson. 😳

Anonymkode: 9396e...b3d

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette er et barn på 15 måneder, et barn på 15 måneder snakker ikke. De utrykker seg gjennom evt raseri og andre sterke uttrykksformer. Man avviser ikke en 15-måneders lite barn som helt tydelig trenger nærhet etter en lang dag borte fra primær-omsorgsperson. 😳

Anonymkode: 9396e...b3d

👏

Anonymkode: 3c76a...05f

Skrevet

Du har fått gode svar.. barnet ditt gir uttrykk for sine behov. Mest trolig har han forsøkt mildere uttrykk over tid, ikke blitt hørt/møtt/sett/forstått, og nå forsøker han desperat å uttrykke seg til omverdenen. 

Nærhet, nærhet, vennlighet, nærhet, tålmodighet, nærhet, varme, oppmerksomhet, felles fokus, trygghet, nærhet.....

Anonymkode: 3f2bc...a5c

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Skrevet (endret)

Ts, du skriver ikke noe om far, derfor svarer jeg med tanke på at du er alene. Noen barn er langsinte, særlig når de er slitne. Kan du få til kortere dager i barnehagen noen dager?  Gi ham masse nærhet etter barnehagen. Kanskje dere kan utsette å lage middag, eller ta noe som lett varmes opp i et par dager? Slik at du ikke må gå fra ham for å lage mat. Men, for å lære ham at han ikke kan bæres hele tida (han er 15 mnd, så skjønner godt at det er både tungt og tungvint!), så ville jeg gitt nærhet ved å ha ham i fanget, sitte inntil eller på annen måte være fysisk nær. Hvis han blir rasende, så må du holde deg like rolig. Bare vær der, tål sinnet hans. Du kan tenke deg at du er et stort og stødig tre. Hans sinne er en vind som blåser forbi. Men treet står like stille og rolig, like nærværende uansett hvor heftig vinden blir. Etter noen dager hvor du er konsekvent, støttende og nær, så har han nok roet seg. 

Endret av Jaannee
Skrevet

Barnet er bare 15 måneder, og går i barnehage hver dag? Fulle dager?

Jeg vet at de fleste på den alderen gjør det, men det er ikke det som er det beste for så små barn. 

Prøver ikke å gi deg dårlig samvittighet, men barnet ditt et slitent og savner mammaen sin. Det er bare du i hele verden som kan den tryggheten og nærheten hen trenger. Barnehagen kan ikke dekke dette behovet, og da må du (og far?) Kompensere for det på ettermiddagen.

Vurder om du kan gå ned i stilling, gi kortere dager osv. Hvis ikke, så må du bruke den tiden det tar, hver eneste ettermiddag, på å "fylle opp koppen" med nærhet etter en slitsom dag i barnehagen.

  • Liker 1
Skrevet

Når et barn raser i en evighet så må en finne på noe sånn at barnet glemmer hvorfor det hyler og protesterer. 
Det er vel regelrett manipulasjon og oppfinnsomhet som må til for skifte fokus. 
Overrask barnet med et eller annet det liker og synes er gøy ! 

Anonymkode: c5341...474

Skrevet
AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg tolker det som at sønnen din er sliten og utrygg , og han vil ha nærheten den bæringen gir. Du er nødt til å møte dette barnet på en annen måte. Det er helt tydelig at han ikke får den nærheten han trenger. Så små barn er selvfølgelig slitne etter barnehagen, og da kan utryggheten komme. Han utrykker sine behov gjennom disse anfallene, og du avviser han. Jrg hadde løftet han ut av bilen og inn døra, kledd av han og kost/gitt nærhet, og bært han videre. Dere kan sitte en liten stund i sofaen å kose, lese en kort bok eller se litt på barne-tv. Bare du dekker din sønns behov for nærhet. 

Anonymkode: 9396e...b3d

Leste du den delen av HI jeg har uthevet under?

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en sønn på 15 måneder som hver eneste dag har totalt raserianfall minst en gang om dagen, noen ganger fler. Og ungen slutter ikke. På de verste dagene snakker vi timesvis med skriking og kasting av leker.

Problemet er at han vil bli bært rundt. Og da er det ikke lov å sette seg ned og det er ikke snakk om å bæres rundt litt. Det er resten av dagen hvis dette er etter barnehage. Han veier 12kg, så å gå rundt å bare på han i 3 timer før leggetid er uaktuelt. 

Jeg har prøvd å snakke med både helsestasjon og lege,  men de sier bare at han har mye vilje i seg og det er det. Har tatt kurs i foreldremestring, men de teknikkene funker heller ikke. Når ikke frem til ungen. Jeg prøver å lære han at vi kan sitte ned sammen på gulvet eller i sofaen. Prøver å avlede med, leker, bøker, mat, sang til og med tv. Ingenting funker.

Nå vet jeg snart ikke min arme råd og vil helst bare gi opp ungen for adopsjon. Jeg angrer så sykt på at vi valgte å få barn.

Er det noen som har erfaring med lignende og har noen teknikker eller ting som kan fungere for å dempe raserianfallene?

Anonymkode: 1e0b9...cd3

Det er ikke snakk om at barnet vil bæres fra A til B - det tipper jeg TS hadde syntes var helt OK. Det er snakk om at barnet får timeslange raserianfall dersom TS ikke går rundt og bærer på barnet konstant. 

Anonymkode: 11889...67c

Skrevet

Har en viljesterk jente. Mine triks er: 

Mat ved henting, sult gjør alt verre. 

Når vi kommer inn døren kler vi av oss og setter oss ned med en gang bare for kos. Litt stille tid sammen på fanget med fullt fokus.

Ved raserianfall får hun skrike litt i fred. Sitter ved siden av, men stille først, ingen mas. Så tilbyr jeg en klem, ingen krav,åpner armene og sier skjønner det er vanskelig.  Så kommer hun til slutt, og er kanskje lei seg, men iallefall trygg. 

Hun er nå 4. Hun er fremdeles viljesterk, men vi håndterer det sammen. Følelsene er ikke farlige, men vi må gi de litt tid til å falle på plass. 

Hvis du har mulighet sjekke ut marte meo?

Lykke til! 

Anonymkode: f6dad...3c9

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Skrevet

Korleis er barnet ved fridagar/helgene? Vil han bli bært like mykje då og?

Eg tenkjer også at sonen din gjev eit uttrykk for behov for nærhet. Har han lange dagar i barnehagen der han kanskje ikkje har blitt sett nok, så vil han trenge det når han kjem heim til primær omsorgspersonen sin. Han er kun 15 mnd, det er slik han kommunisera!

  • Liker 1
Skrevet

Tusen takk for mange fine svar. Tror jeg har kjørt meg litt fast i måten vi møter han på, og skal se om det hjelper over tid å endre.

Han er i barnehage mellom 7 og 7.5 timer. Og det er klart det er lenge, men vi har ikke mulighet til noe annet. Har ikke familie I nærheten heller.

Anonymkode: 1e0b9...cd3

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har en sønn på 15 måneder som hver eneste dag har totalt raserianfall minst en gang om dagen, noen ganger fler. Og ungen slutter ikke. På de verste dagene snakker vi timesvis med skriking og kasting av leker.

Problemet er at han vil bli bært rundt. Og da er det ikke lov å sette seg ned og det er ikke snakk om å bæres rundt litt. Det er resten av dagen hvis dette er etter barnehage. Han veier 12kg, så å gå rundt å bare på han i 3 timer før leggetid er uaktuelt. 

Jeg har prøvd å snakke med både helsestasjon og lege,  men de sier bare at han har mye vilje i seg og det er det. Har tatt kurs i foreldremestring, men de teknikkene funker heller ikke. Når ikke frem til ungen. Jeg prøver å lære han at vi kan sitte ned sammen på gulvet eller i sofaen. Prøver å avlede med, leker, bøker, mat, sang til og med tv. Ingenting funker.

Nå vet jeg snart ikke min arme råd og vil helst bare gi opp ungen for adopsjon. Jeg angrer så sykt på at vi valgte å få barn.

Er det noen som har erfaring med lignende og har noen teknikker eller ting som kan fungere for å dempe raserianfallene?

Anonymkode: 1e0b9...cd3

Og du har ikke kjøpt en bæresele så du bare kan slenge han på ryggen en halvtime etter bhg, til han er oppladet og lei av å henge der - og redde hele resten av ettermiddagen?

i den alderen hang mine på ryggen mens jeg startet middag, de fikk det akkurat som de trengte det, og så var alt bra :) Toddler sele er en flott oppfinnelse!

Anonymkode: f5f2b...a6c

Skrevet

Om han bokstavelig talt har raseriutbrudd sålenge han ikke bæres rundt:

Jeg hadde tatt et møte med barnehagen og spurt hvordan humør og oppførsel er der først.

Og: hvordan er helgene? Og synes han det er OK å leke ute for eksempel? 

Synes det er litt underlig at så mange opplever dette som vanlig?

Det er selvsagt kjempeslitsomt å gå rundt i timesvis 🤷‍♀️

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...