Bortskjemt barn og utslitt mamma og tafatt pappa

[AnonymBruker]

Vi sliter noe veldig. Ungen har vært krevende absolutt hele veien. Jeg, mor, har en svært krevende jobb som gjør at jeg til tider ikke kan følge opp alt på hjemmebane like grundig. Jeg trodde pappa'n kunne ta over samme ansvar på hjemmebane, men nei, ungen har blitt helt grenseløs og det meste av rutiner er borte. Pappa'n velger minste motstands vei, konsekvent. Er fortvilta. Hvordan skal jeg orke å ta tak i alt dette med en svært krevende jobb? Og hvordan i all verden klarer alenemødre seg, det forstår jeg ikke! All verdens kred til de.

Anonymkode: 8211d...b91

[AnonymBruker]

Ikke legg all skylden over på far her, dere er to om dette.

Sett deg ned med far og ta en prat om hva dere ønsker endret og hvordan gjøre det. Også gjøre det sammen.

Anonymkode: 725c6...fda

[AnonymBruker]

Tenker at man må være åpen for at pappa finner sin egen måte når det er han som har ansvaret hjemme. Også må dere snakke sammen, bli enig om hvordan dere ønsker å oppdra barna deres. 😄

Anonymkode: 86fac...977

[AnonymBruker]

Er far enig i din standard?

Anonymkode: fd640...e3f

[servitrise&suppe]

Ungen er krevende og grenseløs? 

Barn er ikke krevende. Foreldre oppfatter dem sånn fordi de ikke klarer å møte barnas behov, og barn er heller ikke grenseløse, men har ikke fått gode grenser fra dere. 

Ja dere sliter noe veldig, det er det vanskelig å være uenig i. Løsningen er å finne ut hva du og faren bør prioritere og så ta riktige valg. Og ikke minst se barnet og ikke det dere oppfatter er problemer med han/ henne. Dere eier problemene her. 

Endret 4. februar 2023 av servitrise&suppe

[AnonymBruker]

servitrise&suppe skrev (9 minutter siden):

Ungen er krevende og grenseløs? 

Barn er ikke krevende. Foreldre oppfatter dem sånn fordi de ikke klarer å møte barnas behov, og barn er heller ikke grenseløse, men har ikke fått gode grenser fra dere. 

Ja dere sliter noe veldig, det er det vanskelig å være uenig i. Løsningen er å finne ut hva du og faren bør prioritere og så ta riktige valg. Og ikke minst se barnet og ikke det dere oppfatter er problemer med han/ henne. Dere eier problemene her. 

Noen barn krever mer enn andre jo. Blir feil å si alle er like enkle bare man gjør slik og sånn. 

Anonymkode: 13bd7...e64

[servitrise&suppe]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Noen barn krever mer enn andre jo. Blir feil å si alle er like enkle bare man gjør slik og sånn. 

Anonymkode: 13bd7...e64

Kompetansen til foreldre er forskjellig. Å si at barn er krevende er å legge skylden på dem når foreldre får problemer, og dermed kan foreldre unnskylde egen manglende evne til å gi barn det de trenger. At noen barn er mer kreative, har mer energi og ulike sider og evner foreldre finner krevende er riktig. 

[AnonymBruker]

Hvis du mener fars oppdragelse ødelegger barnet, bør du jo bytte jobb og gjøre den jobben selv. Kan noe av problemet ligge i at dere foreldre har veldig forskjellig tilnærming til foreldrerollen? Jeg kjenner noen barn der ene foreldren er veldig streng, tyr til mye kjefting. Den andre er ettergivende og gjør absolutt alt for barna og lar de ture på som de vil. Resultatet er grenseløse barn, som også sliter med det sosiale, skolevegring osv. 

Problemet er helt sikkert mer sammensatt enn det jeg observerer altså. 

Anonymkode: 2cccc...e9a

[AnonymBruker]

Mor og far må dra i samme retning! Det høres ut som dere trenger hjelp utenfra. 
Hvordan oppfører barnet seg i barnehagen/skolen? Kan de være behjelpelige med noen verktøy eller sette dere i kontakt med noen som kan hjelpe dere? Pmto-veiledning kanskje?
Dette er noe dere må ta tak i ikke minst for barnets skyld! Det kommer til å kreve noe av dere (i en ellers krevende hverdag, jeg vet) men vær så snill, prioriter det! 

Som sagt, dere må dra i samme retning! Jobb som et lag og bli enige i hvordan dere skal gjøre det. Følg opp! 
 

Anonymkode: 4a929...1b2

[AnonymBruker]

servitrise&suppe skrev (23 minutter siden):

Kompetansen til foreldre er forskjellig. Å si at barn er krevende er å legge skylden på dem når foreldre får problemer, og dermed kan foreldre unnskylde egen manglende evne til å gi barn det de trenger. At noen barn er mer kreative, har mer energi og ulike sider og evner foreldre finner krevende er riktig. 

Nå er det kanskje på tide å bremse opp og tenke på hva du skriver, for nå påstår du at dine personlige meninger er sannheten for alle. Det du skriver er rett og slett helt feil. Barn blir ikke formet av enten gener ELLER oppdragelse. Barn formes av alle faktorer, inkludert gener. Selvfølgelig kan noen barn være mer krevende enn andre, uten at det er foreldrenes skyld. Hva med barn som har ADHD eller autisme? Er det også foreldrenes skyld? 

Anonymkode: 2f0e7...feb

[AnonymBruker]

Utredning?

Anonymkode: 5cacd...d4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tenker at man må være åpen for at pappa finner sin egen måte når det er han som har ansvaret hjemme. Også må dere snakke sammen, bli enig om hvordan dere ønsker å oppdra barna deres. 😄

Anonymkode: 86fac...977

Så om pappas måte er frie tøyler og slendrian så er det ok fordi det er hans måte??

Anonymkode: a3e68...86d

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi sliter noe veldig. Ungen har vært krevende absolutt hele veien. Jeg, mor, har en svært krevende jobb som gjør at jeg til tider ikke kan følge opp alt på hjemmebane like grundig. Jeg trodde pappa'n kunne ta over samme ansvar på hjemmebane, men nei, ungen har blitt helt grenseløs og det meste av rutiner er borte. Pappa'n velger minste motstands vei, konsekvent. Er fortvilta. Hvordan skal jeg orke å ta tak i alt dette med en svært krevende jobb? Og hvordan i all verden klarer alenemødre seg, det forstår jeg ikke! All verdens kred til de.

Anonymkode: 8211d...b91

Jeg har lest/hørt at barn av foreldre som har krevende karrierer ofte også faller i gruppa «neglisjerte barn». Mange ser for seg at barn som neglisjeres kommer fra ressurssvake hjem, men en nyere trend er visstnok at foreldrene rett og slett ikke evner å prioritere barna kombinert med alt annet, så blir disse barna på sin egen måte neglisjert.

Jeg kan på mange måter relatere meg til det du skriver i forhold til å ha en krevende jobb som gjør oppgaven som foreldre mer utfordrende. Da er man avhengig av en partner som ikke har samme type jobb, skal familien gå rundt. Hos oss er det far som gjør mange av de praktiske oppgavene og jeg som er familiens koordinator (tror denne rollefordelingen er veldig vanlig i 2023) Du sier far velger «minste motstands veg» men hva legger du i det? At han tar færre kamper enn deg? Hvilke kamper i såfall? Mindre striks når det gjelder sengetid og kosthold? Skjermtid? Eller hva? Hvis far er den som bærer en stor del av «byrden» med å være den som er der for barnet er det kanskje viktig at du skjønner at det er enklere for deg å være den «strenge» om du er mer fraværende og har andre prioriteringer. 
 

Det gir meg assosiasjoner til 1950-talls fedre som kom hjem fra jobb og forventet husmor å ha unger og hjem på stell, og hadde hun ikke det, hadde hun sviktet.

Kanskje far velger andre løsninger enn dine simpelthen for å få hverdagen til å gå rundt? 
 

Du må nesten konkretisere hva far «sviker» på, og vurdere om dette er så graverende som du mener.

Er han oppmerksom med barnet? Er han kjærlig? Blir barnet sett og hørt? Validert? Ut ifra det du skriver får jeg inntrykket av at det er ikke at far er emosjonelt fraværende du er misfornøyd men at han ikke er streng og grensesettende nok. 
 

[AnonymBruker]

Har jo bare to valg her da ungen eller jobben. 

Anonymkode: f2d38...83a

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Så om pappas måte er frie tøyler og slendrian så er det ok fordi det er hans måte??

Anonymkode: a3e68...86d

Tror kanskje at før man drar slike konklusjoner må TS spesifisere hva det er far svikter på. Det er store forskjeller i hvordan familier grensesetter og hva foreldre prioriterer: noen gir barn Max en time skjermtid per dag, andre mener skjermtid kan representere gaming og e-sport, og oppmuntrer barna til å spille under riktige forhold. Noen mener godteri kan spises hver dag andre mener det er å spise gift og gulrot er like godt som sukker.

osv.

Det er helt umulig å si om far har «frie tøyler» med mindre TS gir mer spesifikk info om hvordan far svikter. 

[servitrise&suppe]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Nå er det kanskje på tide å bremse opp og tenke på hva du skriver, for nå påstår du at dine personlige meninger er sannheten for alle. Det du skriver er rett og slett helt feil. Barn blir ikke formet av enten gener ELLER oppdragelse. Barn formes av alle faktorer, inkludert gener. Selvfølgelig kan noen barn være mer krevende enn andre, uten at det er foreldrenes skyld. Hva med barn som har ADHD eller autisme? Er det også foreldrenes skyld? 

Anonymkode: 2f0e7...feb

Du misforstår det jeg skriver. Et barn som blir kalt krevende betyr at det er barnet det er noe feil med. Det er det ikke uansett om de har diagnoser eller ei. At barn oppleves krevende går på foreldrenes kompetanse og evner som det egentlig handler om, og jeg sier ikke at det er foreldrenes feil at de opplever det på den måten. Men det er deres ansvar uten tvil å gjøre noe med det, på grunn av at de ikke har det som trengs til å takle det de opplever som utfordrende.

Endret 4. februar 2023 av servitrise&suppe

[AnonymBruker]

For noen svar dere kommer med 🙄 Selvfølgelig er det TS sin skyld at far er udugelig. Det er jo hennes ansvar å forberede far på riktig måte til hans egen pappaperm, hennes ansvar at de blir enige om felles regler, hennes ansvar at far skal ta gode valg for sitt eget barn.🫠 Far kan vi tross alt ikke forvente noe av, ikke sant.

Sorry, men noen menn er faktisk bare dårlige fedre i starten. De setter seg selv først, noe som definitivt er en årsak til manglende grensesetting. Grenser er til for barna, det er trygghet for dem. Men selvfølgelig, det er TS som ikke evner å gi barnet det det trenger 🙄

Anonymkode: ae823...00f

[Carrot]

servitrise&suppe skrev (8 minutter siden):

Du misforstår det jeg skriver. Et barn som blir kalt krevende betyr at det er barnet det er noe feil med. Det er det ikke uansett om de har diagnoser eller ei. At barn oppleves krevende går på foreldrenes kompetanse og evner som det egentlig handler om, og jeg sier ikke at det er foreldrenes feil at de opplever det på den måten. Men det er deres ansvar uten tvil å gjøre noe med det, på grunn av at de ikke har det som trengs til å takle det de opplever som utfordrende.

Føler for å si at jeg skjønner hva du prøver å formidle men jeg er enig i at det blir lett å misforstå deg. I de aller fleste normale situasjoner hvor barn oppfattes som krevende er det den voksne sin kompetanse om det å være voksen rollemodell i de ulike settinger som er mye av problemet, ja - men i noen situasjoner kan det også være utenforliggende årsaker som spiller inn. Som at dette barnet ikke klarer samspillet fra sin side av ulik årsak, som for eksempel den som nevner diagnoser av ulik årsak - i en slik setting kan den voksne være så opplyst som det er mulig å likevel komme til kort fordi ingen barn med diagnoser er like de heller, og det vil selvsagt skape større utfordringer både for den voksne og for barnet. Verden er ikke sort-hvitt, en er full av nyanser. 
Når det er sagt er nok "problemet" til TS at hun fullstendig fjerner sin egen påvirkning fra situasjonen fordi hun er fraværende - omtrent slik mange andre gjør, der partneren og ungene er umulige, det er jo ikke deres feil for de er jo aldri hjemme 😝 selv om det at de aldri er hjemme nettopp er en stor del av problemet.. Så kanskje TS med fordel kan se på sin rolle i dette? Hva bidrar TS med i positiv forstand til at situasjonen på hjemmebane skal bli bedre?

[servitrise&suppe]

Carrot skrev (5 minutter siden):

Føler for å si at jeg skjønner hva du prøver å formidle men jeg er enig i at det blir lett å misforstå deg. I de aller fleste normale situasjoner hvor barn oppfattes som krevende er det den voksne sin kompetanse om det å være voksen rollemodell i de ulike settinger som er mye av problemet, ja - men i noen situasjoner kan det også være utenforliggende årsaker som spiller inn. Som at dette barnet ikke klarer samspillet fra sin side av ulik årsak, som for eksempel den som nevner diagnoser av ulik årsak - i en slik setting kan den voksne være så opplyst som det er mulig å likevel komme til kort fordi ingen barn med diagnoser er like de heller, og det vil selvsagt skape større utfordringer både for den voksne og for barnet. Verden er ikke sort-hvitt, en er full av nyanser. 
Når det er sagt er nok "problemet" til TS at hun fullstendig fjerner sin egen påvirkning fra situasjonen fordi hun er fraværende - omtrent slik mange andre gjør, der partneren og ungene er umulige, det er jo ikke deres feil for de er jo aldri hjemme 😝 selv om det at de aldri er hjemme nettopp er en stor del av problemet.. Så kanskje TS med fordel kan se på sin rolle i dette? Hva bidrar TS med i positiv forstand til at situasjonen på hjemmebane skal bli bedre?

Ja, men poenget mitt er at det er uheldig å kalle et barn krevende uansett. Da får man si at barnet er slik eller sånn i positive karakteristikker og ihvertfall ikke betegne det som noe negativt som barnet har ansvar for, fks kan man fint si at barnet har mye energi eller hva som helst, og så si at du opplever det som krevende. Det blir noe annet og hverken ansvarliggjør eller legger skyld på barnet. 

[AnonymBruker]

DU har valgt å ha en krevende jobb samtidig som du har barn. Det er DITT valg. Innlegget ditt oser av at du klager på far og barnet, men ser du din egen rolle? Kanskje barnet virker krevende fordi han/hun savner deg? Og far er sliten av å dra lasset alene på hjemmebane? 

Anonymkode: 1f04e...232