Har en inderlig stor frykt for å sove uten barna. Samsover fortsatt og de er 3 og 5 år.

[AnonymBruker]

Hovedproblemet er at jeg har en ustabil familiemedlem på min side, og min mann har en ustabil på han sin side. Ingen kontakt men vi har gått gjennom mye trusler opp igjennom og på det verste sov vi med våpenskap på rommet. 

Jeg har også flere problemer med at jeg er livredd det skal begynne å brenne, og at barna mine skal re stuck på hvert sitt rom. Eller at dtt skal begynne å brenne fra en av sidene se har rom på og at vi ikke klarer å redde dem. Et annet problem er etter kvikkleire skred i Gjerdrum er jeg livredd for dette også. Vi bor på et skrått terreng 10 meter over havet, så syntes det er veldig ekkelt på alle måter å "gi slipp" å la ungene sove på hvert sitt rom... Noen andre her som også har dette problemet? Vurderer å skaffe en køyeseng de kan sove i ved vår seng da for å "skille" det litt. Mannen min og jeg kan kose oss andre steder altså. Men ungene er jo ikke så rolige lenger. Det verste er at 5 åringen sparker av dyna hele natta lang 😱

Anonymkode: 28372...328

[Pysa]

Jeg tror du bør søke hjelp. Du risikerer å få unger som er redde for alt mulig. Vil du overføre frykten din til barna dine? 

Endret 5. februar 2023 av Pysa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hovedproblemet er at jeg har en ustabil familiemedlem på min side, og min mann har en ustabil på han sin side. Ingen kontakt men vi har gått gjennom mye trusler opp igjennom og på det verste sov vi med våpenskap på rommet. 

Jeg har også flere problemer med at jeg er livredd det skal begynne å brenne, og at barna mine skal re stuck på hvert sitt rom. Eller at dtt skal begynne å brenne fra en av sidene se har rom på og at vi ikke klarer å redde dem. Et annet problem er etter kvikkleire skred i Gjerdrum er jeg livredd for dette også. Vi bor på et skrått terreng 10 meter over havet, så syntes det er veldig ekkelt på alle måter å "gi slipp" å la ungene sove på hvert sitt rom... Noen andre her som også har dette problemet? Vurderer å skaffe en køyeseng de kan sove i ved vår seng da for å "skille" det litt. Mannen min og jeg kan kose oss andre steder altså. Men ungene er jo ikke så rolige lenger. Det verste er at 5 åringen sparker av dyna hele natta lang 😱

Anonymkode: 28372...328

Du har problemer. 

Anonymkode: 7ae25...e8e

[AnonymBruker]

Du er nødt til å få hjelp til dette. Du skaper problemer for barna dine. Det er mye større sannsynlighet for det enn et leireskred. 

Anonymkode: 3c18c...301

[AnonymBruker]

For barnas skyld bør de ligge på eget rom.

Og du bør kontakte fastlegen din for hjelp til å bearbeide dine traumer ❤️ 

Anonymkode: 87983...766

[AnonymBruker]

Få inn en køyseng, problem løst. Skjønner ikke at dette er et problem en gang, når du allerede har løsningen. Ikke hør på disse idiotene som tror at barna må "gjøres selvstendige", det blir de av seg selv. Når de vil sove alene, så kommer de med det ønsket selv.

Anonymkode: e620e...ede

[AnonymBruker]

Gjør det som føles riktig for deg og dine. Ikke det du tenker en vanlig norm er. Her har jeg samsovet med barnet mitt til det selv ville sove på eget rom, hen var da 10 år. 

Anonymkode: a7bad...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Få inn en køyseng, problem løst. Skjønner ikke at dette er et problem en gang, når du allerede har løsningen. Ikke hør på disse idiotene som tror at barna må "gjøres selvstendige", det blir de av seg selv. Når de vil sove alene, så kommer de med det ønsket selv.

Anonymkode: e620e...ede

Det er noe helt annet å samsove med barna for kos, og av frykt. 

Anonymkode: 3c18c...301

[AnonymBruker]

Jeg samsover fortsatt med min på 12.

Null problem fordi begge trives med det. Men det du beskriver er ikke trivelig. Det er preget av angst. 
Så start med din egen angst så løser nok det andre seg etterhvert ☺️

Anonymkode: 5f2de...1c9

[AnonymBruker]

Gå i terapi

Anonymkode: 28a16...63d

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette trenger du hjelp med, det er ikke normalt eller godt å ha så sterk frykt for slike ting. Må være fælt.

Kanskje frykten for barnas sikkerhet har begynt i forbindelse med truslene og det? Og så har fryktfølelsene tatt overhånd og levd sitt eget liv. Det er noe terapi kan hjelpe deg å nøste opp.

Anonymkode: 1256e...57f

[AnonymBruker]

Barna kan vel dele rom? Og ta det som er nærmest dere, om så dere må flytte soverom også? Sov med dørene åpen i starten, gå inn så ofte du føler du må for å sjekke.

Jeg pleier også å bli liggende våken og se for meg scenarioet fra Gjerdrum og følelsen av maktesløshet i en slik situasjon. Jeg klarer heldigvis å legge det bort, i allefall nok til at jeg ikke henter ungene inn. Jeg ville nok også pratet med noen om separasjonsangsten din, det kan ikke oppleves godt for deg å leve med denne angsten. Det sagt, så er det ingenting galt i å samsove med barn på 3 og 5 år, så jeg ville ikke stresset for mye, men en plass må du starte og det er gjerne her og nå. Du er allerede langt på vei ved å innrømme for deg selv at du må gjøre noe. 

Anonymkode: 9c184...881

[Guddla]

Vist barna ikke ønsker å sove med dere mer så må du faktisk respektere det, men siden du samsover pga angst og frykt syns jeg du burde få hjelp uansett.  Det må være helt forferdelig for deg å ha det slik og er helt sikker på at det siste du ønsker er å overføre dette til dine barn❤️ søk hjelp så vil nok dette løses greit på sikt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det er noe helt annet å samsove med barna for kos, og av frykt. 

Anonymkode: 3c18c...301

Sover med de for kos også, og det er mye bedre enn at de skulle løpt inn til oss hver natt. Men den frykten er grusom. Innimellom når jeg legger meg tenker jeg hvordan vi skal redde oss fra slike situasjoner. Er det en som skal komme å ta oss må jeg hive ungene under senga med ekstra dyne og be de være stille, er det skred må jeg prøve å få de beskyttet med hulrom men jeg overtenker også at det er vann på nedsiden av huset og at vi må ha svømmevester til barna i nærheten tilfelle vi havner ute i vannet. Hvis det brenner, hvordan vi løser den situasjonen. Men er i periodevis hva jeg tenker mest på. Det jeg tenker mest på nå er skred. 

Anonymkode: 28372...328

[AnonymBruker]

Guddla skrev (24 minutter siden):

Vist barna ikke ønsker å sove med dere mer så må du faktisk respektere det, men siden du samsover pga angst og frykt syns jeg du burde få hjelp uansett.  Det må være helt forferdelig for deg å ha det slik og er helt sikker på at det siste du ønsker er å overføre dette til dine barn❤️ søk hjelp så vil nok dette løses greit på sikt.

Åå jo de ønsker å sove med oss, veldig avhengig av oss men kan jo bli litt for mye i perioder, men da tar angsten overhånd. men vurderer en køyeseng. ❤️

Anonymkode: 28372...328

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Gå i terapi

Anonymkode: 28a16...63d

Er det dyrt? 

Anonymkode: 28372...328

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det dyrt? 

Anonymkode: 28372...328

Det er gratis. Ta kontakt med fastlegen din.

Anonymkode: 1256e...57f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Åå jo de ønsker å sove med oss, veldig avhengig av oss men kan jo bli litt for mye i perioder, men da tar angsten overhånd. men vurderer en køyeseng. ❤️

Anonymkode: 28372...328

Men hadde du hatt dem sove alene hvis de sa det? Kanskje de ikke klarer å ytre det heller? Overfører du frykten til dem? Snakker du noe med dem om disse tingene?

Anonymkode: 3c18c...301

[AnonymBruker]

Det er helt ok å samsove med dem, men jeg tror du uansett trenger å snakke med noen. Det høres ikke greit ut for deg. Og du risikerer at barna bli engstelige selv om du prøver å ikke la dem se at du er redd. Lykke til!

Anonymkode: b927d...ad0

[AnonymBruker]

Samsoving er kos. Mange samsover fordi de liker det, og det gjør da ingenting. Det du gjør, er ikke basert på kos. Du sier at du trenger det, og du setter dine behov foran barnas. Det er noe helt annet Jeg forstår at du bærer på traumer og frykt, og jeg forstår også at du er en veldig god mor som kun ønsker at barna dine skal være trygge når de sover. 
 

Det du kanskje ikke tenker over, er at du gjør barna dine en enorm bjørnetjeneste. Du inviterer dem inn i din frykt, og kommer til å ende opp med å ha barn som er redde og utrygge. Katastrofetanker om brann og skred er nok helt normalt, det har vi alle sammen innimellom, men det er ikke sunt å la disse ta overhånd. Tenk på alle husene rundt deg, der sover det mennesker hver eneste natt uten at de blir tatt av skred eller rammet av brann. 
 

Jeg foreslår at du fortsetter å samsove en stund til, men ikke kjøp køyeseng. Legg heller en madrass på gulvet, som du kan legge deg ned på dersom ungene sover urolig. Ta kontakt med fastlegen, få hjelp til å håndtere traumene dine. La barna sove hos deg, men jobb med tanken om at de bør sove på eget rom. Det bør jo være målet for alle. Etter hvert blir det kanskje lettere, og dere kan sammen gjøre det lystbetont å sove i egen seng på eget rom. 

Anonymkode: de55e...8ae