I likestillingens navn måtte de ofre noe — hvorfor ingen har fortalt hvor krevende graviditet, fødsel og familieliv er

[Gjest PanteneProVVV]

Bare tenk på det: ingen i den eldre generasjonen eller generasjonen over der igjen har ytret et ord om at dette er belastende, krevende og ekstremt. Vi har blitt villedet til å tro at det å gå gjennom svangerskap og fødsel og deretter sjonglere småbarnstiden med full jobb er lett som en plett og ingenting å klage over. Denne holdningen var nok utslagsgivende for å i det hele tatt få til likestilling. Hvis kvinnene hadde vært ærlige om hva som kreves av de, både av kropp og sjel, fulltidsjobb i hjemmet og fulltidsjobb ute, hadde de nok aldri fått innpass i arbeidslivet på lik linje som menn. Man kan si at prisen å betale måtte barna gjøre med lange dager i barnehage osv. samt i mange tilfeller mødrenes iherdig fokus på fasade.
 

De siste årene har dette snudd og vi ser en økt fokus på kvinners fysiske og psykiske helse med tanke på graviditet og alt som følger med. Nå som vi kan ta ett skritt tilbake, orientere oss og se på hva vi har oppnådd; hvordan er veien videre i et samfunn hvor vi kan se antydning til å sette familie på lik linje med arbeidsliv, uten at dette skal gå på bekostning av noen?