Hvordan er det egentlig å få barn ? Hilsen en som ikke har skaffet barn enda

[AnonymBruker]

Er 25 år og lurer veldig på hvordan det egentlig er å få sine egne barn , og hvordan fødselen gikk? 
Alle mine eldre søsken klager mye etter de fikk barn, og tung fødsel ..

Gjerne del deres historier   Morsomt å lese 

 

Anonymkode: 5675c...44f

[AnonymBruker]

Altoppslukende. Det er ingen angrerett😂 

Anonymkode: 16796...3db

[AnonymBruker]

Jævelig slitsomt!!

Anonymkode: e2044...ce5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Altoppslukende. Det er ingen angrerett😂 

Anonymkode: 16796...3db

Bruker du mye penger på barnet/barna?

Anonymkode: 5675c...44f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jævelig slitsomt!!

Anonymkode: e2044...ce5

🤣 kan tenke meg det

Anonymkode: 5675c...44f

[AnonymBruker]

Nå er vår bare ti måneder ennå, men jeg synes det er helt fantastisk! Han krever veldig mye oppmerksomhet fordi han alltid vil ha noe å gjøre, så vi må alltid være på når han ikke sover, men han er ellers veldig lett å ha med å gjøre, og alltid blid. Vil uansett ikke kalle det slitsomt, for det er jo positivt "slit". Fødselen var jævlig hard, men det var glemt med en gang han kom ut fordi det var så utrolig verdt det 😊 Tror ikke jeg har klaget en eneste gang på at det er stress å ha barn, og jeg har heller aldri angret.

Anonymkode: dd1a5...55e

[AnonymBruker]

Har en på ett. Det er en berg-og-dal-bane jeg aldri helt skjønner hvordan banen fungerer på. Loopen kommer liksom alltid når jeg tror turen er ferdig. Noen dager har jeg bare lyst til å levere han tilbake til fabrikken og må ta meg en tur ut alene for å roe meg, men så savner jeg han mens jeg er ute og tar snarveien på vei hjem. 😂 

Men helt ærlig. Det har vært slitsomt og tungt, spesielt siden han ble født med noen skavanker som krevde operasjoner og mye oppfølging på sykehus det første halvåret. Men alt ble mye lettere å håndtere når jeg lærte å aktivt lete etter humoren i ting.

Anonymkode: e9c5b...eaa

[AnonymBruker]

Jeg hadde en veldig dramatisk fødsel med første.  Såvidt vi overlevde. Akutt KS. Lenge på intensiven etterpå. Alt var snudd på hodet, ingenting annet i livet var viktig. Den første tiden var beintøff. Følte ikke at jeg fikk til noenting. Den følelsen varte vel et års tid. 

Med nummer to, flere år etterpå,  var alt enklere. Jeg krevde mer oppfølging,  fikk velge ks selv, og selve forløpet var en drøm. Småbarnstiden var fin  og jeg følte meg trygg og sikker.

Nå er begge store, og jeg elsker hvert eneste sekund sammen med dem. Får ikke nok av dem. Og alt det tunge er glemt.

Anonymkode: 2b128...b04

[AnonymBruker]

Vil si det er slitsomt, både på en positiv og negativ måte. Alt handler jo litt om hvem du er som person, og hvilken baby du får! Min mor feks hadde veldig «enkle» babyer som kom raskt inn i rutiner, og sov godt. Hun kjedet seg nesten i permisjon fordi vi sov så masse. Min baby derimot sover nesten aldri på dagtid, om han gjør er det snakk om 20minutt her og der. Han sovner kun på meg, hater vogn og bæremeis. Om natten sover han klistret inntil meg, først nå når han er 8mnd sover han 6t i strekk om natten, før det så våknet han for pupp ca hver 2 time. Alt er ulikt men alt er normalt fikk jeg beskjed om. Så jeg syns det er langt mer slitsomt enn hva min mor gjorde, og hun fikk jo sjokk når hun så hvordan min baby var. Eller hvor vanskelig de simple tipsene var. men jeg angrer ikke, har noen netter tenkt dette går ikke. Men det går jo, det er forferdelig når det står på som verst men det blir faktisk bedre- selv om jeg ville spy hver gang noen sa det til meg når jeg sto der me en baby som nektet å sove og jeg selv hadde ikke sovet mer enn 3t. 

Anonymkode: 805a9...c78

[AnonymBruker]

Slitsomt. Du er konstant sliten og trøtt. Kroppen blir aldri den samme og ikke lommeboka eller. Du jages hele tiden av mamma politiet som vet best. Barnehage vurderer alt du sier og gjør, alt barnet sier og gjør. Samme med skole. Andre foreldre er mistenksomme bare de ser et barn gråte så er det å rope barnevern. Å få barn i 2023 er ikke å anbefale. Og verre kommer det til å bli. 

Anonymkode: 90642...e07

[AnonymBruker]

Jeg har en 6 mnd gammel baby og synes ikke det er slitsomt men helt overkommelig, men ja det spørs jo hvilken baby man får. Jeg feks likte ikke barn spesielt godt men min egen er noe annet, det å se barnet utvikle seg konstant og lære nye ting er veldig spennende. Man kan selvfølgelig kjede seg i blant men umulig at det skal være like spennende hele tiden. .

Jeg får sove mye mer nå enn når jeg jobber, så igjen noen har babyer som sover om natta og andre ikke. Det å ikke få sove kan være krevende så du må være forberedt at det kan skje, og ikke minst at babyen kanskje vil gråte mye. 

Jeg hatet graviditeten, hadde svangerskapsforgiftning og diverse. Fødselen som ble igangsatt endte i hastekeisersnitt. Hadde grusomme stormrier, MEN epiduralen fjernet smertene totalt. Jeg var faktisk overrasket at smertene bare forsvant, for trodde man uansett skulle føle intense smerter. Man kan si fødselen min uansett var intens og langvarig men jeg kan gjøre det igjen bare for å få en til en gang. Gruer meg mest til det å gå gravid. Kroppen og alt hentet seg enormt raskt inn igjen, for meg er amming virkelig det som gjorde at gravidkiloene bare forsvant. 

Anonymkode: e160f...4c3

[Sofie Maria]

Lurer på det samme selv! håper det kommer inn masse svar på denne tråden 😁

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Slitsomt. Du er konstant sliten og trøtt. Kroppen blir aldri den samme og ikke lommeboka eller. Du jages hele tiden av mamma politiet som vet best. Barnehage vurderer alt du sier og gjør, alt barnet sier og gjør. Samme med skole. Andre foreldre er mistenksomme bare de ser et barn gråte så er det å rope barnevern. Å få barn i 2023 er ikke å anbefale. Og verre kommer det til å bli. 

Anonymkode: 90642...e07

Vil bare være en motstemme til dette, da jeg vil tørre å påstå at de fleste ikke opplever seg vurdert av barnehage/skole med mindre de har en atferd som gir god grunn til dette. Det såkalte mammapolitiet eksisterer helt sikkert i beste velgående, men selv har jeg aldri blitt utsatt for de. Føler det er mest influensere og slikt som får kommentarer på some liksom. Har aldri opplevd at fremmede har kommentert på noe som har med meg og barna å gjøre. 
 

Når det gjelder skole og barnehage så er de pliktet til å melde fra dersom de tror noen barn lever under uheldige omstendigheter. Noen foreldre trenger litt veiledning og støtte, men ikke alle ser dette selv. Da føler man gjerne at alle er ute etter å «ta meg». De aller fleste er jo glade for at offentlige instanser følger med og prøver å fange opp de som trenger litt ekstra hjelp. Det kan være økonomisk eller med råd og veiledning. Så frykt for det offentlige bør i alle fall ikke stoppe deg fra å få barn, med mindre du faktisk er usikket som forelder. Da er det i så fall bra at skole og barnehage følger med på deg. 
 

 

Anonymkode: 26772...1ed

[AnonymBruker]

Slitsom. Dyrt. Kjedelig. Absolutt ikke verdt det. 

Anonymkode: 45b46...49b

[AnonymBruker]

Hvordan det er?

Hele livet ditt ender opp med å legge til rette for barna dine. DU kommer i siste rekke, hvertfall for de fleste og det er slitsomt i perioder. 
Jeg har mange ganger følt meg kvelt, behov for en pause og bare slippe alt av ansvar og bekymringer en liten stund. Samtidig så er dette bare perioder som går over, det er mye fint også!

Jeg tror nok førstemann er vanskeligst. En går fra å bare tenke på seg selv og gjøre det man vil når man vil, til å ikke kunne gjøre noen av de tingene.

Kort fortalt så står jeg opp og legger meg når jeg MÅ ikke når jeg vil. Alt vi handler på matbutikken handler om barna liker det eller ikke? Ingen av oss voksne har særlig preferanser på mat så alt handler om å please ungene. Når du har lyst å sove lenge i helgene eller slappe av etter jobb, så vet du at det er fult kjør og det er bare å henge på i svingene. Jeg føler likevel vi får mye mer ut av livet nå med barn. Vi gjør mer ting/aktiviteter sammen, og gleden barna viser lever man lenge gjennom. De sier og gjør mye rart, og du kan gå fra supertrøtt kl 05 på morgnen til å være slave fordi ungen sier noe utrolig rørende som får deg til å ville gi dem alt i verden. Det er mye bekymringer fordi man er så forferdelig glad i dem, og alle steg i livet handler om å legge til rette for at barna får det best mulig. Fordi har barna det bra så har man det bra selv også, hvertfall jeg!

Jeg tror de som er flinke til å prioritere seg selv og sine hobbyer sammen med morsrollen har det mye bedre enn oss flesteparten som mer eller mindre blir fortapt i morsrollen. Føler nesten jeg ikke vet hvem jeg er uten barn, hva liker jeg?

Anonymkode: de08b...315

[Isambard]

Fødselen, babayperioden og småbarnsperioden går over veldig fort. Vi hadde dramatisk fødsel med hastekeisersnitt, men ganske grei babyperiode i forhold til andre.

Den delen hvor de er små og krever mye er en veldig liten del av livet ditt.

Jeg synes det å ha barn fyller livet med mening. Jeg ville virkelig ikke gått glipp av det.

[Anononyma]

Altoppslukende er et beskrivende ord. Alt handler om barnet. Barnets behov kommer over våre behov i alle sammenhenger. Jeg kan ikke ta en middagshvil en dag jeg er sliten og jeg kan ikke bare legge barnet kl 19 og ta fri resten av kvelden. Jeg sitter «på ank» med babycallen i tilfelle babyen trenger meg og noen kvelder får vi ikke baby i seng før kl 22, 23 eller 24. Vel, da må vi holde ut, trøste, kose og gi omsorg, uansett hvor gjerne vi skulle ønske vi kunne se tv, drive med egne hobbyer eller bare scrolle på telefonen.

Det er en sinnsyk 24/7 jobb. Jeg er alltid på jobb. Likevel er det å få sønnen min det beste som har skjedd meg. Det høres klisje ut, men den kjærligheten jeg får lov å oppleve til sønnen min er så sterk at jeg aldri ville vært foruten! Jeg gleder meg til hver dag med han ❤️ Føler meg heldig som skal få være med han gjennom oppveksten og gi han en god barndom. 

Fødselen var helt ok. Ingen skrekkopplevelse. Vondt, ja! Endte i vakuum, men ingen dramatikk 😊

Det å bli mamma har åpnet en helt ny verden for meg. Jeg har en helt ny innsikt og betydning i livet. Matrescence har gjort meg godt!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er 25 år og lurer veldig på hvordan det egentlig er å få sine egne barn , og hvordan fødselen gikk? 
Alle mine eldre søsken klager mye etter de fikk barn, og tung fødsel ..

Gjerne del deres historier   Morsomt å lese 

 

Anonymkode: 5675c...44f

Fødsel er ekstremt individuelt, men for meg gikk første fødsel veldig fint. Jeg var nok heldig og hadde en ganske rask førstefødsel.

Å få barn er med hånda på hjertet det beste som har hendt meg. Men vi har et godt parforhold  en ryddig økonomi og god helse. Jeg tror det kunne vært vanskeligere om dette ikke var på plass. Itillegg fikk vi en "enkel" baby som ikke gråt ekstremt mye, men akkurat det kan man jo ikke planlegge. Man må sette sine behov til side, men samtidig er det viktig å prøve å ta seg pauser når man kan. Jeg opplevde det som veldig bra for meg å få barn. 

 

Anonymkode: 42acb...19d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Slitsomt. Du er konstant sliten og trøtt. Kroppen blir aldri den samme og ikke lommeboka eller. Du jages hele tiden av mamma politiet som vet best. Barnehage vurderer alt du sier og gjør, alt barnet sier og gjør. Samme med skole. Andre foreldre er mistenksomme bare de ser et barn gråte så er det å rope barnevern. Å få barn i 2023 er ikke å anbefale. Og verre kommer det til å bli. 

Anonymkode: 90642...e07

Er enig med de tre første setningene. Resten kjenner jeg meg ikke igjen i heldigvis.

 

Det er slitsomt med barn. Tror mye handler om hvordan man er som person. Jeg har lært at jeg fungerer veldig dårlig på lite søvn over lengre tid. Tålmodigheten min har virkelig fått seg en skikkelig test. Jeg er ikke en så god og tålmodig mor som jeg trudde jeg skulle klare å være. Barnet har mye temperament også så vi kræsjer ofte. Men vi forsøker å snakke oss igjennom uenighetene.

Og til syvende og sist; det ER mye kjærlighet. Vi er skikkelig kosete med barnet og det har gitt de beste rentene; han gir nye nuss og kos tilbake og ber ofte om å få en kos sånn helt ut av det blå. Det er de beste kosene jeg får ♥️

Anonymkode: a8eb2...811

[AnonymBruker]

Vil forresten legge til at ikke alle er "konstant sliten og trøtt".  😊 Jeg er ikke det. Det avhenger nok av hva slags baby man får, mannen man har, egen helsetikstand og hvor ryddig man må ha det hjemme. Jeg vil tro det blir mer slitsomt når vi begge er tilbake i jobb, eller når vi får nr.2. 

Anonymkode: 42acb...19d