Flere som sliter med utmattelse? Er det verre når du har unger hjemme? (om du ikke har de 100%)

[AnonymBruker]

Har hatt utmattelse i flere år, og nå har jeg ungene 60/40. Det har vært godt å få komme seg den tiden jeg ikke har de, men klarer fortsatt ikke bli meg selv. Den tiden jeg har ungene, altså med en gang så kommer de intense smertene i kroppen, utmattelsen, alt bare slår ut med en gang jeg har ungene. Jeg kommer meg ingen vei når det er sånn. Alt er håpløst. Men utmattelsen kommer av en tilstand jeg har og muligens kan det være en eller annen form for utmattelse etter jeg hadde kyssesyken. 
 

jobb klarer jeg ikke, og har såvidt klart meg i hverdagen, når jeg hadde ungene 100% en periode så var jeg ikke tilstedet, jeg bare overlevde selvom jeg ikke var meg selv, det var steinhardt. Skjønner bare ikke hvorfor det skal slå så hardt ut med en gang jeg har unger i hus. Er det kroppen som ikke takler noe som helst? Når jeg ikke har de, føler jeg meg bedre i kroppen, det har jo selvfølgelig sammenheng med søvn og alt. Men det er vondt og ikke noe gøy å ha det sånn. Vil jo bare være en fungerende mamma. 
 

andre som har det sånn? 
 

Anonymkode: 2d27a...80b

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn for noen år siden. Har CFS ME da.

Det er jo naturlig at du opplever symptomforverring når grad av belastning øker. Regner med du reagerer på lys, lyd og bevegelser. På mitt verste gjorde det fysisk vondt å bare gi barna en klem. Kjentes ut som huden skulle brenne av. Klær var helt umulig å ha på. Å høre om dagen demmes gjorde at jeg måtte sove etterpå. Prøvde jeg å lage middag, klarte jeg ikke spise den etterpå. Av og til glemte jeg også at jeg hadde begynt å lage mat og alt ble ødelagt. Barna gikk i småskolen, og jeg klarte ikke forstå leksene deres. Tv, radio og musikk var bare å glemme. Varmepumpen var som tordenvær inni hodet og snødde det ute ble jeg svimmel og kastet opp av bevegelsen. Var helt ødelagt, og så absolutt ikke en fungerende forelder. 

Var tre måneder på rehabilitering isolert fra hele mitt vanlige liv. De to første månedene sov jeg. Siste måneden klarte jeg å delta i enkelte aktiviteter. Det fine var at jeg fikk god oversikt over hverdagene mine og hvilke faktorer som hadde betydning for utmattelsen. Etterpå deltok jeg på lærings og mestringskurs, lærte mye der om hvordan jeg skulle fordele energien for å fungere i forhold til barna. For eksempel sov jeg hele dagen mens de var på skolen, og la meg for natta samtidig som dem om kveldene. Fikk jeg ikke nok søvn gikk hele kroppen i stå og jeg kunne våke i mange døgn sammenhengende. For sliten til å sove rett og slett. Hadde hjelp gjennom Frivilligsentralen til å handle inn matvarer og lignende, og betalte et firma for husvask annenhver uke. Etter et par år ble jeg gradvis bedre. Nå fungerer jeg i hjemmet, men får tilbakefall når jeg overbelaster. Det betyr at vi ikke reiser på ferier og lignende enda, men jeg kan klare å være med i slalombakken å se de kjøre innimellom. Jeg lager matpakker og middag, hjelper med lekser og kjører til og fra aktiviteter. Jeg vasker huset selv, men noen ganger halve kjøkkengulvet en dag og resten neste dag. Barna er det viktigste, alt annet må vente. Det er tøff prioritering, men sånn er livet akkurat nå. 

 

Anonymkode: d01f2...82f