Sønn på 12 sliter med å bli inkludert

[AnonymBruker]

Har så utrolig vondt av sønnen min.. Han er 12. Jeg vil beskrive han som en ordentlig, sosial og blid gutt. Han spiller fotball.

På skolen sier læreren at han alltid har noen å være med i friminuttene. Det stemmer nok, for da er han stort sett med og spiller fotball.

Har aldri hørt noe annet fra fotballaget enn at han er engasjert og ivrig. 

Men på fritiden er det ingen som tar kontakt med han. Han prøver og prøver, men kommer ikke med i "gjengen". Det er en gjeng med gutter som ofte er på fotballbanen, er med hverandre hjem fra skolen eller er hos hverandre. 

Sønnen min har hatt med noen hjem fra skolen innimellom, men nå er det omtrent helt slutt. Jeg syns det er god stemning når han har besøk. Men sist han hadde besøk ville plutselig kameraten bli hentet før det som egentlig var avtalt..

Vi ber med gutter hjem, på turer, bowling, badeland, filmkveld ol. Det ser ut til at de koser seg da. Men han blir ikke bedt tilbake, verken hjem til gutta eller med på ting.

Før har han ikke brydd seg så mye, men nå blir han utrolig lei seg når han feks ikke får bli med de andre hjem fordi de blir for mange. Eller når han hører at de andre ser fotballkamp sammen, eller skal på badeland.

Han ringer/melder for å høre om noen blir med på banen. Ofte er svaret at de alt er på banen, så da drar han dit. Det er aldri noen som sier fra til han, eller spør om han blir med. 

Jeg vet ikke hva vi skal gjøre. Ser at han er lei seg, men føler meg hjelpesløs. Det er liksom ikke så kult at foreldrene ordner lekeavtaler.

Noen som har gode tips eller erfaringer?

Anonymkode: 3d18c...413

[AnonymBruker]

Hm, lei situasjon. Kan du spørre noen av foreldrene om de vet noe? Fortell hvordan det oppleves for sønnen din og om de kam snakke med sine barn?

Anonymkode: c405d...eaf

[AnonymBruker]

Jeg føler slik med sønnen din, for jeg hadde det helt likt selv. De andre kunne lage planer rett fremfor meg som ikke inkluderte meg og det var utrolig vondt. Eneste trøsten jeg har er at det blir bedre! Han vil en dag forhåpentligvis finne sin gjeng, sine venner, og tiden på barneskolen vil bare være et vondt minne. 

Anonymkode: 216eb...fd1

[AnonymBruker]

Har selv en gutt som blir 13 i år. Dette ville jeg tatt opp med lærer og med de andre foreldrene. Selv om man ikke arrangerer play dates så har alle et ansvar for at alle skal med. Jeg hadde lett minnet min sønn på å huske å spørre xxx hvis jeg visste at han ofte ble glemt.

Anonymkode: e5f77...320

[AnonymBruker]

I den alderen så hadde guttene på sønnens trinn begynt å bruke snap som kommunikasjonsform og de planla mye der, og siden de var en del gutter (alle unntatt to spilte fotball, de hadde nylig sluttet) De skrev mye tull og gadd ikke gutta følge med så misset de all infoen om å møtes. 

Noen barn synes det er vanskelig å spørre andre noe og kanskje har han blitt for godt vant med dine initiativ at det blir verre å ta kontakt selv. 

Hvor mye spiller han og er online med gittene han kan henge med ?

Anonymkode: 5f93d...b6d

[AnonymBruker]

Når man ikke har en bestevenn som man naturlig henger med, eller som naturlig kontakter ham først, er det lett å falle utenfor. (Min sønn har det også slik.) MEN det trenger ikke være at han ikke blir inkludert - det er bare at de ikke tenker på å invitere ham. Jeg ville sagt fra til noen av foreldrene hvordan dette oppleves. Hvis du har god tone med noen av dem.

Jeg har flere ganger prøvd å si til sønnen min at de burde ha en messengergruppe der de som har lyst til å bøtes for å spille fotball kan skrive en melding, som går til alle på fotballaget samtidig, slik at de som vil kan slenge seg på.

Sønnen min blir oppringt når bestekompisene til de andre har mammauke/pappauke og ikke er i nærheten. Så han er et godt andrevalg. Så lenge han ikke reagerer negativt på det, skal ikke jeg blande meg. Men når sønnen din føler seg utenfor, er det kjipt.

Kan det være noe han har sagt eller gjort som gjør at de ikke inkluderer ham? Eller noe annet? I så fall kan en prat med en forelder gjøre at dere kommer til bunns i dette. Hvis ikke er det fint å minne dem på at han er tilgjengelig, og at det hadde vært fint om de kunne tenkt på å kontakte ham også, at han trenger litt hjelp til å komme inn i varmen før ting forhåpentligvis går av seg selv.

Han begynner kanskje på ungdomsskolen neste år? Da er det MYE som kan endre seg, blanding av klasser eller nye elever osv.

Anonymkode: ffe48...3cb

[AnonymBruker]

Huff, føler med sønnen din!! Helt naturlig å bli lei seg.

Jeg tror kanskje det bare blir mer og mer av dette, se hvordan russen holder på. Litt rart egentlig, da mitt inntrykk er at de jobber hardere og hardere for inkludering for hvert år som går.

Anonymkode: 2e7bb...ee9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hm, lei situasjon. Kan du spørre noen av foreldrene om de vet noe? Fortell hvordan det oppleves for sønnen din og om de kam snakke med sine barn?

Anonymkode: c405d...eaf

Ingen foreldre bryr seg så lenge det ikke er snakk om deres eget barn. Hvor ofte inviterer du de aller minst populære klassekameratene hjem til ditt eget barn f eks?

Anonymkode: b68a2...5ee

[AnonymBruker]

At kompisen ville bli hentet før trenger ikke ha noe med han å gjøre. Han kan likesågodt blitt dårlig feks.

Han må finne gruppa si. I 10-12års alderen er det mye prøving.

Hadde også en gutt som tok initiativ stadig og ble avvist. Plutselig hadde han en gjeng å være med. 

Anonymkode: 9b6ee...319

[AnonymBruker]

Dersom foreldrene begynner å kontakte de andre foreldrene, så kan dette veldig fort bli ansett som "masing" og ungdommene blir jo bare sammen med dine egne ungdommer fordi noen foreldre har avtalt dette på forhånd. 

Og dette blir bare slitsomt for disse ungdommene å være der, og man klarer neppe å "tvinge frem" noen bedre vennskap når foreldrene forsøker å mase frem dette.    

Anonymkode: 66c4d...833