Samboer vil ALDRI finne på noe med meg og barna eller gi meg oppmerksomhet.

[AnonymBruker]

Når vi møttes så var han veldig opptatt av at vi skulle finne på ting,nesten mer enn meg. Vi skrev til og med i en bok om alt vi ønsket å gjøre sammen i fremtiden, alt fra å reise, til å dra på konsert til å bade i en innsjø. Selvom noe av det kanskje var litt urealistisk, så er det akkurat som at alt bare var snakk. Etter vi ble samboere fikk vi et felles barn, jeg har to store barn fra før. Han er verken interessert i å finne på noe med meg, eller felles barn, eneste han gjør litt med er eldste barnet mitt, fordi de gamer litt sammen. 

Vi har ingen minner annet enn de tingene jeg har satt i gang for oss tidligere år, lånt hytte,bestilt biletter til badeland osv, familieaktiviteter. Han har veldig god råd, så det handler ikke om dårlig råd, men gjerrig har han alltid vært, men nå er det ille. Det er jeg som har dårlig råd. 

Det er leeeeenge siden vi gjorde noe sammen nå, sist var vi på kino med barna og han var småsur. Jeg spør han flere ganger om han vil finne på noe med meg og fellesbarn, eller bare meg og svaret er alltid 'ikke i dag".

Det som er ekstra rart er at jeg har snakket flere ordentlige samtaler med han om dette,om hvor viktig det er å ha litt minner på 'minnekontoen', om det så bare er å gå en tur sammen. Jeg har sagt at mine følelser har begynt å kjølne mye pga dette over tid, han gjør likevel ikke noe med det. Ikke vil han finne på noe hjemme heller,verken se film eller spille et spill med meg. Han vil kun drive med sine ting. Ikke har vi gode samtaler heller lengre, da han faktisk mange ganger bare overser at jeg snakker med han eller så overkjører han meg i samtaler. Han lytter ikke til meg. Han ser meg ikke, og ingen kommunikasjon hjelper med han. Mye parter mye smal talk, det gjør vi. 

Jeg får heller aldri blomster eller annet hyggelig, han gir meg ALDRI massasje eller stryker på meg. Han blir nesten irritert hvis jeg spør om han kan klø meg fort på ryggen. Og hvis jeg spør han om en tjeneste som å lage en kopp te, så oser det av han at han blir oppgitt selvom han evt gjør det. Skal sies at jeg gjør mye småting for han og gjør 80 prosent med felles barn hver dag. Han er heller ikke deprimert. 

Før dere spør hvorfor jeg ble sammen med han så er svaret at han var en helt annen før. Før forelskelsen forsvant fra han sin side og han ble kanskje lei av meg når vi ble samboere? Jeg vet ikke, men uansett var han så snill, oppmeksom, småromantisk og bare elsket alt ved meg og å ta på meg. Nå er han irritert bare jeg står i veien for han på kjøkkenet. Eneste gangen han tar på meg sensuelt er når han er kåt. Sex vil han ha en del, men etter sex er det NULL kos, den tid er visst også forbi. 

Og som sagt samtaler om dette funker ikke,jeg har prøvd hundre ganger. Han blir bare sur. 

Har han mistet alle følelser for meg virker det som? Han kveler ihvertfall mye av mine, men jeg vil heller ikke gå pga felles barn. Hva skal jeg gjøre her? 

 

Anonymkode: 39fb1...930

[AnonymBruker]

Da skjønner jeg ikke hvorfor du fremdeles er sammen med han. Slå opp

Anonymkode: 88444...183

[AnonymBruker]

Det skal stå: men vi snakker mye smal talk, det gjør vi. 

Ts 

Anonymkode: 39fb1...930

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da skjønner jeg ikke hvorfor du fremdeles er sammen med han. Slå opp

Anonymkode: 88444...183

Det er ikke så lett, da får jeg bare se fellesbarnet vårt annenhver uke. Han har sagt at han skal kreve 50/50 hvis det skulle blitt slutt en gang. Og det får han nok også, da han utad er en oppegående mann. Men han leser ikke barnet vårt riktig og jeg orker tanken på å være så mye borte fra barnet når barnet er så lite. Tro meg jeg hadde gått hvis ikke det var for det.

Ts

Anonymkode: 39fb1...930

[AnonymBruker]

orker ikke tanken* 

Ts 

Anonymkode: 39fb1...930

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er ikke så lett, da får jeg bare se fellesbarnet vårt annenhver uke. Han har sagt at han skal kreve 50/50 hvis det skulle blitt slutt en gang. Og det får han nok også, da han utad er en oppegående mann. Men han leser ikke barnet vårt riktig og jeg orker tanken på å være så mye borte fra barnet når barnet er så lite. Tro meg jeg hadde gått hvis ikke det var for det.

Ts

Anonymkode: 39fb1...930

For å sikte litt høyt her, dette tror jeg er en sykt tom trussel han vet du aldri vil risikere. På din beskrivelse av denne mannen kan jeg aldri tenke meg at han vil ha 50% ansvar for et barn alene, han orker jo ikke å finne på noe nå med kjernefamilien. Han leker bare med din eldste for da kan de gjøre noe den voksne mannen liker, gaming. Han er en egoist og en manipulator  

Anonymkode: ddb77...b6c

[Maskinfører]

Høres trist ut føler med deg ☹️ forhold handler jo om å finne på noe sammen 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

For å sikte litt høyt her, dette tror jeg er en sykt tom trussel han vet du aldri vil risikere. På din beskrivelse av denne mannen kan jeg aldri tenke meg at han vil ha 50% ansvar for et barn alene, han orker jo ikke å finne på noe nå med kjernefamilien. Han leker bare med din eldste for da kan de gjøre noe den voksne mannen liker, gaming. Han er en egoist og en manipulator  

Anonymkode: ddb77...b6c

Dette! Min eks var som din. Han også var stri på at han skulle ha 50/50. Det holdt han ut i en måned før han leverte ungene en dag ut av det blå og sa at han ikke orket mer. Nå har han de en dag i uka

Anonymkode: 31679...6bd

[bbc2]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Når vi møttes så var han veldig opptatt av at vi skulle finne på ting,nesten mer enn meg. Vi skrev til og med i en bok om alt vi ønsket å gjøre sammen i fremtiden, alt fra å reise, til å dra på konsert til å bade i en innsjø. Selvom noe av det kanskje var litt urealistisk, så er det akkurat som at alt bare var snakk. Etter vi ble samboere fikk vi et felles barn, jeg har to store barn fra før. Han er verken interessert i å finne på noe med meg, eller felles barn, eneste han gjør litt med er eldste barnet mitt, fordi de gamer litt sammen. 

Vi har ingen minner annet enn de tingene jeg har satt i gang for oss tidligere år, lånt hytte,bestilt biletter til badeland osv, familieaktiviteter. Han har veldig god råd, så det handler ikke om dårlig råd, men gjerrig har han alltid vært, men nå er det ille. Det er jeg som har dårlig råd. 

Det er leeeeenge siden vi gjorde noe sammen nå, sist var vi på kino med barna og han var småsur. Jeg spør han flere ganger om han vil finne på noe med meg og fellesbarn, eller bare meg og svaret er alltid 'ikke i dag".

Det som er ekstra rart er at jeg har snakket flere ordentlige samtaler med han om dette,om hvor viktig det er å ha litt minner på 'minnekontoen', om det så bare er å gå en tur sammen. Jeg har sagt at mine følelser har begynt å kjølne mye pga dette over tid, han gjør likevel ikke noe med det. Ikke vil han finne på noe hjemme heller,verken se film eller spille et spill med meg. Han vil kun drive med sine ting. Ikke har vi gode samtaler heller lengre, da han faktisk mange ganger bare overser at jeg snakker med han eller så overkjører han meg i samtaler. Han lytter ikke til meg. Han ser meg ikke, og ingen kommunikasjon hjelper med han. Mye parter mye smal talk, det gjør vi. 

Jeg får heller aldri blomster eller annet hyggelig, han gir meg ALDRI massasje eller stryker på meg. Han blir nesten irritert hvis jeg spør om han kan klø meg fort på ryggen. Og hvis jeg spør han om en tjeneste som å lage en kopp te, så oser det av han at han blir oppgitt selvom han evt gjør det. Skal sies at jeg gjør mye småting for han og gjør 80 prosent med felles barn hver dag. Han er heller ikke deprimert. 

Før dere spør hvorfor jeg ble sammen med han så er svaret at han var en helt annen før. Før forelskelsen forsvant fra han sin side og han ble kanskje lei av meg når vi ble samboere? Jeg vet ikke, men uansett var han så snill, oppmeksom, småromantisk og bare elsket alt ved meg og å ta på meg. Nå er han irritert bare jeg står i veien for han på kjøkkenet. Eneste gangen han tar på meg sensuelt er når han er kåt. Sex vil han ha en del, men etter sex er det NULL kos, den tid er visst også forbi. 

Og som sagt samtaler om dette funker ikke,jeg har prøvd hundre ganger. Han blir bare sur. 

Har han mistet alle følelser for meg virker det som? Han kveler ihvertfall mye av mine, men jeg vil heller ikke gå pga felles barn. Hva skal jeg gjøre her? 

 

Anonymkode: 39fb1...930

Masserer du ham? Gir du ham overraskelser? Kjøper du ting til ham? Hva gjlr du for ham?

Du sier han tjener masse penger

En av grunnen til at menn tjener massr penger er pga de jobber langt mer enn kvinner og i mye tøffere og krevende jobber

Har du tenkt på at han er sliten? At du kanskje maser for mye?

Du er svært opptatt av å bruke penger slik som andre kvinner, men har du tenkt på å spare penger?

Virker som han er stresset småsur. Kanskje er litt lei deg pga mas, stress og lite ro

[Handful]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er ikke så lett, da får jeg bare se fellesbarnet vårt annenhver uke. Han har sagt at han skal kreve 50/50 hvis det skulle blitt slutt en gang. Og det får han nok også, da han utad er en oppegående mann. Men han leser ikke barnet vårt riktig og jeg orker tanken på å være så mye borte fra barnet når barnet er så lite. Tro meg jeg hadde gått hvis ikke det var for det.

Ts

Anonymkode: 39fb1...930

Da ville jeg bare holdt ut til barnet er eldre. Hvis det feks er tre nå, vil det føles lettere når det er 6, så da må du holde ut i 3 år. Som et eksempel. Da ville jeg hatt dette i bakhodet og planlagt for brudd da, sette av penger osv. Da får du kanskje flyttet før barnet begynner på skolen også. Hvis du har råd gjør litt hyggelig for deg selv i mellomtiden, kjøp deg selv blomster og gå på kino med barna o.l en gang i blandt.

[AnonymBruker]

bbc2 skrev (44 minutter siden):

Masserer du ham? Gir du ham overraskelser? Kjøper du ting til ham? Hva gjlr du for ham?

Du sier han tjener masse penger

En av grunnen til at menn tjener massr penger er pga de jobber langt mer enn kvinner og i mye tøffere og krevende jobber

Har du tenkt på at han er sliten? At du kanskje maser for mye?

Du er svært opptatt av å bruke penger slik som andre kvinner, men har du tenkt på å spare penger?

Virker som han er stresset småsur. Kanskje er litt lei deg pga mas, stress og lite ro

Han får nok tjent litt mindre penger når han skal ha ansvar for barnet sitt 50/50 etter bryddet

Anonymkode: 5f7e0...732

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har han mistet alle følelser for meg virker det som?

Ja. Jeg tror at dette kommer til å gå bedre når du aksepterer situasjonen som den er. Og så er det opp til deg hva du gjør med det. Men når du har realitetsorientert deg så vil du heller ikke bli like skuffet over han lenger.

[AnonymBruker]

Kjenner ikke godt nok til forholdet deres. Men hører at du opplever at han ikke gir deg og familien nok oppmerksomhet. Han virker til tider bitter og likegyldig. Føler han seg respektert? Jeg er mann selv og hvis kvinnen ikke låser opp døren til soverommet, så tenker jeg at enhver mann som er seksuelt tiltrukket sin partner ville følt seg dårlig. Men selvsagt kan det være du har gitt han alt dette, og han fremdeles ikke viser respekten tilbake. Da mener jeg du bare bør gå, for en slik mann setter ikke pris på din respekt.

Anonymkode: 5363d...939

[AnonymBruker]

1 hour ago, bbc2 said:

Masserer du ham? Gir du ham overraskelser? Kjøper du ting til ham? Hva gjlr du for ham?

Du sier han tjener masse penger

En av grunnen til at menn tjener massr penger er pga de jobber langt mer enn kvinner og i mye tøffere og krevende jobber

Har du tenkt på at han er sliten? At du kanskje maser for mye?

Du er svært opptatt av å bruke penger slik som andre kvinner, men har du tenkt på å spare penger?

Virker som han er stresset småsur. Kanskje er litt lei deg pga mas, stress og lite ro

Kvinnen har som regel nøkkelen til soverommet, den kan ofte enkelt løsne opp i stress og ubehag. Men klart kvinnen må forstå hvordan en mann tenker, og at respekt er gjensidig.

Anonymkode: 5363d...939

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Når vi møttes så var han veldig opptatt av at vi skulle finne på ting,nesten mer enn meg. Vi skrev til og med i en bok om alt vi ønsket å gjøre sammen i fremtiden, alt fra å reise, til å dra på konsert til å bade i en innsjø. Selvom noe av det kanskje var litt urealistisk, så er det akkurat som at alt bare var snakk. Etter vi ble samboere fikk vi et felles barn, jeg har to store barn fra før. Han er verken interessert i å finne på noe med meg, eller felles barn, eneste han gjør litt med er eldste barnet mitt, fordi de gamer litt sammen. 

Vi har ingen minner annet enn de tingene jeg har satt i gang for oss tidligere år, lånt hytte,bestilt biletter til badeland osv, familieaktiviteter. Han har veldig god råd, så det handler ikke om dårlig råd, men gjerrig har han alltid vært, men nå er det ille. Det er jeg som har dårlig råd. 

Det er leeeeenge siden vi gjorde noe sammen nå, sist var vi på kino med barna og han var småsur. Jeg spør han flere ganger om han vil finne på noe med meg og fellesbarn, eller bare meg og svaret er alltid 'ikke i dag".

Det som er ekstra rart er at jeg har snakket flere ordentlige samtaler med han om dette,om hvor viktig det er å ha litt minner på 'minnekontoen', om det så bare er å gå en tur sammen. Jeg har sagt at mine følelser har begynt å kjølne mye pga dette over tid, han gjør likevel ikke noe med det. Ikke vil han finne på noe hjemme heller,verken se film eller spille et spill med meg. Han vil kun drive med sine ting. Ikke har vi gode samtaler heller lengre, da han faktisk mange ganger bare overser at jeg snakker med han eller så overkjører han meg i samtaler. Han lytter ikke til meg. Han ser meg ikke, og ingen kommunikasjon hjelper med han. Mye parter mye smal talk, det gjør vi. 

Jeg får heller aldri blomster eller annet hyggelig, han gir meg ALDRI massasje eller stryker på meg. Han blir nesten irritert hvis jeg spør om han kan klø meg fort på ryggen. Og hvis jeg spør han om en tjeneste som å lage en kopp te, så oser det av han at han blir oppgitt selvom han evt gjør det. Skal sies at jeg gjør mye småting for han og gjør 80 prosent med felles barn hver dag. Han er heller ikke deprimert. 

Før dere spør hvorfor jeg ble sammen med han så er svaret at han var en helt annen før. Før forelskelsen forsvant fra han sin side og han ble kanskje lei av meg når vi ble samboere? Jeg vet ikke, men uansett var han så snill, oppmeksom, småromantisk og bare elsket alt ved meg og å ta på meg. Nå er han irritert bare jeg står i veien for han på kjøkkenet. Eneste gangen han tar på meg sensuelt er når han er kåt. Sex vil han ha en del, men etter sex er det NULL kos, den tid er visst også forbi. 

Og som sagt samtaler om dette funker ikke,jeg har prøvd hundre ganger. Han blir bare sur. 

Har han mistet alle følelser for meg virker det som? Han kveler ihvertfall mye av mine, men jeg vil heller ikke gå pga felles barn. Hva skal jeg gjøre her? 

 

Anonymkode: 39fb1...930

Fin deg en ny mann,din virker ikke lengre.

Anonymkode: 8d9a0...16d

[AnonymBruker]

Slutt å gjøre ting som du vet irriterer ham. Som å be ham lage te til deg. Slutt å gjøre tjenester som ikke blir gjengjelt. Finn på noe med barna selv. Forholdet er dødt, og det kan du like godt begynne å innrette deg etter.  

Anonymkode: 3728f...400

[AnonymBruker]

Har vært der du er og til slutt mistet jeg meg selv. Hvorfor kjempe om å få kjærlighet og tid sammen? Ja det er tungt å ikke ha barna hjemme hele tiden, men livet er MYE bedre for oss alle nå. Man bruker ekstremt mye energi av å gå å lengte etter kjærlighet og den ensomheten er pyton. Det er bedre å være lykkelig aleine enn ensom med en annen. Livet er for kort og det finnes garantert en mann som vil elske deg og som du passer bedre sammen med💕

Anonymkode: 25007...222

[AnonymBruker]

Jeg var deg og holdt ut alt for lenge. Måtte godta 5050 løsning, men det var verdt det når jeg ble vandt med det. Det var mye bedre  være alene. Har ny samboer nå som ungene er mer glad i enn far, og vi har en fantastisk forhold. Skulle gått leenge før, men jeg ble for barna og et håp om at det kanskje skulle bli bedre. Det høres ut som dere vil ha to helt forskjellige forhold og det er utrolig vanskelig å få til et der begge er lykkelige. Men prøv parterapi, min eks nektet, noe han har angret på i ettertid, men det kunne kanskje ha reddet familien.

Anonymkode: 5917c...f6a

[Andro]

Når noen oppfører seg som om de ikke bryr seg om deg: Tro på dem.