Er det slutten vi er kommet til??

[mokkabønna]

Vi er et par på henholdsvis 37 og 39 år. Vi har vært sammen i 18 år, og har et barn på 9.

I det daglige har vi det for så vidt bra.

Problemet vårt er at mine kjæreste-følelser for ham er gradvis forsvunnet underveis. Sex har det derfor vært lite av de siste årene. Vanskelig å sette ord på hva jeg føler, men det er faktisk slik at jeg også har problemer bare å skulle kline med han. Det føles feil på en eller annen måte. Er glad i ham, men mer som en bror.

Det har ført oss inn i en vond sirkel. Jeg har avvist ham straks han kommer og tar rundt meg, da jeg har vært redd for at han skulle forvente noe mer. Dette igjen går jo på hans selvtillit løs, og det har jeg full forståelse for. Å bo sammen med ei som aldri tar initiativ til noe, samtidig som han blir avvist de aller fleste gangene han selv prøver å ta i meg gjør nok ikke godt. Og de gangene vi har hatt sex har det vel de fleste gangene vært ganske halvhjertet fra min side. Noen ganger rett og slett for å få fred ei stund etterpå.

Har nå tatt tak i problemet. I april begynte vi å gå til familievernkontoret til samtaler. Var der 4 – 5 ganger. Fikk der samleieforbud. Vi skulle sette av tid, og bare være nær hverandre. Dette var for så vidt greit. Det gjorde i alle fall at jeg kunne gi ham en klem, eller holde rundt ham uten at jeg trengte være redd for at han skulle forvente noe mer. Men i midten av juni reiste han bort på jobb (sjømann). Er nå nettopp kommet hjem, og problemet er det samme.

Etter å ha vært fra hverandre i flere måneder, er vel det normale at man ikke kan holde fingrene fra hverandre de første dagene i hvertfall. Slik er det ikke her. Kan være god med han, men kyss og sex føles fortsatt helt feil. Etter 1 mnd hjemme har vi hatt sex to ganger. For meg kunne det like godt vært ugjort. Ble gjort for å forhåpentlig få slutt på maset og presset jeg føler.

Nå har vi diskutert saken og vi har gitt oss 1 mnd. for å finne ut om vi skal fortsette forholdet, eller gå hver vår vei. Vi kan ikke fortsette slik. Har diskutert dette i det vide og det brede over et år nå. Begge har vi jo behov for kjærlighet og sex. Jeg har fått time på familievernkontoret for å få en tredjepart som ikke er partisk å snakke med, men det er lenge til jeg får den timen så da regner jeg med at vi allerede har måttet ta en avgjørelse.

Kommunikasjonen oss imellom er forsåvidt god. Vi er begge innstilt på å prøve å få til dette. Men mitt problem er at jeg ikke aner hvor jeg skal finne igjen mine følelser for ham. Prøver så godt jeg kan men alt utover en klem og å holde rundt hverandre føles som jeg gjør noe galt. Tvinge dem frem går jo ikke. Antar at å ha sex uten at jeg har lyst, bare for å prøve å finne tenningen igjen, mest sannsynlig bare vil gjøre vondt verre. (Jeg har også mine behov. Det er gubben jeg dessverre ikke tenner på). Siste året har vi hatt 2 ganger sex da jeg kan si det har gitt meg noe. (Da var jeg beruset).

Kan dere gi oss noen tips. Eller må vi bare innse at dette er begynnelsen til slutten??? :-?

Hilsen

Ei som er lei av å avvise, og en som ikke klarer å bli avvist lenger.

[Gjest Gjest 2]

Hei!

Jeg og min (x)mann hadde samme problemet. Som du skjønner ble det slutten - noe jeg angrer bittert på. Vårt problem var at alt ble OssTo AS med forpliktelser og daglige gjøremål og vaner og lite inspirasjon og opplevelser. Du skriver ingenting om hvor aktive dere er på andre områder: Er dere ofte ute sammen? Romantisk middag ute bare dere to? Ute sammen med venner og bekjente? På ferie? m.m. - jeg tror dette er veldig viktige ting for å holde interessen oppe og ved like.

Hva med å leke litt? Gå på blind-date med hverandre og late som dere aldri har sett hverandre før? Barnslig kanskje, men det er veldig lett at alt faller i de samme rutinene og vanene som alltid har vært der og det er begrenset hvor lenge det er spennende.

Gjør noe dere ikke har gjort før - bli kjent med nye sider ved hverandre! Kos dere, flørt og ha det morsomt - tror det kan hjelpe på sexlysten også! Og om lysten kommer tilbake gjør noe nytt da også - ha sex andre steder og på andre måter enn dere pleier - skap spenning i hverdagen!

[Gjest mitsey]

hei.

føler med deg, jeg har noen ganger sånne "perioder" for med meg så er det bare perioder. Jeg vet at når det blir sånn så går det over og jeg finner tilbake til han igjen.

Ofte føler jeg at jeg trenger en "pause" fra forholdet, sånn som dere hadde med det samleie forbudet.

jeg tror ikke jeg har noen gode råd å komme med....men kansje dere trenger å gjøre hver deres ting en stund, være borte fra hverandre, ikke tilhøre noen også se om dere etter en stund kansje klarer å vokse sammen igjen???

Viss du er usikker, slik det virker på meg, så er det ivertfall viktig at om dere skulle gå hver deres vei at du ikke gjør noe som kan ødelegge alle sjanser for at det kan bli dere igjen, viss du skulle finne ut at det er han du vil ha. Ta ting rolig!

om dette er gode råd, det vet jeg ikke, det virker som om dere har tenkt ting igjennom og gjort det dere kan....men jeg håper at ting ordner seg for det beste for dere.

mange klemmer fra mitsey :smile:

[Gjest Frank]

Dette er nok slutten ja. Hvis dere ikke gjør noe nå, så kommer dere til å suse bevisstløst videre, slik svært mange par dessverre gjør.

[mokkabønna]

Takk for svar.

Håper det er som mitsey sier hun opplever "bare en periode". Samboen har hintet om det er 40-års krisa jeg begynner å merke. Jeg vet ikke hva det er, men slitsomt er det.

Forøvrig gjør vi ikke mye sammen utover det å leve sammen. Situasjonen vår med at han er borte i 4 - 5 mnd i slengen på jobb har gjort at jeg har mine venner, og han har sine. Og våre felles vennepar har vi nesten mistet kontakten med. Blir ikke til at jeg drar dit så mye når jeg er alene hjemme. (5. hjul på vogna).....

Kveldene brukes stort sett til at han sitter forran PC'n og jeg ser tv eller leser. :o

Skulle så gjerne fått dette til å bli bra igjen slik at vi kan spare vår kjære sønn for den smerten det er når foreldrene skiller lag. :cry:

Innser jo at det bare er vi selv som kan gi svaret på hva vi skal gjøre videre, samtidig som jeg gjerne så at noen kunne gi meg det svaret..

[Annie]

I mine øyne kan det virke som om dere har kommet til slutten. Levde i et ekteskap selv hvor sex var en grie vi kanskje hadde 2 ggr i året. Etterhvert ble det å skulle nærme seg seksuelt en nærmest flau tabugreie. "OK vi er gift så vi må vel".

Jeg fant ut at sånn ville jeg ikke leve resten av mitt liv og vi ble skilt. Nå har jeg en ny samboer og sexlivet nå er perfekt!

[Gjest Anonymous]

Slettet, unødvendig kommentar. HMSP-moderator

[Gjest indiangranny]

Slettet da innlegget ble slettet. HMSP-moderator

Dette var veldig hyggelig og vel gjenomtenkt svar,og ikke minst oppbyggende for henne det gjelder.Har du ikke noe mer positivt å si så hold heller kjeft. :evil:

Indianlady

[Gjest En som lurer]

Jeg er meget nysgjerrig på dette med manglende lyst og vil gjerne

ha et svar av deg, "mokkabønna", eller av andre i lignende situasjon.

Du skriver at kjærestefølelsene har gradevis forsvunnet. Hva mener du

med "kjærestefølelsene"? Er kjærestefølelsene det samme som

forelskelse? Da lurer jeg på om du forventer at man skal være

forelsket i den man er gift/samboer med hele livet (og den alene)?

Du skriver videre at du føler at det på en måte er galt å ha sex fordi disse

kjærestefølelsene ikke er der. Hva skjer når dere alikevel har sex

for eksempel etter mas fra typen din: Får du ikke da orgasme? Opplever du ikke noe fysisk glede ved å bli tatt på? Hvis du får orgasme, er den

en negativ opplevelse? Hvordan? Er en orgasme du opplever med en

"kamerat"/"bror" som du bor sammen med så dårlig at du heller vil være den foruten?

Du spør om dette er slutten og indikerer på en måte at fraværet

av sex vil medføre brudd i forholdet. Samtidig høres det ut som om dere

har det rimelig bra sånn ellers. Betyr det at ubehaget ved å ha sex

med en "kamerat" er så ubehagelig at du mener belastningen med å

bryte forholdet, finne en ny mann og bygge opp et nytt forhold er mindre enn å ha denne sex'en?

Jeg har problemer med å forstå dette ubehaget ved å ha sex og vil

gjerne ha en nærmere forklaring på hva dette er og hvordan det oppleves.

Jeg lurer også på hvordan det kan være så stor forskjell på kvinner:

Enkelte kvinner kan ha sex med et stort antall menn bare på grunn av

penger mens andre kvinner ikke kan ha sex med en mann de har et ellers

bra forhold til og som de ønsker å leve sammen med resten av livet.

Er sex bare noe man har når man har lyst selv?

Jeg har oppfattet det slik at tidligere hadde man sex av en eller flere av fire årsaker:

1: En har lyst selv

2: Partneren har lyst

3: Man vil ha barn

4: Sex er en slags rutinemessig bekreftelse på at man vil være sammen.

Når det gjelder det siste så tenker jeg på en gammel dame jeg kjenner:

Hun sa til sine døttere at de måtte passe på å ha sex minst en gang i uken med mannen sin, uansett hvor slitne de var eller hvor sent mannen kom hjem. Hvis de begynte å slurve med dette og det gled ut så ville de kunne bygge opp frustrajoner/sperrer mot dette som det ville kunne være

nesten umulig å komme over senere. Jeg har mistanke om at denne gamle damens råd ikke er helt i overenstemmelse med holdningen til dagens unge kvinner. (Den gamle damen fortalte at der hun kom fra (på bondelandet) var det vanlig at den ukentlige sexen vanligvis var på lørdager.)

Er det slik at dagens kvinner bare kan tenke seg sex av årsak nummer 1

eventuelt årsak 1 kombinert med en eller flere av de andre?

Jeg vet lite om dette og er meget nysgjerrig på svar. Jeg vil sette

pris på seriøse svar!

Hilsen "En som lurer".

[Gjest Mindpower]

Wow, "en som lurer"!

Intereressant innlegg. Jeg lurer også nå, på hva slags svar du får.

*lurelure*

Jeg tror tenning er en mental greie som en psykolog (sexolog bedre enn vanlig familierådgiver) kan greie opp i i ekstreme tilfeller. Heldigvis har endel her inne som sliter med lysten innsett at det er dem det "er noe galt med", i steden for å angripe samboer for å være naturlig kåt... Noen ser situasjonen fra hans stå (!) sted og skjønner at det får på selvtilliten løs å bli avvist jevnlig. Men her stopper det altså...

Jeg tror den gamle dama hadde rett i en ting; har man sex skjeldnere enn en gang i uka, går det på de seksuelle strømningene i kroppen løs på endel (ikke alle). Jeg mener at endel jenter er veldig late på dette området. De blir slappe og gidder ikke å stelle med seg selv. Dersom du ikke føler deg bra selv kan det være vanskelig å tenne seksuelt overhode. Hvis ingen av partene er spesielt flinke på det, kan man jo skjerpe seg litt sammen, med evt trening eller en klesshopperunde etc....

Mange tar mannen sin for gitt. I mange tilfeller hadde det vært nok med en kraftig avvisning eller et lite sjalusidrama for å få hennes libido på topp igjen.

MEN; dette gjelder voksne mennesker i forhold man er enige i å ta vare på på grunn av andre kvaliteter. Det gjelder IKKE de under 20 som kanskje fortsatt er sammen med sin første skikkelige kjæreste og antakelig har utviklet seg grenseløst i ulike retninger siden man ble sammen... Og det gjelder IKKE unge jenter med lite seksuell erfaring. Sistnevnte bør ta mangel på lyst på alvor.

[Mel-anie]

heisann.

gå tilbake i tid. se for deg det dere hadde da.....det dere hadde har dere fremdeles !!!! dere er de samme !!

vanskellig å forestille seg det, men det har jeg gjort, og med postivt resultat. det må jo være to til å danse tango, men det er den ene som må begynne.

er det grønnere på den andre siden av gjerdet......??

:blunke:

hilsen maja