Dere som koser dere med barna i helger og ferier

[AnonymBruker]

Hei! Lurer på litt innspill og meninger her. Ser en del skriver at de gleder seg til lange ferier med barna og at helgene er for korte. Prøver å forstå litt hvordan dere har det og hva dere gjør.. Her gruer jeg meg til ferie og helg, og nyter ikke tiden med barna. Litt trist. Gledet meg til å få barn, og så ble det ikke noe i nærheten av det. Kanskje jeg hadde feil forventninger. Hvordan er barna deres og hvordan er dere? Jeg liker i utgangspunktet godt å leke med barna, f.eks bygge lego, lage sandslott osv, men ikke 24/7. Trenger også en pause. Dere som elsker ferie med barna , er dere sammen de hele tiden og nyter det? Eller klarer barna seg litt selv slik at dere får slappet litt av? Eller trenger dere rett og slett ikke en pause innimellom? Føler dagene er trasige, og fridagene verre. Mye krangling mellom barna (barnehage og småskole, to stk) klarer seg ikke i det hele tatt selv og føler det er mest jobb.. Tenkte ikke at familie livet bare skulle være fryd og gammen altså, men føler det er innmari krevende 

Anonymkode: e3569...851

[AnonymBruker]

Det er jo mange ting som spiller inn her. Jeg har 3 tette barn (som begynner å bli store nå). Men jeg har nok hatt flaks, for de tre har veldig god kjemi og det er i underkant av to år mellom de. For gjør det at det er lett å finne aktiviteter som passer alle. Krangling er ikke tema her, det skjer så sjeldent. Mannen min og jeg er også gode på ulike områder, og unner hverandre pusterom. Jeg tror ikke at vi gjør noe mer riktig enn andre, men at vi har vært heldig med familiedynamikken 🤷‍♀️

Anonymkode: 7a7f9...672

[AnonymBruker]

Barn, familie, samspill er jobb og krevende. Ingen ting kommer av seg selv. Dette er den mest krevende jobben jeg noen gang har hatt og det slutter aldri. Men når det er sagt, så blir barna et produkt av foreldrene sine. De kommer ikke ut selvstendige, dette er noe som må læres. 

Jeg nyter helger/ferier sammen med barna og vi må ikke alltid gjøre så mye. Noen ganger er det godt nok å bare være i øyeblikket. Barna er passe selvstendige. De vil ha oppmerksomhet, men de kan også aktivisere seg alene. Det betyr ikke at jeg ikke er sliten, men man må legge lista etter det overskuddet man har. 

Anonymkode: 4127f...ad2

[AnonymBruker]

Jeg koser meg med ferier, ikke helger. I ferier har vi tid til å komme inn i ferierytme, da slapper barna nok av til at de kan pusle litt med ting på egenhånd der vi voksne kan sitte med kaffekoppen og følge med. Vi voksne passer også på å gi hverandre en pause innimellom. Det trenger ikke være mye, men f.eks at en går ut med barna og den andre sitter og scroller på telefonen ei stund før den som er uten barna går i gang med det som må gjøres. 
I dag øynet jeg håp om god søskenkjemi da de faktisk lekte sammen, mens jeg rydda. 
de er 1,5 og 3,5 år. 
Helger er ofte mas, men det begynner å bli bedre nå når barna blir større og er mindre slitne etter uka. 
Vi er begge dom deg. Kan gjerne leke med barna, men ikke 24/7.

Anonymkode: b350c...747

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hei! Lurer på litt innspill og meninger her. Ser en del skriver at de gleder seg til lange ferier med barna og at helgene er for korte. Prøver å forstå litt hvordan dere har det og hva dere gjør.. Her gruer jeg meg til ferie og helg, og nyter ikke tiden med barna. Litt trist. Gledet meg til å få barn, og så ble det ikke noe i nærheten av det. Kanskje jeg hadde feil forventninger. Hvordan er barna deres og hvordan er dere? Jeg liker i utgangspunktet godt å leke med barna, f.eks bygge lego, lage sandslott osv, men ikke 24/7. Trenger også en pause. Dere som elsker ferie med barna , er dere sammen de hele tiden og nyter det? Eller klarer barna seg litt selv slik at dere får slappet litt av? Eller trenger dere rett og slett ikke en pause innimellom? Føler dagene er trasige, og fridagene verre. Mye krangling mellom barna (barnehage og småskole, to stk) klarer seg ikke i det hele tatt selv og føler det er mest jobb.. Tenkte ikke at familie livet bare skulle være fryd og gammen altså, men føler det er innmari krevende 

Anonymkode: e3569...851

For min del så løsnet det da minste fylte fem. Da var de store nok til at det ikke var noe styr. Vi kunne dra ut på sparket, uten tanke på å pakke bleier, skifteklær, flasker ol.

De klarte seg selv på do, i dusjen, tar på belte selv i bilen, kan være uten tilsyn både ute og inne.  Lekte mye med venner både her hjemme og hos naboene. 
Så det var nok av tid til å hente seg inn. 
 

Og derfor kan jeg sette pris på tid med dem i helger og ferier. Vi gjør mye morsomt. Filmkveld, kino, badeland, reiser ol. 
Elsker fridager, der vi sover lenge, har lange frokoster og bare koser oss. 

Anonymkode: d6c45...d15

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som koser meg i ferier og helger sammen med barna. Pappaen til barna reiser mye i jobben og jeg er dermed mye alene med barna, spesielt i enkelte perioder av året. Derfor har jeg bevist fra tidlig alder latt barna «kjede seg» litt, slik at de har blitt kreative og greier å finne på ting og leke alene litt. Jeg tror dette spiller mye inn. Jeg observerer att mange andre i vår krets aktiviserer og underholder barna konstant all den tiden de er sammen med barna sine. De har også lite grenser og barna styrer «showet». De er ofte de samme som lar barna være i barnehagen på egne fridager, har mye barnevakt for de må selv «hente seg inn». De gjør seg selv og barna en bjørnetjeneste mener jeg. Klart det er forskjell på barn og noen har mer krevde barn, men det er mye hva man selv legger opp til tenker jeg.

Så til hva vi gjør i helger og ferier. Vi er først og fremst mye ute sammen. På lekeplass, i skogen, på tur ol. Både sammen med andre med små barn og alene som familie. Inne kan vi tegne, leke på rommet til ett av barna, bake, male, lage play doh. Når jeg må brette klær, lage middag, rydde eller bare trenger en kopp kaffe og litt ro får barna være med på det eller leke selv. De kan leke sammen eller hver for seg når jeg må gjøre andre ting eller trenger en liten stund med ro. Ofte velger de å være med på husarbeid også. 

Vi tar det helt rolig og stresser ikke. Barna er gutter på 3 og 5.

Anonymkode: a8854...04c

[AnonymBruker]

Tiden med barn er arbeid. Ferie med barn. Slit stress og arbeid. Helger med barn. Slit stress å arbeid. Beste tiden er de timene jeg er på jobb. Resten er kvelende deprimerende. Men det går over når de blir noen å tyve år og man har brukt de siste mulighetene sine til et nogenlunde ok liv på å hjelpe de inn på boligmarkedet.  

Anonymkode: a4817...89c

[AnonymBruker]

Jeg koser meg av og til i helger og ferier. Men det er oftere snakk om fine øyeblikk enn totalt harmonisk hele dagen. Det hjelper å gjøre ting vi alle liker. Feks badeland, hvis vi har overskudd til det. Varierer hvor flink barnet er til å leke alene, men nyter når det skjer og drikker en kopp kaffe mens jeg ser på. Jeg føler det hjelper hvis jeg feks setter opp en togbane eller rydder i dukkehuset eller noe før jeg legger meg så det er innbydende til lek dagen etterpå. Min er tre år.

Anonymkode: f8b28...376

[AnonymBruker]

Vi har alltid gledet oss til ferier og helger.  

Vi har sjonglert feriene slik at barna skulle få lengst mulig ferie med oss. De har alltid hatt seks uker ferie på sommeren med oss.  Da har mannen og jeg hatt to uker sammen og resten hver for oss med ungene.  

De har også hatt reduserte plasser i bhg i alle årene de gikk der.

Vi har fire barn, med 7 år mellom nr 1 og 4. 

De har jo hele tiden hatt mye glede av hverandre og alltid hatt noen å leke med.  

Jeg jobber i bhg, så har ofte vært ferdig lekt når jeg kommer hjem.   Men jeg elsker å gå på turer i skog, mark og fjell. Så vi har vært mye på tur. 

Vi har spilt spill, lest, hørt på musikk og masse div bordaktiviteter. 

Det har vært travelt,  og noen ganger veldig slitsomt.  Men jeg har aldri ventet på at ferien skal ta slutt. Jeg visste jo at det ville bli travelt med fire barn.  

Vi har nok ikke vært de strengeste på rutiner. Har valgt våre kamper og til tider latt humla suse. De har likevel vokst opp til fine, arbeidsomme og svært empatiske umgdommer/voksne.  

Barndommen går så fort, så vi har lagt mye tid i å få gode relasjoner med dem. Det høster vi godt av nå som de er snart voksne.  

 

Anonymkode: 912c6...ab8

[Trøndere1]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi har alltid gledet oss til ferier og helger.  

Vi har sjonglert feriene slik at barna skulle få lengst mulig ferie med oss. De har alltid hatt seks uker ferie på sommeren med oss.  Da har mannen og jeg hatt to uker sammen og resten hver for oss med ungene.  

De har også hatt reduserte plasser i bhg i alle årene de gikk der.

Vi har fire barn, med 7 år mellom nr 1 og 4. 

De har jo hele tiden hatt mye glede av hverandre og alltid hatt noen å leke med.  

Jeg jobber i bhg, så har ofte vært ferdig lekt når jeg kommer hjem.   Men jeg elsker å gå på turer i skog, mark og fjell. Så vi har vært mye på tur. 

Vi har spilt spill, lest, hørt på musikk og masse div bordaktiviteter. 

Det har vært travelt,  og noen ganger veldig slitsomt.  Men jeg har aldri ventet på at ferien skal ta slutt. Jeg visste jo at det ville bli travelt med fire barn.  

Vi har nok ikke vært de strengeste på rutiner. Har valgt våre kamper og til tider latt humla suse. De har likevel vokst opp til fine, arbeidsomme og svært empatiske umgdommer/voksne.  

Barndommen går så fort, så vi har lagt mye tid i å få gode relasjoner med dem. Det høster vi godt av nå som de er snart voksne.  

 

Anonymkode: 912c6...ab8

Vanvittig flinke. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hei! Lurer på litt innspill og meninger her. Ser en del skriver at de gleder seg til lange ferier med barna og at helgene er for korte. Prøver å forstå litt hvordan dere har det og hva dere gjør.. Her gruer jeg meg til ferie og helg, og nyter ikke tiden med barna. Litt trist. Gledet meg til å få barn, og så ble det ikke noe i nærheten av det. Kanskje jeg hadde feil forventninger. Hvordan er barna deres og hvordan er dere? Jeg liker i utgangspunktet godt å leke med barna, f.eks bygge lego, lage sandslott osv, men ikke 24/7. Trenger også en pause. Dere som elsker ferie med barna , er dere sammen de hele tiden og nyter det? Eller klarer barna seg litt selv slik at dere får slappet litt av? Eller trenger dere rett og slett ikke en pause innimellom? Føler dagene er trasige, og fridagene verre. Mye krangling mellom barna (barnehage og småskole, to stk) klarer seg ikke i det hele tatt selv og føler det er mest jobb.. Tenkte ikke at familie livet bare skulle være fryd og gammen altså, men føler det er innmari krevende 

Anonymkode: e3569...851

Det er nok en god del som lyver så det renner her. Alle trenger nok en pause og du høres helt normal ut.

Selv kan jeg ikke tenke meg noe mer ødeleggende for en ferie enn å være stuck med unger.

Anonymkode: 7d323...7ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hei! Lurer på litt innspill og meninger her. Ser en del skriver at de gleder seg til lange ferier med barna og at helgene er for korte. Prøver å forstå litt hvordan dere har det og hva dere gjør.. Her gruer jeg meg til ferie og helg, og nyter ikke tiden med barna. Litt trist. Gledet meg til å få barn, og så ble det ikke noe i nærheten av det. Kanskje jeg hadde feil forventninger. Hvordan er barna deres og hvordan er dere? Jeg liker i utgangspunktet godt å leke med barna, f.eks bygge lego, lage sandslott osv, men ikke 24/7. Trenger også en pause. Dere som elsker ferie med barna , er dere sammen de hele tiden og nyter det? Eller klarer barna seg litt selv slik at dere får slappet litt av? Eller trenger dere rett og slett ikke en pause innimellom? Føler dagene er trasige, og fridagene verre. Mye krangling mellom barna (barnehage og småskole, to stk) klarer seg ikke i det hele tatt selv og føler det er mest jobb.. Tenkte ikke at familie livet bare skulle være fryd og gammen altså, men føler det er innmari krevende 

Anonymkode: e3569...851

Vi koser oss. Barnet er 3. finner på masse gøy i helgene, vi går på museer, trampolinepark, kino, aker ute, går på ski, drar på besøk til andre med andre barn osv. lager god mat på kvelden og ser på film mens vi spiser lørdagsnop og barnet koser seg i armkroken. 

Anonymkode: 5e93f...139

[AnonymBruker]

Vi er en familie på 3 (snart 4), og vi elsker helger og ferier sammen. Vårt barn er snart 2 år gammel og er veldig rolig og enkel. Barnet krever ikke mye og gråter sjeldent. Klarer fint å aktivisere seg selv og leke på egenhånd, men vi gjør selvsagt mange ting sammen også.

Som personer stresser vi ikke så mye. Vi kan fint ta en frokost fremfor tv hvis vi ønsker det. Tar det meste med ro, utenom husarbeid da jeg har støv på hjernen😅
 

Alle er ulike, og det gjelder selvsagt barna også. Så dynamikken som familie tenker jeg er avgjørende for å trives sammen i helger og ferier. Nå har vi som sagt kun et barn, så ting kan jo endre seg når nr 2 kommer. 

Anonymkode: 54171...8e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hei! Lurer på litt innspill og meninger her. Ser en del skriver at de gleder seg til lange ferier med barna og at helgene er for korte. Prøver å forstå litt hvordan dere har det og hva dere gjør.. Her gruer jeg meg til ferie og helg, og nyter ikke tiden med barna. Litt trist. Gledet meg til å få barn, og så ble det ikke noe i nærheten av det. Kanskje jeg hadde feil forventninger. Hvordan er barna deres og hvordan er dere? Jeg liker i utgangspunktet godt å leke med barna, f.eks bygge lego, lage sandslott osv, men ikke 24/7. Trenger også en pause. Dere som elsker ferie med barna , er dere sammen de hele tiden og nyter det? Eller klarer barna seg litt selv slik at dere får slappet litt av? Eller trenger dere rett og slett ikke en pause innimellom? Føler dagene er trasige, og fridagene verre. Mye krangling mellom barna (barnehage og småskole, to stk) klarer seg ikke i det hele tatt selv og føler det er mest jobb.. Tenkte ikke at familie livet bare skulle være fryd og gammen altså, men føler det er innmari krevende 

Anonymkode: e3569...851

Sammen hele tiden med minste. Kan ikke se bort et sekund, likevel er ferie fabtastisk. Trege morninger( siver ikke lenge men trenger ikke stresse ut døren) god frokost, rolige dager uten masse planer 

Anonymkode: f2458...3b4

[Sofakona]

Vi har en gutt og jente på 10 år og 4...og vi koser oss innimellom...men det kommer an på været.. humøret til barna. Ikke alltid så lett å finne på noe som både 10 åring liker og 4 åring.

Jo da vi koser oss..men ofte kan det bli kjedelige å.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er nok en god del som lyver så det renner her. Alle trenger nok en pause og du høres helt normal ut.

Selv kan jeg ikke tenke meg noe mer ødeleggende for en ferie enn å være stuck med unger.

Anonymkode: 7d323...7ef

Rart det det. At an må tvile på de som mener noe annet enn deg, Gud forby at man koser seg sammen

Anonymkode: f2458...3b4

[AnonymBruker]

Vi har tre barn på fra 8 til 2 år. Jeg elsker både ferie og helg med barna. De er gode venner og krangler veldig sjelden, og det hjelper mye. Vi er stort sett sammen hele tiden som familie, som betyr at vi er to voksne som bidrar. Vi er glad i å være ute og må ta med barna på en uteaktivitet hver dag, hvis ikke blir det ganske dårlig stemning. Jeg trenger en time til å trene, og mannen får er pusterom på et annet tidspunkt av dagen. Dette gjøres gjerne når barna er litt ferdig med dagens aktiviteter og har behov for litt rolig lek. Barna legger seg i rett tid og da må vi voksne ha «voksentid». 

Anonymkode: cce0a...18a

[AnonymBruker]

Tror de som koser seg har relativt rolige barn, og en partner. Og som i tillegg er flink til å bidra. 

Som alenemamma til en 4-åring som helst henger i taklampa så tror jeg nesten ikke på de som koser seg 😄 (Selv om jeg vet de gjør det)

Anonymkode: b69a5...ca6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tror de som koser seg har relativt rolige barn, og en partner. Og som i tillegg er flink til å bidra. 

Som alenemamma til en 4-åring som helst henger i taklampa så tror jeg nesten ikke på de som koser seg 😄 (Selv om jeg vet de gjør det)

Anonymkode: b69a5...ca6

Sjarmerende ..

Anonymkode: f2458...3b4

[AnonymBruker]

Jeg koser meg i helger og ferier, MEN det vil ikke si at hvert sekund er bare fryd. Barna er like trassete, kranglete og småplagsomme de dagene også. Men vi har ikke klokka å gå etter. Vi tar dagene som de kommer, ingenting å rekke. Kommer det en nedsmelting fra et av barna så har vi ikke jobb eller noe å rekke. Vi har tid til å ta kampene også. Og vi har god tid til alle de gode øyeblikkene, og kan nyte dem uten å måtte springe til noe som venter. 
 

vi pleier å være mye ute sammen. Ikke friluftfamilie, men mer lekeplass, være en time i skogen osv. inne går det mye i lego, tegning, hyttebygging. Pleier ikke være med timesvis med dem i leken, men fem minutt her og fem minutt der. Merker når leken begynner å gli ut eller hvis de blir kranglete så er jeg en tur innom leken for å tilføre noe nytt til dem. De er kjempeflinke å leke selv, men de får også hjelp av oss voksne. Kanskje vi er en tante som kommer på besøk, leker at vi er en hund i to minutt, finner frem noen lekebiler/dyr osv slik at leken får en ny retning. Da går leken av seg selv videre ei stund til. 
 

Men jeg har også behov for egentid. For det kan være krevende innimellom. Men da kan det være å lese ei bok i stillhet en halvtime, gå meg en tur, eller hva det måtte være. For min del trenger jeg ikke timesvis for å lade batteriene eller tålmodigheten min igjen. 
 

merker godt også at barna trenger egentid med foreldre også. Så vi prøver innimellom at vi har et og ett barn med oss på ting, og gjerne på ting barnet da velger selv. Da slipper de å måtte «kjempe» om oppmerksomheten vår, og de kan slappe helt av og bli sett 100%

Anonymkode: 9f46b...3ea