Hva er greia med å normalisere utbrudd som forelder?

[AnonymBruker]

Det er nesten blitt en trend å være mamma eller pappa som går av hektene et øyeblikk, og det går helt fint så lenge man «reparerer» etterpå. 
 

Hva er greia? Er det lov å være kjip så lenge man kan si unnskyld etterpå? Hva er det som haster så fælt i livet at ALT er blitt stressmomenter?
 

Som mor kan jeg absolutt relatere til at det kan bli overtenning i blant, men den holder jeg inni meg til riktig sted og med riktig publikum. Ikke syns jeg det er veldig hyggelig å lese om mødre som blåser ut på barna sine heller, men det går visst bra så lenge man reparerer etterpå. Til sine 2-3 år gamle barn.

Anonymkode: 20e90...151

[AnonymBruker]

Jeg tror nok de aller fleste mener at det går bra når det er typ en engangshendelse, og det ikke er snakk om vold. Det er ikke slik at det går bra å skrike til ungen så lenge man reparerer etterpå og det skjer en gang i uka. Det er veldig tabu å snakke om det. 

Hurra for deg som er en perfekt mor, men de færreste er perfekt fordi de er mennesker, og det er gjerne de som tror de er så perfekt som er "farligst" fordi de ikke har selvinnsikt, inkl min egen mor.

Anonymkode: cf31e...f61

[AnonymBruker]

Å brøle, skrike eller være skremmende mot 2-3 år gamle barn er ikke anbefalt, verken med eller uten reperasjon.

Hvor har du dette fra?

Anonymkode: 28d77...5b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg tror nok de aller fleste mener at det går bra når det er typ en engangshendelse, og det ikke er snakk om vold. Det er ikke slik at det går bra å skrike til ungen så lenge man reparerer etterpå og det skjer en gang i uka. Det er veldig tabu å snakke om det. 

Hurra for deg som er en perfekt mor, men de færreste er perfekt fordi de er mennesker, og det er gjerne de som tror de er så perfekt som er "farligst" fordi de ikke har selvinnsikt, inkl min egen mor.

Anonymkode: cf31e...f61

Jeg uttaler meg først og fremst om type «influensere» eller småbarnsforeldre med en følgerskare på 2-10000 stk, som ofte legger ut om dårlige dager hvor de får utbrudd men reparerer etterpå. Det virker ikke som engangstilfeller, men heller en Berg -og dalbane hvor mødrene annenhver dag er lykkelig og trygge i sin rolle til å neste dag ikke ha beina på jorda i det hele tatt. 
 

Det finnes ingen som er perfekte - ikke jeg heller, men jeg har også (surprise) en mamma som hadde utbrudd titt og ofte som har gjort at jeg er veldig engstelig for andre sine reaksjoner på handlinger eller utsagn jeg sier og gjør - som kanskje kan skape en konflikt. I voksenlivet handler det om å sette egne grenser først og fremst, da - og å si ifra om ting som kan være utfordrende å bringe opp.. Derfor er jeg kanskje ekstra påpasselig med å spare de utbruddene og svelge de så godt det lar seg gjøre - finne andre metoder å løse problematikken på. 
 

Som mor så syns jeg det er viktig å ha beina på jorda og være bevisst sitt ansvar, det betyr ikke at jeg ikke snubler iblant. Har sikkert mange ting andre kan «ta meg på», jeg også 😉 

Anonymkode: 20e90...151

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Å brøle, skrike eller være skremmende mot 2-3 år gamle barn er ikke anbefalt, verken med eller uten reperasjon.

Hvor har du dette fra?

Anonymkode: 28d77...5b2

Nei, det håper jeg ikke det er… Jeg vet jo ikke hva disse mødrene gjør, men de skriver gjerne innlegg om at tålmodigheten rakk kun så langt og at de fikk lei situasjoner med barna, men de fikk reparert godt etterpå så det er fint. 
 

Tenker at å reparere med så små barn ikke har stort for seg om det er gjentagende eller skjer i det hele tatt egentlig.. 
 

Jeg får det fra flere mindre mammakontoer på Instagram, termingrupper og snapkanaler. Nå fikk jeg det fra en spesifikk på Instagram - og trengte en plass å blåse ut om det.. Vet ikke helt hva reglene er for å nevne brukernavn her inne når man selv er anonym så velger å la være, hun har 2415 følgere. 

Anonymkode: 20e90...151

[Bacteria]

Men er du sikker på at disse influenserdamene virkelig har utbrudd så ofte eller er det bare at de skriver det for å lage «innhold»? 🤷‍♀️

Jeg er helt enig med deg at å ha sinneutbrudd en gang i uka ikke er bra, selv om man «reparerer»

Men mener også at et barn tåler at en forelder blir sint og skriker om det skjer unntaksvis og livet ellers er trygt. 
 

Også enig med det ei over skriver; Det er de som tror de er perfekte som er nifse, de mangler selvinnsikt. 

[AnonymBruker]

Jaja, så fint for deg at du er perfekt. Jeg mister sikkert besinnelsen en gang eller to i uka (større barn). 

Anonymkode: 7b72f...d85

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det er nesten blitt en trend å være mamma eller pappa som går av hektene et øyeblikk, og det går helt fint så lenge man «reparerer» etterpå. 
 

Hva er greia? Er det lov å være kjip så lenge man kan si unnskyld etterpå? Hva er det som haster så fælt i livet at ALT er blitt stressmomenter?
 

Som mor kan jeg absolutt relatere til at det kan bli overtenning i blant, men den holder jeg inni meg til riktig sted og med riktig publikum. Ikke syns jeg det er veldig hyggelig å lese om mødre som blåser ut på barna sine heller, men det går visst bra så lenge man reparerer etterpå. Til sine 2-3 år gamle barn.

Anonymkode: 20e90...151

Barn har ikke vondt av at foreldrene viser følelser tenker jeg. Cluet er at dersom barna blir redde har man gått over streken. Det skal man ikke gjøre mot barn.

Anonymkode: 357f4...35b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jaja, så fint for deg at du er perfekt. Jeg mister sikkert besinnelsen en gang eller to i uka (større barn). 

Anonymkode: 7b72f...d85

Jeg er ikke perfekt selvom jeg syns det å ha utbrudd mot barna sine ikke er greit, uansett om man reparerer etterpå eller ei. 🙂 

Anonymkode: 20e90...151

[AnonymBruker]

Du har misforstått fullstendig. Det er ingen som normaliserer eller sier det er greit å ha utbrudd foran barna sine. Det handler om å innse og vise forståelse for at de aller fleste foreldre har hatt episoder innimellom hvor følelsene ikke lot seg styre. Foreldre er ikke roboter. Hvis forelderen så erkjenner at denne reaksjonsmåten var galt, forklarer og unnskylder overfor barnet så er det faktisk i orden. Det er ikke noe et barn tar skade av. Dette er på ingen måte det samme som å si at det er greit å til stadighet eksplodere foran barnet bare man unnskylder etterpå.

Det man altså prøver å si er at det er ikke greit å eksplodere foran barna, men alle vet at det skjer hos de fleste foreldre en eller annen gang og da er det viktig å erkjenne det man har gjort og be om unnskyldning og det er ikke noe barnet har vondt av å oppleve. Forstår du forskjellen?

Anonymkode: 5dd7f...5f4

[AnonymBruker]

Bacteria skrev (12 timer siden):

Men er du sikker på at disse influenserdamene virkelig har utbrudd så ofte eller er det bare at de skriver det for å lage «innhold»? 🤷‍♀️

Jeg er helt enig med deg at å ha sinneutbrudd en gang i uka ikke er bra, selv om man «reparerer»

Men mener også at et barn tåler at en forelder blir sint og skriker om det skjer unntaksvis og livet ellers er trygt. 
 

Også enig med det ei over skriver; Det er de som tror de er perfekte som er nifse, de mangler selvinnsikt. 

Ja enig. Jeg reagerer og på de mødrene som skal bite alt i seg og holde det inni seg? Er det virkelig bra for noen? Husk at barnet lærer fra din oppførsel. Det å vise følelser, at man er sint, lei seg osv er helt normalt, og viktig at barn ser at voksne og har følelser. Da de lærer de empati ovenfor egne foreldre . Hvis man går på eggeskall rundt barna sine, så utsletter man seg selv fullstendig, og oppdrar ufordragelige barn. Som kanskje igjen behandler deg forferdelig når de selv er voksne, for de skjønner ikke at mamma også har følelser. Noe jeg ofte har sett blant voksne barn med veldig snille mødre.

Men det betyr ikke at man skal ha voldsomme raseriutbrudd og «klikke» hele tiden. 

Anonymkode: ed072...206

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du har misforstått fullstendig. Det er ingen som normaliserer eller sier det er greit å ha utbrudd foran barna sine. Det handler om å innse og vise forståelse for at de aller fleste foreldre har hatt episoder innimellom hvor følelsene ikke lot seg styre. Foreldre er ikke roboter. Hvis forelderen så erkjenner at denne reaksjonsmåten var galt, forklarer og unnskylder overfor barnet så er det faktisk i orden. Det er ikke noe et barn tar skade av. Dette er på ingen måte det samme som å si at det er greit å til stadighet eksplodere foran barnet bare man unnskylder etterpå.

Det man altså prøver å si er at det er ikke greit å eksplodere foran barna, men alle vet at det skjer hos de fleste foreldre en eller annen gang og da er det viktig å erkjenne det man har gjort og be om unnskyldning og det er ikke noe barnet har vondt av å oppleve. Forstår du forskjellen?

Anonymkode: 5dd7f...5f4

Jeg forstår forskjellen ja, men jeg har ikke misforstått noe som helst. 
 

Jeg ser samme personer dele samme sak om og om igjen - om hvordan de eksploderte og følelsene ikke kunne reguleres, men de reparerte så nå går alt fint. Det er også innlegg på innlegg i sosiale medier med mødre som eksploderer, men som reparerte igjen eller som lurer på hvordan de skal reparere igjen - slik at eksplosjonene går helt fint. Ved enkelttilfeller - som det burde være snakk om, så er det vel ren selvfølgelighet at man skal snakke om hvorfor, og reflektere over hvordan man kunne respondert annerledes. 

«Trenden» jeg ser rammer kanskje mødre og fedre(har kun lest mødre sine innlegg); som generelt streber med å få til foreldrerollen ellers også. Som har sine indre demoner - og i de tilfellene syns jeg det er en uting å snakke om reparasjon etter utbrudd. Fordi det mest trolig ikke er utbrudd, men sånn forelderen faktisk praktiserer oppdragelse, og «trenden» med problemløsning og reparasjon er lite gunstig når folk heller burde få hjelp til å deale med sitt indre. 

Anonymkode: 20e90...151