Samværssabotasje..

[AnonymBruker]

Hei.

Far og mor er skilt, de har 2 barn i tenårene. 
Ønsket om skilsmisse var fars, og han flyttet. 
Mor ble bitter, og har i korte trekk utøvd samværssabotasje. Mor har også vært voldelig mot far ved 2-3 anledninger før skilsmisse.  

Far har blitt nektet samvær, og har ikke sett sine barn på et år. Han har gjennom oppveksten hatt et fantastisk forhold til barna sine. Han ble blokkert av mor og barna slik at han ikke får tatt kontakt. Far hadde håpet dette skulle gå seg til, men det gjør det ikke.  Barna sympatiserer med mor, da hun har fremstått som den som det er synd på. Hun har involvert barna i sitt sinne mot far fordi han valgte å forlate mor, samt fortalt meget stygge løgner til barna om far. Jeg er ikke helsepersonell, men mor fremstår psykisk syk utifra handlinger. 

Far har forsøkt familievernkontor, men der er det ingen hjelp og få.

Neste instans er barnevern. Far er redd for at sjansen for å få treffe barna blir enda mindre, og er redd for at barnevernet ikke ser barnas grunnleggende behov for 2 foreldre. 
 

Hva i alle dager kan far gjøre her? 

 

 

Anonymkode: d37cd...346

[Eplejuice123]

Da blir barnevernet neste.  Det er jo selv far som ønsker hjelp, og bv kan hjelpe. Far er like viktig som mor, og den tapende part er alltid barn 

[Eva-Lena]

Hvem er du i denne saken?

[AnonymBruker]

Barnevernet har ingenting med dette å gjøre. Han bør la være, det vil eskalere konflikten og ikke tale til hans fordel. Neste skritt er rettssak.

Anonymkode: 93adc...e6e

[Eva-Lena]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Barnevernet har ingenting med dette å gjøre. Han bør la være, det vil eskalere konflikten og ikke tale til hans fordel. Neste skritt er rettssak.

Anonymkode: 93adc...e6e

Kommer nødvendigvis ikke langt med en rettssak da barna er tenåringer og kan bestemme selv om de vil ha samvær.

[AnonymBruker]

En rettssak er vel ikke noe mindre eskalerende enn barnevern, akkurat.

Jeg heier på far. Ville kontakta barnevernet og familievernkontoret og bedt om råd der først.

Anonymkode: 57c03...305

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

En rettssak er vel ikke noe mindre eskalerende enn barnevern, akkurat.

Jeg heier på far. Ville kontakta barnevernet og familievernkontoret og bedt om råd der først.

Anonymkode: 57c03...305

Nei, men det kan i motsetning til barnevernet gi resultater. Antagelig ikke i dette tilfellet når barna er så store, men barnevernet er det ihvertfall bare å glemme. 

Anonymkode: 93adc...e6e

[AnonymBruker]

Far kan egentlig ikke gjøre så mye. Tenåringer er gamle nok til å bestemme samvær selv.

Han bør selvsagt fortsette å følge opp det han kan. Be om foreldresamtaler med skolen om de er i grunnskolen, sende gaver til jul og bursdag m.m.

Anonymkode: e8f4f...6fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei.

Far og mor er skilt, de har 2 barn i tenårene. 
Ønsket om skilsmisse var fars, og han flyttet. 
Mor ble bitter, og har i korte trekk utøvd samværssabotasje. Mor har også vært voldelig mot far ved 2-3 anledninger før skilsmisse.  

Far har blitt nektet samvær, og har ikke sett sine barn på et år. Han har gjennom oppveksten hatt et fantastisk forhold til barna sine. Han ble blokkert av mor og barna slik at han ikke får tatt kontakt. Far hadde håpet dette skulle gå seg til, men det gjør det ikke.  Barna sympatiserer med mor, da hun har fremstått som den som det er synd på. Hun har involvert barna i sitt sinne mot far fordi han valgte å forlate mor, samt fortalt meget stygge løgner til barna om far. Jeg er ikke helsepersonell, men mor fremstår psykisk syk utifra handlinger. 

Far har forsøkt familievernkontor, men der er det ingen hjelp og få.

Neste instans er barnevern. Far er redd for at sjansen for å få treffe barna blir enda mindre, og er redd for at barnevernet ikke ser barnas grunnleggende behov for 2 foreldre. 
 

Hva i alle dager kan far gjøre her? 

 

 

Anonymkode: d37cd...346

Og du er ikke tilfeldigvis far..?.   eller stemor?

Et helt upartisk innlegg med nøytralt perspektiv.....

Anonymkode: d6514...729

[Ulven]

Når barna er så store er det ikke så mye han får gjort. Man får ikke tvunget ungdom på samvær. Men han bør fortsette å sende brev, gaver etc, og dokumentere det via posten app og lignende, slik at den dagen barna kommer for å høre fars versjon, vil han ha bevis på at han forsøkte å holde kontakten.

BV får heller ikke tvunget ungdom på samvær, så de har ikke noe å stille opp med de heller. Er det stor mistanke om at mor er psykisk syk kan man sende en bekymringsmelding til BV om dette, men det skal veldig mye til for at barna blir tatt ut av hjemmet.

[AnonymBruker]

Dette skjer. Kan være noen som er i diskusjonsmodus og dikter eller det kan være et ønske om anonymitet. Dette er relevant uansett. Vet om kvinner som også har flyttet ut pga tyranniske menn og opplevd det samme. Særlig gutter i tenårene kan være svært lojale mot far. Mødre stiller nok sterkest ellers vil jeg tro.

Dette kunne blitt slik om det var mor som dro med barna også. Men det er fristende å si at han dermed har gitt henne noe å spinne på. Gjort er gjort.

Av det jeg har hørt så er det ikke mye å gjøre. Tålmodighet, velvilje og interesse. Ikke gi seg, men ikke trenge seg på. Tid. Skrive til dem? Ingen kan tvinge disse tenåringene til å være med faren, med mindre de ikke får mat og klær (BV). Det som gjøres av ekte kjærlighet og klokskap premieres nok i det lange løp.

Familievernkontor er et alternativ som er verdt å forsøke. Rettssak kan løse ting, men ikke nødvendigvis. Man må ikke bruke advokat til det. Her er det «barnets beste» og sakkyndig som gjelder, ikke så mye juss ellers. Da er dette bortimot gratis.

Anonymkode: 00920...96d