Hvordan kom du deg ut av spiseforstyrrelsen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Enig i dette. Har vært innlagt og blitt friskere somatisk flere ganger, men det er så mye underliggende som er vanskelig å få hjelp til/bli bedre av så faller igjen hver gang. Det er jo forskjellig for fra person til person hva det er som holder sykdommen i gang og hva slags funksjon den har. Kanskje den en gang holdt deg i live gjennom noe vanskelig, men etterhvert så dreper den deg langsomt også. 

Anonymkode: d74ad...c8b

Nemlig! Når man sier at sf handler om mat bagatelliserer man sykdommen til de grader. Selv har jeg vært syk i 28 år og min anoreksi er nå kronsisk,og den fysiske maten er den minste problemet

Anonymkode: cf6a0...0ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.2.2023 den 19.26):

Og hvordan går det idag? Fortell☺️

Anonymkode: dbc1d...89e

For meg begynte det hele med en sykelig mor som alltid maste om vekten min. Det å droppe henne av livet mitt gjorde underverker. 

Så traff jeg ei venninne som drev med styrketrening og da ble jeg også opptatt av det. Tidligere hadde jeg kun trent kondisjonstrening, løping, jogging, hoppetau. Samtidig var jeg sykelig opptatt av å spise minst mulig og telte kalorier. Dette var jo ikke min ide fra starten av, så det var kanskje lettere å snu det da.

Uansett kom jeg inn i en ny verden som handlet om å spise mer. For første gang i livet, som 21 åring begynte jeg å bruke saus til maten. Jeg spiste de riktige produktene i stor mengde. Før kunne jeg leve på knekkebrød, nå skulle jeg spise 150g kylling med tilbehør 3x dagen. 

Jeg gikk opp 10 kg, men følte meg bedre og så bedre ut. Vekten begynte å spille liten rolle for meg og jeg jobbet kun for å trives med meg selv.

Så kom det et par graviditeter og jeg sleit hardt med selvbilde. Når det var over var jeg tilbake på å være selvkritisk og høre mamma sin stemme i hodet. 

Jeg ble syk, fikk en fysisk sykdom av noe helt annet som har ført til at jeg har blitt veldig undervektig. Så nå handler livet om å spise mer igjen for å ikke gå ned mer i vekt. Jeg veier det samme som rett før jeg begynte med styrketrening. 

Neste plan på agendaen min er å prøve styrketrening igjen for å både føle meg vel og få opp vekta. 

Så det går opp og ned gjennom hele livet, det er ikke slik at jeg brått ble frisk og sluttet å tenke på slikt. Jeg føler jeg alltid kommer til å tenke litt på dette, men jeg er mye mer avslappet. Nå spiser jeg akkurat det jeg vil. 

Anonymkode: e36f9...e8b

[Fyfaen]

Har hatt det siden jeg var ca 15 år (nå 32). spist lite, fettsugd meg i utlandet (hele kroppen), gått på slankepiller fra asia osv. jeg har gått på dps, gått til Rasp. Rasp syns jeg var en topp eksempel på at folk kan bli bedre. Men jeg jugde hele veien! jugde om hva jeg spiste osv. må skrive ned alle måltider, jeg bare skrev en fin plan som så perfekt ut. Jeg ble utskrivd. MEN jeg syns faktisk det går bedre nå, jeg tenker fortsatt på diett og mat hele tiden (det går nok aldri over). blir sur når folk kommenterer det jeg spiser eller ikke spiser. for meg har det vært viktig med hobbier for å tenke på noe annet. jeg går på dans, leser bøker som jeg aldri gjorde før. fått meg katt som gir meg sååå mye glede. prøver å være sosial ( var det i dag, de spist pizza og jeg salat, men jeg kom meg ut!!!). jeg vet hvor vanskelig det er. Ønsker deg det beste.

[Lill3My]

Jeg vil bare tipse alle dere som sliter til å se noen av filmsnuttene til @megsyrecovery på youtube. Veldig kunnskapsrik og god formidler. Om alt fra hvordan takle vektøkning til tips til holde seg frisk

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.2.2023 den 23.31):

Nemlig! Når man sier at sf handler om mat bagatelliserer man sykdommen til de grader. Selv har jeg vært syk i 28 år og min anoreksi er nå kronsisk,og den fysiske maten er den minste problemet

Anonymkode: cf6a0...0ed

Hva var det din sf handlet om for deg? For min del handlet den om at jeg ønsket å være syk. Jeg ville også fremstå som syk og jo sykere jo bedre. Jeg ble bedre da jeg ble mer moden og forsto at ingen bryr seg om hvor tynn jeg er eller om jeg har en sonde i nesa eller ikke. 

Anonymkode: cd972...451

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hva var det din sf handlet om for deg? For min del handlet den om at jeg ønsket å være syk. Jeg ville også fremstå som syk og jo sykere jo bedre. Jeg ble bedre da jeg ble mer moden og forsto at ingen bryr seg om hvor tynn jeg er eller om jeg har en sonde i nesa eller ikke. 

Anonymkode: cd972...451

Dette forstår jeg ikke. Mener det ikke som anklage men som et oppriktig spørsmål. Folk rundt, helsevesenet eller for deg selv? 

Tenker også at mange ting man sliter med kan være tegn på helt andre ting. Så er med på den. Men hvorfor ville du være syk? Jeg er redd for at folk generelt eller familie skal se/tenke at jeg er syk. Med helsevesenet er det litt både og. Der har jeg følt meg veldig misforstått og ikke tatt på alvor. Så noen ganger har jeg vært redd for det du sier der. Er det JEG som vil gjøre dette for oppmerksomhet? Men jeg vet at jeg helst vil være i fred og få hverdagen til å gå opp, fremstå som en stabil person osv. Ovenfor helsevesenet er jeg muligens en anelse snurt fordi det koster mye å ta kontakt. Da er det utrolig vondt å bli ignorert. Jeg vet ikke. Meldingen din bare trigger meg på noe vis. 

Anonymkode: 0bf13...ec4

[AnonymBruker]

Det kreves styrke og kontroll for å komme ut av en spiseforstyrrelse.

Jeg har det på en måte enda, men jeg tenker utrolig mye på mat, og passer på at jeg holder meg på en bestemt sunn vekt hele tiden.  Vekten kan variere litt fr dag til dag, men må jevnt over ligge på den nøyaktige vekten som jeg mener jeg skal.

Anonymkode: 6cd1f...895

[AnonymBruker]

Jeg var alvorlig syk av bulimi , spiste og spydde for 30.000 kr i mnd 😕 

veide 30 kg , fikk hjertesvikt , hjertestans osv.. ble så redd av det , så klarte å ta meg sammen. Var innlagt 2 år.. 

spyr fremdeles hver dag nå etter 15 år, men ikke like store mengder , og prøver å holde meg på bmi 18, slik at jeg fungerer i hverdagen  

Anonymkode: 94821...b37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg var alvorlig syk av bulimi , spiste og spydde for 30.000 kr i mnd 😕 

veide 30 kg , fikk hjertesvikt , hjertestans osv.. ble så redd av det , så klarte å ta meg sammen. Var innlagt 2 år.. 

spyr fremdeles hver dag nå etter 15 år, men ikke like store mengder , og prøver å holde meg på bmi 18, slik at jeg fungerer i hverdagen  

Anonymkode: 94821...b37

Hva er/var det som drev din spiseforstyrrelse? Hvorfor fortsatte du kaste opp? 

Anonymkode: cd972...451

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hva var det din sf handlet om for deg? For min del handlet den om at jeg ønsket å være syk. Jeg ville også fremstå som syk og jo sykere jo bedre. Jeg ble bedre da jeg ble mer moden og forsto at ingen bryr seg om hvor tynn jeg er eller om jeg har en sonde i nesa eller ikke. 

Anonymkode: cd972...451

Så med andre ord var du oppmerksomhetssøkende og brukte sulting som en strategi? Ikke typisk sf da!

Sf funker som en mestringsstrategi,en overlevelsesmekanisme,et flykt fra følelser,et kontrollbehov for å nevne noe.

Anonymkode: cf6a0...0ed