Jeg prøver å gå ned i vekt og bare feiler gang på gang! Hjelp

[AnonymBruker]

Jeg er for glad i mat, mat er det jeg styrer følelsene mine med også dessverre. Jeg klarte å gå ned 25 kg og ble normalvektig for 4 år siden, men ble så gravid og fikk et barn for 5 måneder siden. Jeg la på meg ekstremt i graviditeten, og raste ikke akkurat ned etter fødsel. Jeg ammer ikke. 

Jeg har igjen 10 kg som jeg må gå ned for å komme til normalvekt igjen, dette er 10 kg med rent fett. Jeg er flink i å trene, men maten tuller jeg til hver uke. Jeg er VELDIG flink i ukedagene, registerer matvarer som jeg gjorde sist jeg gikk ned og er streng, men når helgen kommer ryker det. Jeg klarer ikke å styre meg. For eksempel denne helgen hadde jeg vært flink frem til i dag, så var jeg på besøk der det duftet og ble servert nystekt kake og jeg klarte ikke si neitakk. Jeg tenkte at et stykker fikk gå bra, men endte opp med å ta 5!!!!! store kakestykker. Når jeg da kom hjem tenkte jeg "fuck" it og trykte i meg nesten en hel Big one pizza alene, og etter det tenkte jeg enda mer "fuck it" og spiste masse godteri. Og da mener jeg masse. Jeg hadde ikke det liggende, jeg kjørte på butikken å handlet det. Jeg har spist 11.000 kalorier idag, og det uten noe problem.

Forrige uke tullet jeg det også til, dog ikke like stort. Huff, jeg har ingen selvkontroll og er så skuffet over meg selv. Jeg mister all motivasjon også når jeg holder på sånn, jeg får jo aldri resultater når jeg spiser så mye i helgene og blir deppa og angrer.  

Hjelp meg, hvordan gjøre dette best mulig? 

Anonymkode: 06b9e...af8

[AnonymBruker]

1. Kutt ut alle regler. Feks en dag har du lyst på grovbrød, en annen loff. Helt ok. 

2. Spis nok (nei, 1200 kcal er ikke nok)

3. Det nytter ikke å slanke seg fort. Det tar den tiden det tar

4. For meg funker det med større måltider enn mange små

5. Unn deg hverdagskos, finn ut hva som funker for deg. For meg er det appelsin og iskaffe

6. Helgen unner jeg meg godteri, men kjøper ikke mer enn det som føles ok å spise. Om jeg virkelig har lyst på noe en onsdag, så unner jeg meg feks en 60 grams sjokolade. Lever fint med det.

Det er altså hodet som er problemet her og "alt eller ingenting" tankegangen. Klarer du å legge bort den er mye gjort. 

Anonymkode: e33bb...c7c

[Polyester]

Vektnedgang er som trappetrinn. Hver dag med passe mengde mat er et trappetrinn opp, og du er nå nesten på toppen (jeg og)! 🥳 Noen ganger så snubler man litt i trappa og spiser for mye, og man rykker ned et trappetrinn eller to, eller at man står stille i trappa og tar en pause. Når det skjer er det viktig å huske på at det er helt ok og det skjer jo innimellom, selv med den beste.

Det som ikke gir helt mening men som noen gjør (ja jeg er skyldig i dette selv) er å tro at man er helt nederst i trappa og er tilbake dit man starta, eller kanskje går vi helt ned med vilje. Nei, det var ikke helt etter planen å snuble over fem kakestykker i den trappa men man sklei jo egentlig bare noen trappetrinn bak, og da er det viktig å se fremover og oppover enn å la seg falle helt ned. Mesteparten av trappa er allerede bestiget men det er mer igjen og du vet at du klarer det fordi du har gjort det før. Så tilgi deg selv og avbryt den prosessen med å falle ned med en gang du snubler litt. Spist er spist men uspist er fortsatt uspist. 

Bonus: bare fordi smekken på buksa er gått opp så tar man ikke av seg hele buksa, man drar bare opp smekken igjen.

[Gjest namnam]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg er for glad i mat, mat er det jeg styrer følelsene mine med også dessverre. Jeg klarte å gå ned 25 kg og ble normalvektig for 4 år siden, men ble så gravid og fikk et barn for 5 måneder siden. Jeg la på meg ekstremt i graviditeten, og raste ikke akkurat ned etter fødsel. Jeg ammer ikke. 

Jeg har igjen 10 kg som jeg må gå ned for å komme til normalvekt igjen, dette er 10 kg med rent fett. Jeg er flink i å trene, men maten tuller jeg til hver uke. Jeg er VELDIG flink i ukedagene, registerer matvarer som jeg gjorde sist jeg gikk ned og er streng, men når helgen kommer ryker det. Jeg klarer ikke å styre meg. For eksempel denne helgen hadde jeg vært flink frem til i dag, så var jeg på besøk der det duftet og ble servert nystekt kake og jeg klarte ikke si neitakk. Jeg tenkte at et stykker fikk gå bra, men endte opp med å ta 5!!!!! store kakestykker. Når jeg da kom hjem tenkte jeg "fuck" it og trykte i meg nesten en hel Big one pizza alene, og etter det tenkte jeg enda mer "fuck it" og spiste masse godteri. Og da mener jeg masse. Jeg hadde ikke det liggende, jeg kjørte på butikken å handlet det. Jeg har spist 11.000 kalorier idag, og det uten noe problem.

Forrige uke tullet jeg det også til, dog ikke like stort. Huff, jeg har ingen selvkontroll og er så skuffet over meg selv. Jeg mister all motivasjon også når jeg holder på sånn, jeg får jo aldri resultater når jeg spiser så mye i helgene og blir deppa og angrer.  

Hjelp meg, hvordan gjøre dette best mulig? 

Anonymkode: 06b9e...af8

Du har klart og gå ned mye i vekt en gang, du klarer det igjen! Du må endre instilling, og tenke resten av livet. Lifestyle. 

Styrketren tre dager i uken tung trening 

kjøp en klokke som teller kcal og prøv og spis lit mindre en det du brenner hvar dag 

gå 5000-10000 skritt hvar dag 

spis kun gotteri på lørddager

husk følelsen: Når en overspiser føler man seg som regel veldig sliten etterpå, blodsukkret er ikke bra, en blir kvalm. Kroppen mår ikke bra og man orker ikke like mye. Samme skjer når en spiser for lite, man blir sliten. Beste er å spise nokk og bra mat, mye proteiner. Du ska føle energi , føle deg fresh. Det gjor en ikke når en spiser over 3000 kcal på en dag uten aktivitet. Husker du følelsen etter en Mc donalds meny? Du føler deg shitty. Det er virkelig ikke verd det. 

Er dette noe som er verdt å bli feit på? Eller føle seg sliten etterpå? Altså mat. 
 

 

Jeg er slik som deg det tar ikke stop. Jeg har gått ned 20 kilo på 8 mnd og holder vekta bra og kan faktisk overspise en gang i uken uten at jeg går opp et gram. Min krop har endret metabolisme pga muskelmasse. Promet er at jeg føler meg shit etter jeg spist en pågen pose med kanelboller+en pringels 200 g og en sjokoladeplate. Det er virkelig ikke verdt det. Det koster penger, en føler seg drit og gjor en dette for ofte går en opp i vekt. Så nå prøver jeg og kun overspise en gang i mnd (ved mensen) , ellers spiser jeg lit snop på lørdager.

Klarer du ikke holde på lit så er det bedre og kutte ut snop og sukker etc en god stund. Tils du ikke har lyst lengre. Spis mat hvis du er sulten isteden. I tilleg lær deg sultfølelesen. Det ef ikke farlig og gå sulten en time eller lengre , for å så spise, Lær deg det og lær om kroppen. Mat ska gi energi men man må ikke spise konstant. Gjor man dette så venner seg kroppen og gjor det enda mer sulten. 

Så: spis 3 store måltider per dag eller 4-5 mindre  

Endret 6. februar 2023 av namnam

[AnonymBruker]

Wegovy 

Anonymkode: eb58b...574

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en spiseforstyrrelse. Kanskje du bør snakke med noen?

Anonymkode: 3c4b8...560

[AnonymBruker]

Fem kakestykker eller en big one en sjelden gang i blandt er helt greit. Men ikke la utskeielsen føre til at du gir opp, du må ikke tenke fuck it og trykke i deg mer resten av uka bare fordi du ødela en dag. Vektnedgang handler ikke om det du spiser en enkelt dag men hvor mye du spiser iløpet av uken

Anonymkode: 9dca5...baf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Fem kakestykker eller en big one en sjelden gang i blandt er helt greit. Men ikke la utskeielsen føre til at du gir opp, du må ikke tenke fuck it og trykke i deg mer resten av uka bare fordi du ødela en dag. Vektnedgang handler ikke om det du spiser en enkelt dag men hvor mye du spiser iløpet av uken

Anonymkode: 9dca5...baf

Det er da virkelig ikke normalt? Så synes det er veldig rart å skrive at det er "helt greit". 

Er selv 40, normalvektig. To kakestykker kan skje innimellom, men da er jeg kvalm og angrer umiddelbart, og orker ikke mat på en lang stund. En hel pizza, ingen sjans. 

Anonymkode: ccbed...c2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det er da virkelig ikke normalt? Så synes det er veldig rart å skrive at det er "helt greit". 

Er selv 40, normalvektig. To kakestykker kan skje innimellom, men da er jeg kvalm og angrer umiddelbart, og orker ikke mat på en lang stund. En hel pizza, ingen sjans. 

Anonymkode: ccbed...c2a

Enig! Dessuten er det ikke fem kakestykker ELLER en Big One. Det er kake+pizza+masse godteri. Det er verken normalt eller greit, det er overspising. 

Anonymkode: 3c4b8...560

[AnonymBruker]

Enig i de som sier at dette grenser mot spiseforstyrrelse. Du trenger hjelp til å regulere følelsene, ikke slanketips ❤

Anonymkode: 4a6cb...d0f

[AnonymBruker]

Dette bør du snakke med legen om. 
En ting er å ikke ha mye selvkontroll, men her overspiser du veldig på kake, og deretter velger du spise en hel pizza, og kjøre handle godteri i tillegg. 

Nå er jeg normalvektig, men for å sammenligne: på en dag så spiser du rundt 5,5 hele dager med mitt kaloribehov. Eller 3,5-4 hele dager hvor jeg trener. 
Det vil si du spiser det samme på en eneste dag, som jeg spiser på FEM dager, for å vedlikeholde, ikke gå ned. Da snakker man ikke lengre litt overspising, eller litt manglende selvkontroll. 
Med ett vedlikeholdsbehov på ca 2000 kcal, så ville man redusere inntak de resterende 6 dagene i uka til en svært svært skadelig lav mengde, for å gå ned. 

Det er ikke meningen være ufin, men du må se hvor mye dette faktisk er, og at du bør få profesjonell hjelp. 

Anonymkode: 60eb2...726

[AnonymBruker]

Jeg må jo bare innrømme at det samme skjedde med meg i går. Og jeg har alltid vært normalvektig, men skal ned noen pynte-kilo. Var kjempeflink og nøye hele uken. I går skulle jeg i bursdag, og visste det ville bli kake (som jeg ikke klarer la være). Så da tenkte hjernen min allerede fra morgenen at «den fikk lov». Jeg kjørte ut og kjøpte smågodt som jeg spiste opp. Spiste 4 kakestykker i bursdagen. Og raidet skapene da vi kom hjem. Og jeg spiser ikke følelsene mine ellers altså. Jeg tror det er noe som lett kan skje når man ligger i underskudd/litt for streng restriksjon over tid. Så dette trenger ikke være så sykelig som folk her skriver, men kanskje en påminnelse om at vi må spise litt mer gjennom uken, så får det heller gå litt saktere. Det viktigste nå er hvertfall at du ikke «tar igjen for det» og spiser ekstra lite de neste dagene. Det er oppskriften på at det skjer igjen. Øk heller dagsrasjonen litt😊

Anonymkode: eda1f...55e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jeg må jo bare innrømme at det samme skjedde med meg i går. Og jeg har alltid vært normalvektig, men skal ned noen pynte-kilo. Var kjempeflink og nøye hele uken. I går skulle jeg i bursdag, og visste det ville bli kake (som jeg ikke klarer la være). Så da tenkte hjernen min allerede fra morgenen at «den fikk lov». Jeg kjørte ut og kjøpte smågodt som jeg spiste opp. Spiste 4 kakestykker i bursdagen. Og raidet skapene da vi kom hjem. Og jeg spiser ikke følelsene mine ellers altså. Jeg tror det er noe som lett kan skje når man ligger i underskudd/litt for streng restriksjon over tid. Så dette trenger ikke være så sykelig som folk her skriver, men kanskje en påminnelse om at vi må spise litt mer gjennom uken, så får det heller gå litt saktere. Det viktigste nå er hvertfall at du ikke «tar igjen for det» og spiser ekstra lite de neste dagene. Det er oppskriften på at det skjer igjen. Øk heller dagsrasjonen litt😊

Anonymkode: eda1f...55e

Det er sikkert vanlig å sprekke innimellom når man slanker seg, og jeg er enig i at man kanskje bør øke dagsrasjonen. Det er heller mengdene jeg reagerer på. En sprekk for meg ville vært to kakestykker og en halv pizza. Da ville jeg vært mett og kvalm resten av dagen, og aldri orket godteri i tillegg. Jeg forstår ikke at noen kan spise så mye mat som det trådstarter beskriver, fordi det er godt. Det får meg til å tenke at spisingen dekker andre behov, og at det er en spiseforstyrret adferd. 

Anonymkode: 3c4b8...560

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Det er sikkert vanlig å sprekke innimellom når man slanker seg, og jeg er enig i at man kanskje bør øke dagsrasjonen. Det er heller mengdene jeg reagerer på. En sprekk for meg ville vært to kakestykker og en halv pizza. Da ville jeg vært mett og kvalm resten av dagen, og aldri orket godteri i tillegg. Jeg forstår ikke at noen kan spise så mye mat som det trådstarter beskriver, fordi det er godt. Det får meg til å tenke at spisingen dekker andre behov, og at det er en spiseforstyrret adferd. 

Anonymkode: 3c4b8...560

Men husk at magesekken hennes er mye større siden hun er vant til å spise mer fra før. Og uansett, behandling mot spiseforstyrret atferd som heller mot overspisingsepisoder er jo nettopp å ikke gå inn i den onde sirkelen med å spise ekstra restriktivt etter en slik episode. For det trigger bare en ny runde. Så rådet blir jo det samme: spis litt mer jevnt hver dag, så det blir mindre restriktivt for kroppen. Jeg syns folk her på forumet har veldig lett for å rope spiseforstyrrelse med en gang noen har litt problemer med slankingen. Og det er en utvanning av begrepet (en alvorlig psykisk lidelse), noe jeg finner problematisk. Vi må ikke sykeliggjøre alt, og jeg som er frisk opplevde nøyaktig det samme som ts i går. Og hvis ts føler selv at hun er psykisk syk kan hun feks kontakte spisfo som har gratis tjenester, blant annet chat. 

Anonymkode: eda1f...55e

[AnonymBruker]

Dette var litt ekstremt..ta en prat med fastelegen og vurder hjelp for overspising.

Det var en tråd i går om en dame som var redd hun overspiste. Hun hadde spist type 3 skiver mer én dag. Det er ikke overspising, mens dette er det. 

Anonymkode: 26c2a...13a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Men husk at magesekken hennes er mye større siden hun er vant til å spise mer fra før. Og uansett, behandling mot spiseforstyrret atferd som heller mot overspisingsepisoder er jo nettopp å ikke gå inn i den onde sirkelen med å spise ekstra restriktivt etter en slik episode. For det trigger bare en ny runde. Så rådet blir jo det samme: spis litt mer jevnt hver dag, så det blir mindre restriktivt for kroppen. Jeg syns folk her på forumet har veldig lett for å rope spiseforstyrrelse med en gang noen har litt problemer med slankingen. Og det er en utvanning av begrepet (en alvorlig psykisk lidelse), noe jeg finner problematisk. Vi må ikke sykeliggjøre alt, og jeg som er frisk opplevde nøyaktig det samme som ts i går. Og hvis ts føler selv at hun er psykisk syk kan hun feks kontakte spisfo som har gratis tjenester, blant annet chat. 

Anonymkode: eda1f...55e

Jeg har selv vært innlagt med anoreksi og vet at spiseforstyrrelser er en alvorlig lidelse. Likevel tenker jeg at dette lett kan kalles spiseforstyrrelse, eventuelt spiseforstyrret adferd. Det har med mengdene og tapet av kontroll å gjøre. Magesekken er sikkert større, men de fleste blir vel kvalme lenge før magen er full dersom de spiser mye kake? Det er i alle fall min erfaring. 
Ellers er jeg enig i at hun ikke bør kompensere med å spise mindre i dagene fremover, da blir det fort en sprekk neste helg også. 

Anonymkode: 3c4b8...560

[AnonymBruker]

Las HI igjen, og først vil jeg si: kjære TS, du har født et barn for bare 5 måneder siden! Tenk hva kroppen din kan klare! 10kg etter en graviditet er det ingen hast med å gå ned, dette er unntakstilstand. Vent til hormoner og søvn og slikt er på stell igjen med aktiv vektnedgang, og forsøk å spise normal, sunn mat i mellomtiden. Om du ønsker å gå varig ned i vekt, så trenger du hjelp til å greie ut av hvorfor du regulerer følelser med mat, og komme deg ut av mønsteret med restriktiv spising og overspising. 

Og til alle som mener at dette ikke grenser mot spiseforstyrrelse: se for dere at det handlet om alkohol i stedet? Om en kompis hadde sagt "Jeg kjører hvit måned. I går var jeg på besøk, og da klarte jeg ikke å styre meg, så jeg drakk 5 øl. Da jeg kom hjem tenkte jeg fuck it, og drakk en flaske vin alene. Og etter det tenkte jeg enda mer fuck it, og drakk en halvflaske vodka. Nei, hadde ikke vodka hjemme, måtte dra på polet." Hadde dere fremdeles tenkt at det vitner om et vanlig og sunt forhold?

Anonymkode: 4a6cb...d0f

[AnonymBruker]

Jeg tror det er viktig å jobbe med det mentale. 
Det er ikke farlig å ryke på en smell, det er bare å komme seg på hesten igjen. 
For meg hjalp det veldig å skrive ned grunner til  at jeg ville gå ned i vekt. Og da ikke bare at jeg vil se bra ut. Men helsemessige gevinster med å gå ned i vekt og andre ting som vektnedgang fører med seg. 
 

Hver gang jeg føler for å ryke på en smell, så tenker jeg igjennom hvorfor jeg ønsker å spise dritt og hvorfor jeg i utgangspunktet begynte reisen min. Da klarer jeg ofte å motstå fristelser. Men jeg lar meg spise hva jeg vil en gang i blant, men jeg kommer meg opp på hesten igjen. Og jeg vet at jeg vil legge på meg litt etter en sånn smell, men det er bare vann og er borte igjen om kort tid. 

Anonymkode: 79cc6...68b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg er for glad i mat, mat er det jeg styrer følelsene mine med også dessverre. Jeg klarte å gå ned 25 kg og ble normalvektig for 4 år siden, men ble så gravid og fikk et barn for 5 måneder siden. Jeg la på meg ekstremt i graviditeten, og raste ikke akkurat ned etter fødsel. Jeg ammer ikke. 

Jeg har igjen 10 kg som jeg må gå ned for å komme til normalvekt igjen, dette er 10 kg med rent fett. Jeg er flink i å trene, men maten tuller jeg til hver uke. Jeg er VELDIG flink i ukedagene, registerer matvarer som jeg gjorde sist jeg gikk ned og er streng, men når helgen kommer ryker det. Jeg klarer ikke å styre meg. For eksempel denne helgen hadde jeg vært flink frem til i dag, så var jeg på besøk der det duftet og ble servert nystekt kake og jeg klarte ikke si neitakk. Jeg tenkte at et stykker fikk gå bra, men endte opp med å ta 5!!!!! store kakestykker. Når jeg da kom hjem tenkte jeg "fuck" it og trykte i meg nesten en hel Big one pizza alene, og etter det tenkte jeg enda mer "fuck it" og spiste masse godteri. Og da mener jeg masse. Jeg hadde ikke det liggende, jeg kjørte på butikken å handlet det. Jeg har spist 11.000 kalorier idag, og det uten noe problem.

Forrige uke tullet jeg det også til, dog ikke like stort. Huff, jeg har ingen selvkontroll og er så skuffet over meg selv. Jeg mister all motivasjon også når jeg holder på sånn, jeg får jo aldri resultater når jeg spiser så mye i helgene og blir deppa og angrer.  

Hjelp meg, hvordan gjøre dette best mulig? 

Anonymkode: 06b9e...af8

Hva med å slutte å slanke deg? Og heller bli til ei som tar godt vare på kroppen sin, for at barnet ditt skal ha en mamma i så mange år som mulig?  Ikke noe galt i å spise så lenge det er ting som er bra for kroppen, og ikke drit-mat, masse grønnsaker og grove produkter som regulerer hormonene i kroppen osv. Trening for å holde deg sterk (visste du at sjansen til å bli 90 år er betydelig større for de som ved 80 klarer å stå på ett bein i 10 sek eller noe sånt?) og ha kondisjon til å leke med barnet ditt osv. Gå heller inn for å bli dette mennesket, enn å tenke på vekta. Da blir den akkurat som den skal være for din kropp. Så lenge du er sterk og sunn, trenger du ikke eie en vekt en gang. Da er du som du skal være  

Anonymkode: 91241...8b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg er for glad i mat, mat er det jeg styrer følelsene mine med også dessverre. Jeg klarte å gå ned 25 kg og ble normalvektig for 4 år siden, men ble så gravid og fikk et barn for 5 måneder siden. Jeg la på meg ekstremt i graviditeten, og raste ikke akkurat ned etter fødsel. Jeg ammer ikke. 

Jeg har igjen 10 kg som jeg må gå ned for å komme til normalvekt igjen, dette er 10 kg med rent fett. Jeg er flink i å trene, men maten tuller jeg til hver uke. Jeg er VELDIG flink i ukedagene, registerer matvarer som jeg gjorde sist jeg gikk ned og er streng, men når helgen kommer ryker det. Jeg klarer ikke å styre meg. For eksempel denne helgen hadde jeg vært flink frem til i dag, så var jeg på besøk der det duftet og ble servert nystekt kake og jeg klarte ikke si neitakk. Jeg tenkte at et stykker fikk gå bra, men endte opp med å ta 5!!!!! store kakestykker. Når jeg da kom hjem tenkte jeg "fuck" it og trykte i meg nesten en hel Big one pizza alene, og etter det tenkte jeg enda mer "fuck it" og spiste masse godteri. Og da mener jeg masse. Jeg hadde ikke det liggende, jeg kjørte på butikken å handlet det. Jeg har spist 11.000 kalorier idag, og det uten noe problem.

Forrige uke tullet jeg det også til, dog ikke like stort. Huff, jeg har ingen selvkontroll og er så skuffet over meg selv. Jeg mister all motivasjon også når jeg holder på sånn, jeg får jo aldri resultater når jeg spiser så mye i helgene og blir deppa og angrer.  

Hjelp meg, hvordan gjøre dette best mulig? 

Anonymkode: 06b9e...af8

Det du har - har også jeg. Det kalles emosjonell spiseforstyrrelse. Man spiser følelsene sine i stedet for å håndtere dem.

Du får ikke bukt med dette før du tar tak i det.
Du kan få hjelp via.

https://nettros.no/

Anonymkode: b435e...3b7