Nytt rekkehus eller eldre enebolig

[AnonymBruker]

Vi bor i splitter nytt rekkehus(ende)120 m2, 4 gode soverom. Nydelig takhøyde og store vinduer. Fin utsikt, men TETT på naboer. Og liten stue med lite plass til besøk av særlig mer enn en familie. 
 

Klarer ikke gi slipp på eneboligdrømmen, og nå har drømmeboligen kommet for salg. Dobbelt så stor som huset vi bor i nå, og det må pusses opp en del. Men perfekt område og tomt. 
 

Vi har råd til eneboligen(og alle utgifter som følger med stort hus), men er veldig i tvil. Alt er så lettvint her. Liten hageflekk, ingen vedlikehold. Samtidig hadde det vært så deilig med mye plass og ingen vegg i vegg. Nok plass til sammenkomster og alle barnas venner. 
 

Noen som har noen innspill? 

Anonymkode: 9e2a5...e40

[AnonymBruker]

Vi bodde i enebolig på over 200 kvm fra 1988 og valgte å kjøpe nytt rekkehus på 124 kvm. Nettopp pga det du nevner; minimalt med vedlikehold og mere frihet til å bruke tid og penger på det vi ønsker i stedet for vedlikehold og tomt (måking, gressklipping, maling, strøing, rensing av takrenner, luking av blomsterbed, beising av terrasser, bytting av terrassebord, raking, fjerning av mose på tak og i hage, lossing av ved og den evige tralten som bare aldri tar slutt).

 

Det skal sies at mannen min hadde et yrke hvor han var veldig mye borte, også over helg, så vi endte opp med å få veldig lite frihet sammen da han måtte ta igjen veldig mye jobb med huset når han først var hjemme. Jeg fikk ikke gjort mye når jeg var alene med små barn så mye som jeg var, og vi ble heller aldri de som koste oss noe særlig med all denne jobben nettopp fordi vi følte det spiste av kjærkommen fritid som familie. Jeg måtte stort sett ta skippertak inne og han ute og ungene kjedet seg.

 

For oss ble altså et relativt lite og nytt rekkehus riktig, og vi nyter veldig å ha frihet til å kunne bruke helgene på det vi ønsker.

 

Vi var veldig nøye på å møblere og utnytte plassen riktig da, slik at det blir flyt i huset og ikke oppleves trangt. Synes derfor ikke det er et problem å ha barnas venner på besøk eller ha voksenbesøk 😊

Anonymkode: 49f31...5d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi bodde i enebolig på over 200 kvm fra 1988 og valgte å kjøpe nytt rekkehus på 124 kvm. Nettopp pga det du nevner; minimalt med vedlikehold og mere frihet til å bruke tid og penger på det vi ønsker i stedet for vedlikehold og tomt (måking, gressklipping, maling, strøing, rensing av takrenner, luking av blomsterbed, beising av terrasser, bytting av terrassebord, raking, fjerning av mose på tak og i hage, lossing av ved og den evige tralten som bare aldri tar slutt).

 

Det skal sies at mannen min hadde et yrke hvor han var veldig mye borte, også over helg, så vi endte opp med å få veldig lite frihet sammen da han måtte ta igjen veldig mye jobb med huset når han først var hjemme. Jeg fikk ikke gjort mye når jeg var alene med små barn så mye som jeg var, og vi ble heller aldri de som koste oss noe særlig med all denne jobben nettopp fordi vi følte det spiste av kjærkommen fritid som familie. Jeg måtte stort sett ta skippertak inne og han ute og ungene kjedet seg.

 

For oss ble altså et relativt lite og nytt rekkehus riktig, og vi nyter veldig å ha frihet til å kunne bruke helgene på det vi ønsker.

 

Vi var veldig nøye på å møblere og utnytte plassen riktig da, slik at det blir flyt i huset og ikke oppleves trangt. Synes derfor ikke det er et problem å ha barnas venner på besøk eller ha voksenbesøk 😊

Anonymkode: 49f31...5d7

Takk for erfaringen du deler 😊 Det er akkurat det vi er litt redde for, at mange helger og fridager må gå med til vedlikehold. Ikke er vi spesielt handy heller. 

Anonymkode: 9e2a5...e40

[AnonymBruker]

Det spørs hva man vektlegger.

Vi bor i et boligfelt med eneboliger, og de siste to familiene som har bodd i nabohuset kom fra rekkehus og borettslag.   Begge familiene har sagt "aldri mer selveier enebolig ", og flyttet tilbake til rekkehus og borettslag. Ingen av dem syntes at fordelene med selveier enebolig veide opp for ulempene.

Vi foretrekker derimot selveier og enebolig,  og synes at fordelene veier opp for ulempene.

Anonymkode: cae8d...572

[AnonymBruker]

Kommer an på mange faktorer, spesielt hva man selv mener veier tyngst. 

Vi flyttet fra nytt rekkehus, til eldre enebolig med oppussingsbehov og har aldri sett oss tilbake. 

Fordeler med eneboligen var stor hage, bedre beliggenhet i forhold til skole og barnas venner, samt lengre unna tung trafikk. Dette er jo faktorer som ikke nødvendigvis gjelder for deres situasjon, men som var veldig viktige for oss. Savner heller ikke å bo tett oppå andre, synes sameie er fæle greier og svært avhengig av hvem du har som nabo.. 

Bakdelen med eneboligen var jo at det krevde mye oppussing, masse vedlikehold av hage og at vi aldri blir ferdige med nettopp vedlikehold. Men det er fremdeles verdt det for vår del. 

Anonymkode: 40329...83b

[AnonymBruker]

Som andre skriver, det er fordeler og ulemper med begge valgene. Men det som antagelig er viktigst, hvordan forholder du deg til naboer og hvor mye uønskede forstyrrelser forårsaker eller tåler dere?

Jeg er glad i å se filmer og lytte på musikk med stort anlegg, det alene er grunn nok til å bo i enebolig for meg. 

Anonymkode: f2e21...194

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Kommer an på mange faktorer, spesielt hva man selv mener veier tyngst. 

Vi flyttet fra nytt rekkehus, til eldre enebolig med oppussingsbehov og har aldri sett oss tilbake. 

Fordeler med eneboligen var stor hage, bedre beliggenhet i forhold til skole og barnas venner, samt lengre unna tung trafikk. Dette er jo faktorer som ikke nødvendigvis gjelder for deres situasjon, men som var veldig viktige for oss. Savner heller ikke å bo tett oppå andre, synes sameie er fæle greier og svært avhengig av hvem du har som nabo.. 

Bakdelen med eneboligen var jo at det krevde mye oppussing, masse vedlikehold av hage og at vi aldri blir ferdige med nettopp vedlikehold. Men det er fremdeles verdt det for vår del. 

Anonymkode: 40329...83b

Naboene våre er veldig ok, men vet jo aldri når de selger og hva som da flytter inn…Men så og si ingen barn på våre barns alder. Der eneboligen er kryr det av barn, samt nærmere skole. Det veier også opp…. 

Anonymkode: 9e2a5...e40

[AnonymBruker]

Flyttet til enebolig, fordi jeg personlig hater å ha folk for tett oppå meg. Og jeg ville ha en stor hage😄 

Elsker å ikke måtte snakke med naboene om alt som er. Elsker at jeg kan støvsuge klokka to om natta hvis jeg vil, at jeg kan spille høy musikk når som helst og så lenge jeg orker, ingen hører om jeg krangler med mannen min på terrassen...jeg kan beise når det passer meg å skifte farge uten å diskutere med andre, jeg kan fylle huset til randen av mennesker uten at naboer klager på støy, jeg kan pusse opp et hvilket som helst rom uten og jobbe med hammer og drill når som helst på døgnet uten at noen blander seg.

Jeg virkelig hatet å bo i rekkehus. Synes det var verre enn å bo i leilighet..

Vedlikehold? Ja, det må man sette av penger til. Men jeg elsker huset mitt så mye så det gjør meg ingenting å ha mindre penger til fjas fordi jeg må spare til drenering om noen år feks... Prioriteringer. 

 

 

 

Anonymkode: ff5a8...c5c

[AnonymBruker]

Vi bodde først i leilighet, så rekkehus og nå enebolig. Vil aldri flytte igjen 😊

Anonymkode: e27c7...db6

[AnonymBruker]

Bodde i firemannsbolig. Elsket boligen og plasseringen, men jeg hatet naboene. Eldre damer som ikke skjønte at hus fra 1920-tallet faktisk må vedlikeholdes, og de trenerte alt! Ingenting skulle endres, alt skulle være som det alltid hadde vært! Da de nektet å bytte felles avløpsrør (som sameiet hadde penger til, og som rørleggeren knapt turte å ta på for de var så gamle og ødelagt), da flyttet vi rett og slett. Klarte ikke mer krangling med dem. 

Flyttet til et gammelt oppussingsobjekt, med diger hage, og jeg elsker det! Bytter rørene akkurat når det passer meg 😁 Elsker å sulle rundt i den store Hagen og dille med blomster og bær og frukt. Men jeg liker vedlikehold, jeg liker hage, jeg liker oppussing! Hadde jeg ikke likt det hadde jeg nok ikke likt å bo her 😛

Anonymkode: fd7fd...890

[AnonymBruker]

Jeg elsker å stelle hage og hus om sommeren så for meg ble det enebolig. Det er en dyrere livsstil pga alt vedlikeholdet, men jeg klarer ikke å bo så tett og hadde råd til det.

Anonymkode: a3829...1a9

[AnonymBruker]

Vi valgte eldre enebolig. Jeg er glad i privatliv, og hater å ha folk vegg-i-vegg, ikke kunne sitte ute og prate uten at naboene hører alt man sier, osv. 

Vi kjøpte en enebolig fra 1973. Har måttet bytte tak, kvitte oss med oljefyr, oppgradere det elektriske, bytte ut en del vinduer, bytte ytterdør, osv. Har malt noen vegger inne for å bli kvitt blomstrete tapet og slikt  

Elsker å ha god plass både inne og ute, slippe å ha naboene helt oppi oss. 

Ja, det er litt dritt med plenklipping og luking og hagearbeid som må gjøres på de få finværsdagene vi har på min kant av landet. Men for min del er det verdt det. Elsker å ha bærbusker og grukttrær i hagen, ungene storkoser seg med å ha egen åker hvor de kan plante ting. Har plass til trampoline og sandkasse og dissestativ, og nok avstand til nabohusene til at ungene ikke plager vettet av naboene om de hoier litt i hagen. 

Anonymkode: 3028a...bd1

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (På 7.2.2023 den 21.57):

Vi bodde først i leilighet, så rekkehus og nå enebolig. Vil aldri flytte igjen 😊

Anonymkode: e27c7...db6

Mens jeg har de siste 20 årene bodd i enebolig, småbruk og nå nytt rekkehus. Vil aldri flytte igjen. 

[AnonymBruker]

Dere som bor i enebolig uten naboer tett på,lurer jeg på hvor bor. De aller fleste byggefelt her i byen er det tett mellom husene. Der kan en neppe spille høy musikk etter klokken 23 før politiet kommer.

Selv bor jeg i et enderekkehus. Og synes det er bra at veien her blir måket og strødd om vinteren,og felleshagen blir klippet om sommeren. Jeg kunne ikke tenkt meg enebolig.

Anonymkode: 1424e...8be

[AnonymBruker]

Jeg ville valgt det nyeste, altså rekkehuset. Fritid er verdifullt, og det å slippe og bruke all fritid på oppussing og vedlikehold er verdt mye! I stedet kan du bruke tiden på ferier, sammen med familie og venner.

Anonymkode: af2c7...642

[AnonymBruker]

Det første jeg valgte var location. Som for meg i 15-20 år vil si nærhet til bhg, barneskole, ungdomsskole, idrett, barn, butikk, busstopp, bibliotek etc. 

Nr.2 var økonomisk investering. Verdiøkning. Mulighet for å leie ut kjelleren. Mulighet for utbygging om man vil det. Huset er et ledd i min pensjonsparing.

Utsikt.

Hage.

Jeg er alene med barn, og vurde kjøpt nytt rekkehus med minimalt av vedlikehold. Jeg valgte enebolig pga alle punktene over.

Anonymkode: dce24...766

[AnonymBruker]

Jeg vil ha nytt rekkehus.

Anonymkode: ec775...836

[AnonymBruker]

Om det er drømmehuset som du sier så er det ingen spørsmål. Kjøp det. Drømmehuset kommer sjeldent, du må prøve å få tak i det når du kan.

For meg er det ekstremt viktig hvor og hvordan jeg bor. Jeg har bodd i 200 år gammel bolig og splitter ny bolig. Én ting jeg har funnet ut er at nye boliger ikke er for meg. Heller ikke små, kompakte hus hvor man bor i fanget på naboen. Da bor jeg heller i en leilighet, så lenge den er gammel og sjarmerende. 

Drømmeboligen gikk jeg glipp av i fjor fordi samboer ikke var klar for å flytte *helt enda*. Det er et år siden og jeg har fortsatt ikke sett en eneste bolig som kan måle seg med den. Angrer som en hund på at vi lot den gå. Så mitt råd er å ta drømmeboligen når du kan. 

Anonymkode: 6ec48...4dc

[AnonymBruker]

Hadde aldri tvilt - enebolig! Jeg er villig til å ofre rimelig mye på standard for å ha plass rundt meg, hage og avstand til naboer. 

Vil anbefale dere å gå for drømmehuset når det er til salgs. 

Anonymkode: 07292...917

[AnonymBruker]

Hvordan kan dere gå for drømmehuset når det er til salgs når dere ikke har solgt den gamle boligen? Jeg har kun to-tre måneder å finne en ny bolig på etter jeg har solgt.

Anonymkode: 10de4...aed