Har problemer med en på jobben

[Gjest Gift]

Ok, historien har vært oppe før, og vil sikkert komme opp igjen.

Det er en mann på jobben jeg bare blir enormt tiltrukket av. Kan ikke sitte ved siden av han i lunsjen uten at det begynner å prikke i hele kroppen. Merkelig egentlig, jeg kjenner han ikke så veldig godt og han er ikke utpreget kjekk. Jeg var ikke så oppmerksom på det i begynnelsen heller, vi har jobbet sammen i et halvt år nå.

Jeg vil ikke at det skal bli noen historie ut av det. Jeg er gift og han har kjæreste. Det er en ganske konservativ arbeidsplass, i underkant av 100 ansatte.

Det har aldri skjedd noe. Egentlig.

Etter en sammenkomst på jobben satt vi sammen i baksetet på en bil, lårene våre var såvidt inntil hverandre. Jeg husker at jeg ønsket intenst at han skulle spørre meg om jeg ikke ville bli med han inn en tur, så kunne vi fortsette diskusjonen der. Det skjedde selvsagt og heldigvis ikke.

På julebordet fikk vi hverandre til bords (er det flere på jobben som har fanget opp dette?), og danset litt etterpå. En dans for mye, en berøring for mye. Jeg flyktet hjem etterpå. Så snakket vi ikke sammen i dagevis, fram til han kom og satte seg ved siden av meg i lunsjen i dag. Alt føltes som før.

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver her. Jeg har altså ikke tenkt å gjøre noe med det. Siden jeg ikke kjenner han så godt, er det en fysisk greie.

Jeg lurer kanskje bare på hvordan dere som har vært i liknende situasjoner har håndtert dette? Og er dette bare i mitt hode, eller tror dere han også oppfatter det? Og (grøss) kan det virkelig være slik at andre på jobben har sett det også, eller er jeg helt paranoid?

[Gjest Gjest]

:-) Ja, det har jeg vært... og jeg skrev til og med dikt til han!

Dette er nå 3 år siden jeg var svak for han, idag har vi et flotters forhold - er kjempekompiser. Vi har det moro når vi er ute sammen og jeg tror vi har et godt øye til hverandre begge to UTEN at noe trenger å skje eller har skjedd. Er noe med at kjemien bare er så utrolig god. Min situasjon har endret seg etter jeg skrev diktet, for jeg er ikke lenger i noen forhold. Men han er ja! Her er det; Har hatt det ute på KG før også!

"Der er du igjen.

Overalt.

I mine drømmer, fantasier og tanker.

Og også i den virkelige verden.

Husker du våre stunder?

Hadde den noen betydning for deg?

Kan det noen gang bli noe mer med oss?

Tvilsomt.

Vi er begge bundet.

Men jeg klarer ikke få deg ut av mine tanker.

Du rører ved noen strenger inne i meg, som tidligere har vært uberørte.

Vi ser hverandre hver dag, men ser du som jeg?

Ser du søken i mine øyne, ser du hvor godt jeg liker deg?

Du vet, men samtidig kanskje du ikke vet.

Ingen vet de følelser som raser igjennom meg.

Jeg hører stemmen din og hjertet hopper, jeg møter øynene dine

og er redd bena ikke holder meg oppe.

Må ta på meg masken, gjøre meg sterk.

Men mest av alt har jeg bare lyst å gi deg en klem.

Og at du holder dine sterke armer rundt meg.

Forteller meg at du føler på samme måte.

Drømmer hete drømmer - om oss.

Et annet sted - i en annen verden.

Bare du og jeg.

Vet du er en god mann.

Du er bare snill, du vil ikke såre.

Er det rart jeg liker deg?

Skulle så gjerne vært i en annen situasjon nå…

Jeg leker med ilden og kjenner farlige følelser…"

Litt morsomt tilslutt; Jeg gikk nettopp forbi han, etter jeg hadde begynt å svare på dette innlegget. Jeg smilte.. Han ble forvirra og lurte på hva jeg gliste av. Svart at jeg bare smilte pent til han og da ville han vite hvorfor. Fordi jeg hadde lyst sa jeg. Så gikk jeg videre. Og smilte enda mere. Det er jo så godt å ha slike venner som gir deg gode følelser. For jeg kan ikke si at diktet gjelder idag.

[Gjest Gjest]

Jeg er i akkurat den situasjonen nå... Faktisk så kjente jeg meg igjen i noen av de konkrete situasjonene du skrev om! Diktet var også veldig beskrivende.

Jeg er i forhold, han er i forhold, og han har barn... Det er mulig han bare er en stor flørt og at jeg hverken er den første eller siste han flørter med, men jeg er enormt tiltrukket!! Må holde meg selv i tøyler for å ikke sende han masse meldinger og slikt... De få gangene jeg sender meldinger, får jeg riktignok positivt ladede og flørtende meldinger tilbake, men han sender aldri uten at jeg har sendt først.

Så svaret mitt på innlegget ditt må bli.....: Jeg aner ikke hva man skal gjøre!!! Jeg vet hva jeg bør, men det er kjempevanskelig å følge fornuften når kroppen og hodet bare vil ha han. Inntil videre fortsetter jeg med samboeren min, som jeg troor jeg er glad i....??? Men hadde han på jobb vært/ blitt singel, og ville sett hvordan vi to fungerte sammen, er jeg redd jeg hadde dumpa han som har vært kjæresten min i snart 6 år...

[Gjest Gjesta]

Jeg har opplevd å få en helt spesiell kontakt med en bekjent av meg - en eller annen herlig tiltrekning som ikke er annet enn akkurat det.

Det er lett å misforstå og feiltolke sånne følelser/opplevelser, men det jeg gjorde var å fokusere på hva jeg hadde og ikke hva jeg eventuelt kunne få. For jeg vet at vi overhode ikke hadde passet sammen om vi hadde prøvd, men at dette kun er en fysisk ting.

Har kommet over det verste i dag heldigvis, for det var vanskelig når det stod på som verst, men jeg føler fortsatt en sterk "connection" mellom oss når vi treffes - og nyter den, uten å nyte han, hvis du skjønner.

[Gjest Gjest]

Tror dette er ganske vanlig. Noen gjør noe med det, andre ikke.