Bortskjemt bonus-sønn

[AnonymBruker]

Samboeren min har en sønn på 11 år som er så bortskjemt at jeg irriterer meg grønn. Det er slik at farmor sparer til han både i lommebok og på bank og det er jo snilt. Men guttungen har jo blitt handlegal. Han kan si til faren sin at han ønsker seg det eller det, far hører igjen med farmor som godkjenner og sier alltid ja. De siste månedene har ungen fått Nike Air, ny sykkel, ny sparkesykkel, fargeblyanter for over 500kr og skal få ipad nå denne uka (dette er en brøkdel av alt). Uansett om det er oppunder jul eller ikke,spiller ingen rolle.  Uansett om det er småbiler på europris, godteri, juice eller større ting, det er aldri nei.  Jeg har tatt det opp med samboeren min at det er en kjøpegalskap uten like og at de har gjort han til en bortskjemt unge. Hvis far sier han ikke har penger feks, så nevner gutten at: Jammen,han kan jo bruke pengene han har hos farmor. Jeg er sparsommelig og lærer unga at man ikke bare skal kjøpe og kjøpe og mine for ofte nei. Og mine stusser over hvor mye og hvor lett han bare kan få ting. Hans sønn er 11 og mine er 13 og 16,så de ser tydelig forskjell på hvor enkelt han bare kan få og få. Samboeren min skaper jo et bortskjemt kjøpe-monster og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Vi er kjempe forskjellige i måten vi oppdrar unger på ift dette. 

Anonymkode: 4596e...8ec

[AnonymBruker]

Hvorfor må dere bo sammen?

Hadde sikkert vært bedre for deg og dine barn om dere var særboere.

Anonymkode: 6af71...347

[solsolsol]

Hvorfor velger man å flytte sammen før man har avklart ting som oppdragelse? Ta med dine unger og bo for dere selv, så kan dere være kjærester uten å forholde dere til hvordan den andre oppdrar ungene sine. 

[AnonymBruker]

Hvorfor irriterer dette deg så voldsomt, da? 
(Og selvsagt er det et «bonus»barn som er så bortskjemt. Det er alltid det. Egne barn er aldri bortskjemte, kun disse «bonus»barna).

 

Anonymkode: ffdc6...328

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

selvsagt er det et «bonus»barn som er så bortskjemt. Det er alltid det. Egne barn er aldri bortskjemte, kun disse «bonus»barna

Om man synes egne barn er bortskjemte står man fritt til å korrigere. Om man synes bonusbarn er bortskjemte, må man bare observere og eventuelt se at egne barn får mindre. 

Det sier seg selv at frustrasjonen blir større i den situasjonen hvor man ikke har myndighet til å korrigere. 

Anonymkode: 51bef...ec2

[norw]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor irriterer dette deg så voldsomt, da? 
(Og selvsagt er det et «bonus»barn som er så bortskjemt. Det er alltid det. Egne barn er aldri bortskjemte, kun disse «bonus»barna).

 

Anonymkode: ffdc6...328

Det er jo høyst sannsynlig denne gutten som er bortskjemt, og ikke barna til TS.

[A.T]

Vi har ikke bodd sammen så lenge, så å flytte vekk er ikke et tema nå. Flere ting man er enige om med oppdragelsen men 'småting' som dette er veldig synlig når man kommer sammen som familie. 

Endret 6. februar 2023 av A.T

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor irriterer dette deg så voldsomt, da? 
(Og selvsagt er det et «bonus»barn som er så bortskjemt. Det er alltid det. Egne barn er aldri bortskjemte, kun disse «bonus»barna).

 

Anonymkode: ffdc6...328

Ja i denne situasjonen er det tilfelle. Er du så tungnem at du ikke forstår hva TS skriver?

Anonymkode: 66f1b...de6

[AnonymBruker]

A.T skrev (10 minutter siden):

Vi har ikke bodd sammen så lenge, så å flytte vekk er ikke et tema nå. Flere ting man er enige om med oppdragelsen men 'småting' som dette er veldig synlig når man kommer sammen som familie. 

Hvorfor flyttet dere sammen? 

Du har to barn, fokuser på dem. Du MÅ ikke bo sammen med kjæresten.

Anonymkode: 6af71...347

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Ja i denne situasjonen er det tilfelle. Er du så tungnem at du ikke forstår hva TS skriver?

Anonymkode: 66f1b...de6

Jo, men jeg skjønner ikke hvorfor det irriterer henne så grenseløst.

Anonymkode: ffdc6...328

[Eva-Lena]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Samboeren min har en sønn på 11 år som er så bortskjemt at jeg irriterer meg grønn. Det er slik at farmor sparer til han både i lommebok og på bank og det er jo snilt. Men guttungen har jo blitt handlegal. Han kan si til faren sin at han ønsker seg det eller det, far hører igjen med farmor som godkjenner og sier alltid ja. De siste månedene har ungen fått Nike Air, ny sykkel, ny sparkesykkel, fargeblyanter for over 500kr og skal få ipad nå denne uka (dette er en brøkdel av alt). Uansett om det er oppunder jul eller ikke,spiller ingen rolle.  Uansett om det er småbiler på europris, godteri, juice eller større ting, det er aldri nei.  Jeg har tatt det opp med samboeren min at det er en kjøpegalskap uten like og at de har gjort han til en bortskjemt unge. Hvis far sier han ikke har penger feks, så nevner gutten at: Jammen,han kan jo bruke pengene han har hos farmor. Jeg er sparsommelig og lærer unga at man ikke bare skal kjøpe og kjøpe og mine for ofte nei. Og mine stusser over hvor mye og hvor lett han bare kan få ting. Hans sønn er 11 og mine er 13 og 16,så de ser tydelig forskjell på hvor enkelt han bare kan få og få. Samboeren min skaper jo et bortskjemt kjøpe-monster og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Vi er kjempe forskjellige i måten vi oppdrar unger på ift dette. 

Anonymkode: 4596e...8ec

Du får bo for deg selv da, hvis det plager deg for mye. Hva far og farmor gjør for 11 åringen bestemmer de helt selv. Jeg er ikke fan av at barn får alt de peker på selv, men det finnes de som synes det er vanskelig å si nei.

[AnonymBruker]

Du eier problemet , flytt it eller godta det. Ser heller ikke problemet med å få ny sykkel, fargeblyanter og sparkesykkel 

Anonymkode: 4d6ec...146

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker said:

Jo, men jeg skjønner ikke hvorfor det irriterer henne så grenseløst.

Anonymkode: ffdc6...328

Det er ikke spesielt vanskelig å tenke seg til at det kan oppstå frustrasjon når man ikke har noe man skulle, sagt i eget hjem.

Ts har forklart at bonus får mye mer enn hennes barn, altså forskjellsbehandling som TS ikke har noen mulighet til å korrigere. 

Det er også mulig å se for seg at det kan oppleves frustrerende å bo med et barn som aldri har fått nei, og derfor forventer å få Få FÅ. 

Hadde det vært slik at stemødre og bonusbarn aldri traff hverandre hadde jeg vært enig med deg. Men jeg har altså ingen problemer med å forstå frustrasjonen som følger av å bo med et bortskjemt barn. 

Anonymkode: 51bef...ec2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Det er ikke spesielt vanskelig å tenke seg til at det kan oppstå frustrasjon når man ikke har noe man skulle, sagt i eget hjem.

Ts har forklart at bonus får mye mer enn hennes barn, altså forskjellsbehandling som TS ikke har noen mulighet til å korrigere. 

Det er også mulig å se for seg at det kan oppleves frustrerende å bo med et barn som aldri har fått nei, og derfor forventer å få Få FÅ. 

Hadde det vært slik at stemødre og bonusbarn aldri traff hverandre hadde jeg vært enig med deg. Men jeg har altså ingen problemer med å forstå frustrasjonen som følger av å bo med et bortskjemt barn. 

Anonymkode: 51bef...ec2

Men her er det jo farmoren som gir, og det er absolutt ingenting TS kan gjøre med det. I tillegg så er det samboeren hennes som vi ha det sånn. 
Sånn er det ofte i denne typen familier. Hun har prøvd å ta det opp, det hjelper ikke.

Kan legge til at jeg selv aldri ville vært en del av en slik «bonusfamilie» der barna ikke ble behandlet noenlunde likt.

Anonymkode: ffdc6...328

[AnonymBruker]

Da får du og barnefar snakke sammen å bli enige om felles kjøreregler for alle barna i deres felles hjem. Du må kanskje jenke deg litt og han på sin side må stramme inn. Så får dere snakke med farmor og gutten. Og hvis dette ikke hjelper så får dere lage en regel på at alt han får av farmor uten om jul/bursdag, som de andre ikke også får, må bli hos farmor eller moren hans så han kan bruke det når han er der. 

Anonymkode: 0cf84...7ab

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Men her er det jo farmoren som gir, og det er absolutt ingenting TS kan gjøre med det. I tillegg så er det samboeren hennes som vi ha det sånn. 
Sånn er det ofte i denne typen familier. Hun har prøvd å ta det opp, det hjelper ikke.

Kan legge til at jeg selv aldri ville vært en del av en slik «bonusfamilie» der barna ikke ble behandlet noenlunde likt.

Anonymkode: ffdc6...328

Nettopp. Det er altså ikke spesielt vanskelig å forstå at det da blir frustrerende.. 

Anonymkode: 51bef...ec2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jo, men jeg skjønner ikke hvorfor det irriterer henne så grenseløst.

Anonymkode: ffdc6...328

Det skjønner jeg. 

Anonymkode: b1f26...7f5

[Fant80]

Her var det mange som følte seg truffet =P