Bortskjemt kjæreste

[naivsuper]

Etter å ha vært singel lenge møtte jeg verdens mest kjærlige, snille og omtenksomme mann! Han er 50 år. Har aldri møtt noen jeg har hatt det så fint med. Han er en gentlemann og lager alltid middag når jeg kommer fra jobb.Har vært veldig forelsket i fire mnd men nå ser jeg bildet litt klarere. Han er utrolig bortskjemt. Enebarn, har aldri hatt en far og moren gir han alt. Hun er veldig hyggelig da, ikke en svigermor fra helvete som jeg har hatt tidligere.  Han har høy utdanning men har aldri hatt fast jobb. Han lever av å leie ut ut og siden han har fått forskudd på arv er han gjeldsfri. Bor i hus. Moren hans er stadig innom med poser med mat, kjøper klær, sko. Hun har kjøpt oppvaskmaskin og komfyr. Til og med bilen han kjører har han kjøpt billig av henne og det er en bra bil. Han uttrykte misnøye når jeg ikke ønsket å ta en ny jobb som ville innebære at jeg måtte flytte til han fordi det viste seg at jeg i den jobben ville tjene 5000 kr mindre i mnd. Penger er ikke alt mener han. Men jeg har aldri fått mye av mine foreldre selv om de ikke har dårlig råd. Jeg får 1000 kr til jul og bursdag. Og har måttet jobbe siden jeg var 17 for å kunne kjøpe ting jeg ønsket meg.  Min jobb er slitsom mens han går hjemme og koser seg med hobbyene sine. Hvordan tror dere dette kommer til å gå? Han mener jeg burde gå ned på ting, dvs kjøpe mindre klær, hudpleie osv. Men jeg absolutt ikke et høyt forbruk. Ikke har jeg barn heller så jeg kan da unne meg noen ting uten å ha dårlig samvittighet. Når jeg flytter til han vil jeg være ed på å betale strøm, forsikring og avgifter. I tillegg får jeg pendlervei til jobb som vil innebære økte utgifter i bensin.  Jeg ønsker at han skal forstå meg uten å bli sur...

[AnonymBruker]

Sørg for å tjene egne penger og å disponere dem som du synes er best. Det er no1 uansett forhold. 

Anonymkode: 16ce3...f2d

[AnonymBruker]

Mannen min er også ufattelig bortskjemt. Og verdens snilleste.

Men det har tatt noen år å venne seg til det, pluss det har dukket opp noen sære personlighetstrekk som ikke matcher helt. Det er ikke alltid like enkelt.

Anonymkode: 32aa4...bcb

[AnonymBruker]

naivsuper skrev (45 minutter siden):

Han uttrykte misnøye når jeg ikke ønsket å ta en ny jobb som ville innebære at jeg måtte flytte til han fordi det viste seg at jeg i den jobben ville tjene 5000 kr mindre i mnd.

Denne stusser jeg på. Du MÅTTE flytte til han om du tok en ny jobb?

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Sørg for å tjene egne penger og å disponere dem som du synes er best. Det er no1 uansett forhold. 

Anonymkode: 16ce3...f2d

Denne!

Det virker også som du er langt mer selvstendig og selvforsynt enn hva han er. Derfor har dere også hver deres hverdag og virkelighet.

naivsuper skrev (47 minutter siden):

Når jeg flytter til han vil jeg være ed på å betale strøm, forsikring og avgifter. I tillegg får jeg pendlervei til jobb som vil innebære økte utgifter i bensin.  Jeg ønsker at han skal forstå meg uten å bli sur...

Hvorfor må du flytte til han? Skjønner ikke dette jeg. Er han så egen at å flytte er helt totalt uaktuelt for han? Hvem er det som er vanskelig her egentlig?

Jeg tror du skal legge vekk alle tanker om å flytte sammen. Dere har, utfra hva jeg leser, kun vært sammen i noen måneder.

Anonymkode: 12726...aad

[lillevill]

Du har jo jobb. Hvorfor skal Du flytte? Han er jo arbeidsledig og fri fugl. Han kan bo hvorsomhelst.

[AnonymBruker]

Hadde ikke orka en voksen mann som måtte ha mamma til å kjøpe mat, klær og sko

Anonymkode: e0352...e25

[Gjest Bieter]

Hovedpoenget her er hvordan han reagerer  når han ikke får viljen sin, og når dere er uenige, tenker jeg. Han har selvsagt vært snill gjennom hele forholdet når alt går hans vei og han får alt han ber om. Men hva med når han ikke får det? Det er da du vil se hvem han egentlig er. Alle kan være snille når de får alt de vil ha. Men det er kun de ordentlige mannfolka som klarer være voksne i møte med å ikke få det de vil ha

Endret 5. februar 2023 av Bieter

[naivsuper]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Denne stusser jeg på. Du MÅTTE flytte til han om du tok en ny jobb?

Denne!

Det virker også som du er langt mer selvstendig og selvforsynt enn hva han er. Derfor har dere også hver deres hverdag og virkelighet.

Hvorfor må du flytte til han? Skjønner ikke dette jeg. Er han så egen at å flytte er helt totalt uaktuelt for han? Hvem er det som er vanskelig her egentlig?

Jeg tror du skal legge vekk alle tanker om å flytte sammen. Dere har, utfra hva jeg leser, kun vært sammen i noen måneder.

Anonymkode: 12726...aad

Fordi jeg er litt lei arbeidsplassen min og ønsket noe nytt. Jeg pendler til han nå.  Og siden vi skulle flytte sammen søkte jeg jobb enda lenger vekk fra der jeg bor nå, men det blir nærmere der han bor. Det er litt avhengig av yrket mitt, jeg må pendle for å kunne jobbe med det jeg gjør. 

[AnonymBruker]

naivsuper skrev (56 minutter siden):

Fordi jeg er litt lei arbeidsplassen min og ønsket noe nytt. Jeg pendler til han nå.  Og siden vi skulle flytte sammen søkte jeg jobb enda lenger vekk fra der jeg bor nå, men det blir nærmere der han bor. Det er litt avhengig av yrket mitt, jeg må pendle for å kunne jobbe med det jeg gjør. 

Hvis han ikke har jobb, gir det vel mest mening å bo nært din jobb. Han kan leie ut huset sitt. 

Anonymkode: 16ce3...f2d

[AnonymBruker]

naivsuper skrev (3 timer siden):

Etter å ha vært singel lenge møtte jeg verdens mest kjærlige, snille og omtenksomme mann! Han er 50 år. Har aldri møtt noen jeg har hatt det så fint med. Han er en gentlemann og lager alltid middag når jeg kommer fra jobb.Har vært veldig forelsket i fire mnd men nå ser jeg bildet litt klarere. Han er utrolig bortskjemt. Enebarn, har aldri hatt en far og moren gir han alt. Hun er veldig hyggelig da, ikke en svigermor fra helvete som jeg har hatt tidligere.  Han har høy utdanning men har aldri hatt fast jobb. Han lever av å leie ut ut og siden han har fått forskudd på arv er han gjeldsfri. Bor i hus. Moren hans er stadig innom med poser med mat, kjøper klær, sko. Hun har kjøpt oppvaskmaskin og komfyr. Til og med bilen han kjører har han kjøpt billig av henne og det er en bra bil. Han uttrykte misnøye når jeg ikke ønsket å ta en ny jobb som ville innebære at jeg måtte flytte til han fordi det viste seg at jeg i den jobben ville tjene 5000 kr mindre i mnd. Penger er ikke alt mener han. Men jeg har aldri fått mye av mine foreldre selv om de ikke har dårlig råd. Jeg får 1000 kr til jul og bursdag. Og har måttet jobbe siden jeg var 17 for å kunne kjøpe ting jeg ønsket meg.  Min jobb er slitsom mens han går hjemme og koser seg med hobbyene sine. Hvordan tror dere dette kommer til å gå? Han mener jeg burde gå ned på ting, dvs kjøpe mindre klær, hudpleie osv. Men jeg absolutt ikke et høyt forbruk. Ikke har jeg barn heller så jeg kan da unne meg noen ting uten å ha dårlig samvittighet. Når jeg flytter til han vil jeg være ed på å betale strøm, forsikring og avgifter. I tillegg får jeg pendlervei til jobb som vil innebære økte utgifter i bensin.  Jeg ønsker at han skal forstå meg uten å bli sur...

Hvis dere ble gift så ville han fått halvparten av alt du opparbeider deg mens alt han har kan skjevdeles siden det kommer fra familie. Veldig viktig å passe på at man holder seg økonomisk uavhengig i sånne forhold. Det er min tanke. 
 

Jeg hadde beholdt han som særboer og dratt på besøk. Så får dere se hvor dere er om noen år☺️

Anonymkode: e99a4...58f