"Stemor" tar kontakt etter 8 år

[AnonymBruker]

Jeg var i et løst forhold med en mann for 9 år siden, jeg ble gravid uten at dette var planlagt, jeg ville beholde barnet men det ville ikke han. Barnefar gikk inn i et forhold med en annen dame rett etter dette, hun fikk kjennskap til meg og barnet som var på vei. Barnefar ønsket ikke å ha noe med meg eller barnet å gjøre, noe denne nye damen godtok. Jeg fikk barnet, og har ikke hørt noe fra barnefar på de 9 årene etter jeg ble gravid. Underveis i graviditeten gikk jeg til familievernkontoret for å bearbeide sorgen over barnefar, og hadde et håp om at etterhvert skulle komme til fornuft, men han har aldri tatt kontakt med barnet, og har aldri bidratt med noe som helst utenom barnebidrag fastsatt av Nav. 

I fjor tok damen hans kontakt med meg. De fikk et barn sammen et par år etter at jeg fikk mitt barn, og har etablert seg godt sammen. Damen sendte en sms til meg, der hun skrev at barnet hennes visste om sitt halvsøsken, og nå ønsket å bli kjent - og at mitt barn var velkommen på besøk til de når som helst. Jeg synes dette var litt spesielt og spurte om barnefar visste om denne henvendelsen, noe damen ikke svarte på. Jeg responderte derfor på at jeg anså det som viktigere at det ble etablert kontakt mellom barnefar og mitt barn, før det kunne bli snakk om et møte med sitt halvsøsken. Damen sa at dette skulle hun ta opp med sin samboer, men jeg har ikke hørt noe fra de og det har gått enda ett år. 

Jeg tenker stadig på denne henvendelsen, synes det var utrolig tankeløst av henne å foreslå at to halvsøsken skulle møtes; der barnefar ikke ønsker å vite av det ene barnet. Hva tenker andre om dette?

Anonymkode: 27ae7...718

[AnonymBruker]

Tenker at ditt barn vil sette pris på å møte søsken uansett om far vil ha noe med barnet å gjøre. Du kan jo evt ta kontakt å høre om dere skal møtes på en nøytral grunn, du, stemor og barna. Drit i far om han ikke vil være en del av bildet

Anonymkode: eed2a...7e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tenker at ditt barn vil sette pris på å møte søsken uansett om far vil ha noe med barnet å gjøre. Du kan jo evt ta kontakt å høre om dere skal møtes på en nøytral grunn, du, stemor og barna. Drit i far om han ikke vil være en del av bildet

Anonymkode: eed2a...7e0

Jeg driter i far. Men hvordan vil dette føles for barnet? Vil ikke barnets selvfølelse kunne ta skade av å ha et søsken som er godkjent, men selv ikke bli dette? Barnet er jo bare 9 år gammelt?

Anonymkode: 27ae7...718

[AnonymBruker]

Tenker det var en fin gest av henne, og at et halvsøsken kan være verdifult i ditt barns liv.

Faren har jo allerede bevist at han ikke er noe å samle på. Og det at "stemor" tar kontakt uten at han vet det viser jo egentlig utelukkende at han ikke har endret seg overhodet, og heller ikke er noen god partner/støtte for henne og eget barn. 

Anonymkode: f4ea4...825

[AnonymBruker]

Så lenge far ikke vil ha noe med barnet å gjøre, så må barna vente med å bli kjent til de er voksne nok til å ta egne valg. Det blir veldig sårt for ditt barn, at dens søsken bor sammen med den faren som ikke vil ha ditt barn. 

Anonymkode: 38f92...563

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg driter i far. Men hvordan vil dette føles for barnet? Vil ikke barnets selvfølelse kunne ta skade av å ha et søsken som er godkjent, men selv ikke bli dette? Barnet er jo bare 9 år gammelt?

Anonymkode: 27ae7...718

Men det vet vel barnet uansett?

Du kan ikke utelate å fortelle barnet at det har et halvsøsken som bor med faren helt til barnet selv er myndig? Det ville vært et stort svik i min verden, i alle fall. 

Anonymkode: f4ea4...825

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenker at ditt barn vil sette pris på å møte søsken uansett om far vil ha noe med barnet å gjøre. Du kan jo evt ta kontakt å høre om dere skal møtes på en nøytral grunn, du, stemor og barna. Drit i far om han ikke vil være en del av bildet

Anonymkode: eed2a...7e0

Det kan også være veldig sårt for barnet til ts å møte et barn faren vil ha i livet sitt, når han selv blir avvist. Det kan føre til mange vonde tanker og følelser, som igjen påvirker atferd. Så jeg er enig med ts; best å satse på et forhold til far først og fremst. Så får barnet til ts heller ts valget om å bli kjent med halvsøsken når han er voksen og moden nok til å akspetere at situasjonen er som den er angående far.

Anonymkode: adcad...bf3

[Million]

Jeg vet ikke helt om jeg ville sendt barnet mitt for å møte et halvsøsken under samme tak som en totalt likegyldig far befinner seg! Det må jo føles sykt sårende for barnet, kanskje å bli behandlet som luft. Barnet vil jo da se at faren har et annet barn som han faktisk bor sammen med, men sitt andre barn (ditt barn) bryr han seg ikke om å holde kontakt med en gang!

Nei, jeg ville holdt mitt barn unna. Faren vil sannsynligvis aldri forandre seg.

Endret 5. februar 2023 av Million
korrigering av en setning

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men det vet vel barnet uansett?

Du kan ikke utelate å fortelle barnet at det har et halvsøsken som bor med faren helt til barnet selv er myndig? Det ville vært et stort svik i min verden, i alle fall. 

Anonymkode: f4ea4...825

Ikke sikkert du ville tenkt slik om du faktisk var i situasjonen. Ts beskytter barnet sitt, og det er bra. Det blir noe helt annet å vite at far har barn som han ønsker å ha og være en del av livet til, kontra å «bare» vite at far ikke ønsker å være en del av livet til seg selv.

Anonymkode: adcad...bf3

[AnonymBruker]

Nei dette må du bare glemme. ikke utsett barnet ditt for kontakt med et søsken som har det ditt aldri har hatt. Etterhvert når ditt barn blir eldre så kan du fortelle om dette, og de to søsknene kan ha en relasjon hvis de vil. Det var far som burde ta kontakt og ikke gjennom stemor som helt åpenbart ikke tenkte på andre enn seg selv. 

Anonymkode: 93ee9...da1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ikke sikkert du ville tenkt slik om du faktisk var i situasjonen. Ts beskytter barnet sitt, og det er bra. Det blir noe helt annet å vite at far har barn som han ønsker å ha og være en del av livet til, kontra å «bare» vite at far ikke ønsker å være en del av livet til seg selv.

Anonymkode: adcad...bf3

Hva vet du om hvilken situasjon jeg er i? Dropp den typen hersketeknikker. 

Så du mener det er rett av mor å skjule informasjon om at barnet har et halvsøsken som bor med far?

Og du mener det er rett av mor å hindre denne kontakten tross at muligheten finnes der til at barnet blir kjent med eget søsken? 

Her er vi dypt uenige. Man skal ikke få et halvsøsken "ut av det blå" når man er 18, og samtidig få servert at man kunne blitt kjent med dette tidligere. 

Anonymkode: f4ea4...825

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men det vet vel barnet uansett?

Du kan ikke utelate å fortelle barnet at det har et halvsøsken som bor med faren helt til barnet selv er myndig? Det ville vært et stort svik i min verden, i alle fall. 

Anonymkode: f4ea4...825

Barnet vet at det har en far, hvem han er og hvor han bor. Har aldri forsøkt å skjule noe, men tilpasset informasjonen om far etter barnets alder. Har heller aldri snakket stygt om faren, men sagt at han ikke greide å være pappa, etc. Han vet også at han har søsken. Jeg har spurt barnet om det vil møte sine søsken, noe han sier at han ikke ønsker fordi at "han hater de(...)"

Anonymkode: 27ae7...718

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke sikkert du ville tenkt slik om du faktisk var i situasjonen. Ts beskytter barnet sitt, og det er bra. Det blir noe helt annet å vite at far har barn som han ønsker å ha og være en del av livet til, kontra å «bare» vite at far ikke ønsker å være en del av livet til seg selv.

Anonymkode: adcad...bf3

Jeg har familie i den situasjonen og det å få vite slikt i voksen alder var tyngre enn for de som har visst det hele tiden. 

Anonymkode: d8df9...7a6

[AnonymBruker]

Jeg ville opprettet kontakt, men hos dem. Kanskje på en lekeplass eller lignende

Anonymkode: d8df9...7a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har familie i den situasjonen og det å få vite slikt i voksen alder var tyngre enn for de som har visst det hele tiden. 

Anonymkode: d8df9...7a6

Barnet vet om faren og halvsøsken. Han ønsker ikke selv å møte de per i dag. 

Anonymkode: 27ae7...718

[AnonymBruker]

Stemor har faktisk noen gode intensjoner, men vet selvfølgelig ikke hvordan hun skal løse dette.  
Uansett så tenker hun  på sitt barn,  og ønsker å innfri barnets ønsker om kontakt med din bror. 
En ting er sikkert, en kan overhodet ikke sende sønnen avgårde på samvær med sin  bror i et hjem der faren bor sålenge barnet er uønsket av far fra dag 1.  
En gang må jo faren bli voksen, men dette tilfellet så er faren totalt ubrukelig 

Anonymkode: dd837...9cb

[Mt3]

Veldig spesielt av dama til barnefar å invitere ditt barn dit på besøk når barnefar ikke ønsker kontakt. 

Når barnet ditt vet om både far og halvsøsken, så er det jo ikke noe mer å tenke på. Og ditt barn kan da velge å ta kontakt når det blir voksen.

Du kan jo så klart si til ditt barn at det ikke er halvsøsken sin feil at far har valgt å bo sammen med det og dets mor, og at han valgte null kontakt med dere, for det blir feil å gå rundt å føle hat til en som ikke har tatt det valget (altså halvsøsken).

[AnonymBruker]

Fin tanke, dårlig gjennomført, og det er bare barna som blir knust hvis far finner ut av det og setter en stopper for det.

Da er det bedre at han enten vet og velger å melde seg, eller er med på dette. 

Anonymkode: 2a9dc...266

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Barnet vet at det har en far, hvem han er og hvor han bor. Har aldri forsøkt å skjule noe, men tilpasset informasjonen om far etter barnets alder. Har heller aldri snakket stygt om faren, men sagt at han ikke greide å være pappa, etc. Han vet også at han har søsken. Jeg har spurt barnet om det vil møte sine søsken, noe han sier at han ikke ønsker fordi at "han hater de(...)"

Anonymkode: 27ae7...718

Når barnet sier slikt så håper jeg at du veileder, og at barnet forstår at halvsøskenet er et eget individ, som har sine ønsker, og kan ta sine valg. 

Uansett - om barnet vet om halvsøskenet, hvordan kan du da skrive; Men hvordan vil dette føles for barnet? Vil ikke barnets selvfølelse kunne ta skade av å ha et søsken som er godkjent, men selv ikke bli dette? 

Overfører du egne følelser på barnet her? Det er ikke bra. 

Anonymkode: f4ea4...825

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Barnet vet at det har en far, hvem han er og hvor han bor. Har aldri forsøkt å skjule noe, men tilpasset informasjonen om far etter barnets alder. Har heller aldri snakket stygt om faren, men sagt at han ikke greide å være pappa, etc. Han vet også at han har søsken. Jeg har spurt barnet om det vil møte sine søsken, noe han sier at han ikke ønsker fordi at "han hater de(...)"

Anonymkode: 27ae7...718

Noe har gått feil om barnet hater en ukjent. 

Anonymkode: d8df9...7a6