Om å begynne på nytt etter separasjon; hvordan få et bedre forhold?

[AnonymBruker]

Jeg vurderer å si til eksen (separert i ett år) at jeg vil begynne på nytt, de om vi kan finne tilbake til det vi hadde. Er det noen som har erfaringer med det? Hva gjorde dere; masse parterapi? Dating? I så fall lå vi holde det litt skjult så barna ikke får falske forhåpninger

Anonymkode: 13ef0...546

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vurderer å si til eksen (separert i ett år) at jeg vil begynne på nytt, de om vi kan finne tilbake til det vi hadde. Er det noen som har erfaringer med det? Hva gjorde dere; masse parterapi? Dating? I så fall lå vi holde det litt skjult så barna ikke får falske forhåpninger

Anonymkode: 13ef0...546

Ikke "finn tilbake til det dere hadde".

Start i så fall et nytt og annerledes forhold sammen, basert på kunnskap om hva som går galt fra det forrige forholdet deres.

[Hjelpsom]

Nå skriver du ikke noe om hva som gjorde at dere gikk fra hverandre. Men uansett så kan det være lurt å gå familieterapaut på Fvk. Starte opp sakte og holde det litt skjult for barna. Ta dere tid og bli kjent på nytt. Ofte skjer vel brudd fordi begge har endret seg litt og da er det lurt å prate grundig ut om dette mener jeg, før dere flytter sammen på nytt. Før dere involverer barna må dere være sikker på at det skal fungere. 
Hvis det har vært for eksempel sinneproblemer hos ene parten, Så anbefaler jeg at den parten tar sinnemestringskurs i tillegg til samtalene sammen med deg på Fvk. For at det skal være håp så må dere være åpne og jobbe med det som gjorde at dere gikk fra hverandre.
Dating kan jo være en ting også. Trenger jo ikke være ute på byen. Men kanskje sitte å prate hos ene parten mens barna ikke er tilstede og kanskje ta et glass vin, se en kinofilm sammen osv. Eventuelt gå turer sammen og lignende. 

Endret 6. februar 2023 av Useless

[AnonymBruker]

Jeg og mannen var separert i nesten to år før vi fant tilbake til hverandre. Bruddet mellom oss var aldri dramatisk, men begge følte nok at vi levde veldig separate liv fordi vi hadde ganske ulike mål og interesser. Opplevde aldri mye krangling eller dramatiske konflikter, men det var mye "gnissing" fordi vi hele tiden opplevde at den andre dro lasset motsatt vei av det man ville. 

Våre barn var i VGS-alder da vi separerte oss, og nylig flyttet ut da vi ble sammen igjen, så for vår del var det ingen praktiske hindringer for at vi kunne date uten å slenge det i trynet på barna med en gang, dessuten så omgikk vi hverandre også under separasjonen, han var gjest i min 45-års dag, vi dro i noen felles familieselskaper også videre, så er ikke slik at overgangen for de rundt oss ble noe voldsomt stor, verken da vi separerte oss eller ble sammen igjen. 

Det som jeg tror gjorde at det funka for oss å bli sammen igjen var: 

• Begge to var helt enige og motiverte for at vi måtte justere måten vi gjør ting på, både sammen og hver for oss for at det skal funke. Don't expect a different result if you're doing the same thing, og all den greia der. Vi snakket også grundig gjennom hva vi kunne tenke oss å gjøre annerledes, og hva som eventuelt var dealbreakers. Ingen av oss var opptatt av å bli sammen igjen uten å vite hva man kunne forvente av den andre. Snakket også godt rundt hva vi mente at vi selv kunne gjøre annerledes.
•  Vi ga hverandre mye tid til å tenke. Ingen ultimatum ble stilt der vi forventet at den andre skulle akseptere eller komme med motbud umiddelbart. På ett tidspunkt var vi begge så usikre at vi ble enige om å snakkes igjen om en måned for å tenke og finne ut av ting på egenhand (hadde en viss kontakt i mellomtiden pga. barna og praktiske greier, men ellers ikke noe). Det var veldig deilig å gi hverandre litt tid og fred til å sortere tanker og finne ut av ting - og vi endte opp med å konkludere med at det var en av de tingene som gjorde at forholdet røk i utgangspunktet, at vi var så opptatt av å fikse alle problemer raskest mulig for å få de ut av verden, men i prosessen endte vi opp med mye dårlig stemning, press på hverandre og dårlige kompromisser. 
• Vi snakket åpent om dating under separasjonen, men kun på et need to know-basis, altså uten detaljer. Og ikke minst så snakket vi åpent om hva vi følte om hverandres dating-liv. Ingen vits i å bli sammen igjen hvis man risikerer mye krangling om man tilfeldigvis finner ut av noe som har skjedd i den "single" perioden. Det var viktig for meg å vite at det ikke skulle komme opp "grums". 

Anonymkode: 659e9...86f

[Hjelpsom]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det som jeg tror gjorde at det funka for oss å bli sammen igjen var: 

• Begge to var helt enige og motiverte for at vi måtte justere måten vi gjør ting på, både sammen og hver for oss for at det skal funke. Don't expect a different result if you're doing the same thing, og all den greia der. Vi snakket også grundig gjennom hva vi kunne tenke oss å gjøre annerledes, og hva som eventuelt var dealbreakers. Ingen av oss var opptatt av å bli sammen igjen uten å vite hva man kunne forvente av den andre. Snakket også godt rundt hva vi mente at vi selv kunne gjøre annerledes.
•  Vi ga hverandre mye tid til å tenke. Ingen ultimatum ble stilt der vi forventet at den andre skulle akseptere eller komme med motbud umiddelbart. På ett tidspunkt var vi begge så usikre at vi ble enige om å snakkes igjen om en måned for å tenke og finne ut av ting på egenhand (hadde en viss kontakt i mellomtiden pga. barna og praktiske greier, men ellers ikke noe). Det var veldig deilig å gi hverandre litt tid og fred til å sortere tanker og finne ut av ting - og vi endte opp med å konkludere med at det var en av de tingene som gjorde at forholdet røk i utgangspunktet, at vi var så opptatt av å fikse alle problemer raskest mulig for å få de ut av verden, men i prosessen endte vi opp med mye dårlig stemning, press på hverandre og dårlige kompromisser. 
• Vi snakket åpent om dating under separasjonen, men kun på et need to know-basis, altså uten detaljer. Og ikke minst så snakket vi åpent om hva vi følte om hverandres dating-liv. Ingen vits i å bli sammen igjen hvis man risikerer mye krangling om man tilfeldigvis finner ut av noe som har skjedd i den "single" perioden. Det var viktig for meg å vite at det ikke skulle komme opp "grums". 

Dette er vel noe av det beste som er skrevet i denne tråden. 

Jeg legger merke til spesielt siste punktet da jeg før jeg ble separert ofte tok opp tidligere "grums" i forholdet vårt og aldri lot henne la det gå i glemmeboka, som jeg hadde lovt gang på gang. 
Så før man blir sammen igjen så må man være ferdig å prate om ønsker og forventninger, Hva som var og om det kan bli annerledes. Om ikke annet så kan kanskje begge parter lære litt om seg selv i henhold til andre fremtidige partnere.
Det er nok lettere å jobbe seg igjennom og prate ut om tidligere problemer når man ikke bor oppå hverandre og man ser ting med andre øyne. 
Jeg er glad på deres vegne at dere klarte å komme sammen igjen og at dere fikk det til å fungere.