Jeg tror jeg er utbrent av baby, hva gjør jeg nå?

[AnonymBruker]

Fikk mitt første barn for et år siden, er svært ønsket barn.

Det viste seg og være en high need baby, måtte bæres konstant, måtte samsove fra fødselen hvor babyer helt inntil, sov kun 30 min om gangen dagtid frem til 10 mnd, våkner for å die flere ganger ila natten, kronisk misfornøyd de første 8 mnd, søker sosial kontakt hele tiden og må aktiviseres konstant, sitter aldri i ro, har aldri ligget for seg selv, satt ikke i vogn eller annet plass for 10 mnd, roper og skriker og er lite tolmodig, får aldri noen pause. Har ikke hjerte eller energi til en skrikekur eller avvenning av amming, baby blir hysterisk og utrøstelig, jeg klarer ikke mer. 

Har samboer som hjelper til, men det er fortsatt alt for mye for meg, jeg er utslitt og tror jeg blir utbrent, kvalm, svimmel, dårlig matlyst, kronisk utmatta selv om jeg har sovet, sliter med konsentrasjon og hukommelse, gått ned i vekt, henger ikke med på jobb.

Vet ikke hva jeg skal gjøre? 

Lurer også på om andre hadde en slik baby og om den roet seg, eller om hele småbarnsfasen var slik?

Hjelp.

Anonymkode: ab2e8...2c1

[AnonymBruker]

Du tar kontakt med fastlegen så fort som mulig. Du trenger hjelp. Du kan ikke jobbe slik tilstanden er nå. 

Ring legen på mandag og ta det derfra. Har selv møtt veggen etter jeg fikk barn og ventet alt for lenge med å søke hjelp. 

Anonymkode: 587ad...7b2

[AnonymBruker]

Glemte å skrive at jeg både legger meg og står opp med baby, ellers sover den ikke. Og våkner om jeg går fra den. 

Anonymkode: ab2e8...2c1

[AnonymBruker]

Du må få hentet deg inn, ellers går du på en smell. Ammer du fortsatt på natt? Det er det første jeg ville jobbet med. Når det går på helsa løs, må man kaste inn håndkle. Barnet er 1 år og trenger ikke lenger morsmelk på natten. Her er det sikkert lurest at pappaen tar avvenning, både for din del og barnets. Det måtte vi gjøre med min yngste og jeg kunne ikke fysisk være der. Da ble det bare enda verre for henne med skriking. Det er beintøft, men det går bra. Barnet er ikke alene og pappaen er der og trøster heller enn du som har puppene. 

Anonymkode: 17aa9...700

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Glemte å skrive at jeg både legger meg og står opp med baby, ellers sover den ikke. Og våkner om jeg går fra den. 

Anonymkode: ab2e8...2c1

Dere må jobbe med at pappa kan ta over, så dere kan bytte på. Det blir en overgang med hyl og skrik og lite søvn, men den kampen må dere nesten bare ta. 

Anonymkode: 17aa9...700

[AnonymBruker]

Kontakt fastlege. Snakk om hvordan du har det og legen gir sykemelding. Da kan du levere barnet i barnehage og dra hjem og sove og falle til ro, lage en god lunsj til deg selv, puste, etter noen uker med lading kan du begynne avvikle noen uheldige rutiner med barnet, du fortsetter og slappe av på dagtid, og etter noen uker igjen så kanskje du er litt ovenpå og får lyst til å trene for å øke energinivå, gå turer og føle noe glede igjen. Sånn fortsetter du sammen med dialog med fastlegen, gi deg selv tid, det kan ta langt tid å komme ut av! God bedring!

Anonymkode: 59502...d91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kontakt fastlege. Snakk om hvordan du har det og legen gir sykemelding. Da kan du levere barnet i barnehage og dra hjem og sove og falle til ro, lage en god lunsj til deg selv, puste, etter noen uker med lading kan du begynne avvikle noen uheldige rutiner med barnet, du fortsetter og slappe av på dagtid, og etter noen uker igjen så kanskje du er litt ovenpå og får lyst til å trene for å øke energinivå, gå turer og føle noe glede igjen. Sånn fortsetter du sammen med dialog med fastlegen, gi deg selv tid, det kan ta langt tid å komme ut av! God bedring!

Anonymkode: 59502...d91

Vi har ikke barnehageplass, så far er hjemme med barnet. 

Anonymkode: ab2e8...2c1

[AnonymBruker]

Er slike barn som beskrevet slik gjennom hele småbarnsfasen?

Anonymkode: ab2e8...2c1

[Camilla_s]

Det blir bedre med tiden, jeg lover ❤️  ta vare på deg selv, sykmeld deg ei stund. 

[AnonymBruker]

Hvorfor er noen babyer slik?

Anonymkode: ab2e8...2c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vi har ikke barnehageplass, så far er hjemme med barnet. 

Anonymkode: ab2e8...2c1

Uff da er det neste verre og være hjemme.

Har du noen andre sitt hus/leilighet i nærheten du kunne dratt til? Fks foreldre, dra hjem til barnerommet mens du er sykemeldt fra fks kl 9-15?

treningsenter har de både massasjestoler, dusj, trening og yoga rom, kan for brenne av 2-3 avslappende timer der. Ta med lunsj☺️

om ikke må du sette deg ned med samboer og forklare at nå er du sykemeldt. Og at du ikke vil bli forstyrret i det som er normal arbeidstid. Nå må du jobbe med å komme ovenpå i perioden du er sykemeldt. Det bør samboer forstå.

Anonymkode: 59502...d91

[AnonymBruker]

Sterilisering? Så det kun blir bare med en?

Anonymkode: c654d...322

[AnonymBruker]

Dette barnet har har blitt vant til kroppskontakt 24/7, og reagerer med gråt når mor ikke er i kroppskontakt. 
En nyfødt er faktisk i stand til å sove i egen seng/krybbe uten problem. 
Det er ikke omsorgssvikt når det sover i egen seng. 
En gjør seg en bjørnetjeneste når en startet opp med samsoving. 
Det var en gang det var faktisk frarådet pga overoppheting og krybbedød. 
La far slippe mere til , og så lenge barnet har fått nok mat og tørr blei, så bør en kunne tåle  gråt til barnet venner seg av med at det får panikk når det ikke henger fast i mor. 
Det er ikke meningen at vi skal slutte å fungere som menneske når en har fått  barn. 

Anonymkode: f2492...393

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette barnet har har blitt vant til kroppskontakt 24/7, og reagerer med gråt når mor ikke er i kroppskontakt. 
En nyfødt er faktisk i stand til å sove i egen seng/krybbe uten problem. 
Det er ikke omsorgssvikt når det sover i egen seng. 
En gjør seg en bjørnetjeneste når en startet opp med samsoving. 
Det var en gang det var faktisk frarådet pga overoppheting og krybbedød. 
La far slippe mere til , og så lenge barnet har fått nok mat og tørr blei, så bør en kunne tåle  gråt til barnet venner seg av med at det får panikk når det ikke henger fast i mor. 
Det er ikke meningen at vi skal slutte å fungere som menneske når en har fått  barn. 

Anonymkode: f2492...393

Min var ikke i stand til å sove i egen seng nei, det ble veldig redd og sluttet ikke å gråte. Ble bare værre jo mer vi prøvde, mye seperasjonsangst.

Anonymkode: ab2e8...2c1

[AnonymBruker]

Min var litt sånn, men kunne sove noen timer på egenhånd på kvelden, så fikk litt tid med samboer da. Rundt ett år hadde vi noen runder med intens skriking der ingenting hjalp, så kobla det til at nå er ikke amming nødvendigvis løsningen lenger og kutta nattamming. Han hadde sovet med meg hele livet, så jeg tok avvenninga selv. Pakka puppene godt inn og ga all den kos, nærhet og trøst jeg kunne, allerede andre natta ba han ikke om noe mer og da begynte vi å dele på nettene. Han krevde fremdeles like mye, men det å få sove to og to hele netter sammenhengende reddet meg. Han er nå fire og må fremdeles sove med en av oss deler av natta(stort sett samboeren min, da jeg takler søvnmangel ekstremt mye dårligere), er generelt veldig trygghetssøkende og må ha kontroll, men nå tar det ikke knekken på meg lenger. 
Jeg ville gått til legen, forhåpentligvis fått en sykemelding for å få hodet over vannet og så sett på hvilke endringer du trenger for ikke å gå på en skikkelig smell. 

Anonymkode: 3d64b...2b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Min var ikke i stand til å sove i egen seng nei, det ble veldig redd og sluttet ikke å gråte. Ble bare værre jo mer vi prøvde, mye seperasjonsangst.

Anonymkode: ab2e8...2c1

Jeg prøvde alle varianter og også å legge ned når baby sove, eller å trille det i vogn, ingen ting nyttet, så det var lettere å bare la baby sove på oss. 

Anonymkode: ab2e8...2c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min var litt sånn, men kunne sove noen timer på egenhånd på kvelden, så fikk litt tid med samboer da. Rundt ett år hadde vi noen runder med intens skriking der ingenting hjalp, så kobla det til at nå er ikke amming nødvendigvis løsningen lenger og kutta nattamming. Han hadde sovet med meg hele livet, så jeg tok avvenninga selv. Pakka puppene godt inn og ga all den kos, nærhet og trøst jeg kunne, allerede andre natta ba han ikke om noe mer og da begynte vi å dele på nettene. Han krevde fremdeles like mye, men det å få sove to og to hele netter sammenhengende reddet meg. Han er nå fire og må fremdeles sove med en av oss deler av natta(stort sett samboeren min, da jeg takler søvnmangel ekstremt mye dårligere), er generelt veldig trygghetssøkende og må ha kontroll, men nå tar det ikke knekken på meg lenger. 
Jeg ville gått til legen, forhåpentligvis fått en sykemelding for å få hodet over vannet og så sett på hvilke endringer du trenger for ikke å gå på en skikkelig smell. 

Anonymkode: 3d64b...2b8

Problemet her er at samboer overhode ikke fungerer uten søvn, han blir helt ubrukelig. 

Anonymkode: ab2e8...2c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min var ikke i stand til å sove i egen seng nei, det ble veldig redd og sluttet ikke å gråte. Ble bare værre jo mer vi prøvde, mye seperasjonsangst.

Anonymkode: ab2e8...2c1

Dette tror jeg ikke noe på. 
Det er måten en prøver å trygge barnet på, og hvor lenge en prøver å snu trenden som gir resultater.  
Det er noen som får kolikkbarn, og når de overlever den perioden med MYE skriking så burde en også kunne greie å få barnet til å sove uten mor limt fast 

Anonymkode: f2492...393

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette barnet har har blitt vant til kroppskontakt 24/7, og reagerer med gråt når mor ikke er i kroppskontakt. 
En nyfødt er faktisk i stand til å sove i egen seng/krybbe uten problem. 
Det er ikke omsorgssvikt når det sover i egen seng. 
En gjør seg en bjørnetjeneste når en startet opp med samsoving. 
Det var en gang det var faktisk frarådet pga overoppheting og krybbedød. 
La far slippe mere til , og så lenge barnet har fått nok mat og tørr blei, så bør en kunne tåle  gråt til barnet venner seg av med at det får panikk når det ikke henger fast i mor. 
Det er ikke meningen at vi skal slutte å fungere som menneske når en har fått  barn. 

Anonymkode: f2492...393

Vår eldste var ikke i stand til det, nei. Han var ikke i stand til å sovne selv uten kroppskontakt og la vi han ned etter han hadde sovna våkna han etter maks 5 minutter. Vi prøvde alle rådene i boka for å få det til å fungere. Den eneste måten jeg fikk litt samme hengende søvn selv var ved at han sov på noen andre. 
Han kunne bli trøttere og trøttere, men når han kom til det punktet der han «skulle» ha sovna begynte han å hyle desperat i stedet 

Anonymkode: 3d64b...2b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette tror jeg ikke noe på. 
Det er måten en prøver å trygge barnet på, og hvor lenge en prøver å snu trenden som gir resultater.  
Det er noen som får kolikkbarn, og når de overlever den perioden med MYE skriking så burde en også kunne greie å få barnet til å sove uten mor limt fast 

Anonymkode: f2492...393

Mulig skrikekur hadde fungert, men i dag vet man at det er skadelig, så det er ikke et alternativ, og det er ingen som anbefaler det av helsepersonell. 

Anonymkode: ab2e8...2c1