Er en 17-åring gammel nok til å få vite sannheten.

[AnonymBruker]

Har vert en del stygge hendelser i familien oppover. Han har vert indirekte påvirket av alt, jeg må si jeg er usikker hvor mye. Men jeg vurderer fortelle han sannheten. 
 

Er det for tidlig? 

Anonymkode: e275e...ae9

[AnonymBruker]

Hva gjelder det?

Anonymkode: 75b63...e4d

[Phoenix Heart]

Nei, ikke for tidlig. 

[Rotehodet]

Hvem sin sannhet? 

[Gjest theTitanic]

Er det nødvendig informasjon? Hva vil informasjonen tjene til? 

Enkelte ting er like greit å ikke vite 

[AnonymBruker]

Om det ikke vedgår personen direkte (17år er ikke barn),så er det vel ikke vits i å skape splid om det gjelder andre personer? Spesielt ikke om det er far/mor som det angår.

Anonymkode: 6c3a1...f96

[AnonymBruker]

Jeg tenker muligens der vil forklare en del hendelser for han og grunnen til at mye er blitt som det er blitt. 
hi

Anonymkode: e275e...ae9

[AnonymBruker]

Athena Freyja skrev (6 minutter siden):

Nei, ikke for tidlig. 

Det syns jeg kommer an på hva det gjelder. Når jeg fikk vite sannheten om faren min og hans liv og han og mammas forhold bak kulissene gikk jeg inn i en depresjon og begynte med rus, for jeg fikk jo endret hele bildet av faren min så brått og det var vondt å vite hva han hadde gjort mot moren min så jeg fikk også dårligere forhold til mor, var vanskelig å forholde seg til alt

Anonymkode: 75b63...e4d

[AnonymBruker]

Jeg var 17 forresten, og ikke før jeg var nærmere 30 jeg fikk vite alt og jeg ville helst ha fått vite det jeg fikk når jeg var 17 på et mye senere tidspunkt

Anonymkode: 75b63...e4d

[Fireflies]

Det er vanskelig å skulle si hva man skal gjøre i slike tilfeller. Vi vet ikke hva slags hendelser det er, om det har rammet han direkte eller indirekte. Har du noen du kan snakke med, for eksempel fastlegen for å få innspill?

[AnonymBruker]

Det beste er å være åpen og ærlig fra begynnelsen. Jo lenger man venter med sannheten, jo større blir sjokket/sviket.

Har du løyet på dirkete spørsmål, og har vedkommende stilt spørsmål rundt dette? Er det et tema, eller lever h*n i uvisshet? 

Anonymkode: b5100...317

[AnonymBruker]

Er det "sannheten" ut i fra ditt perspektiv du mener? Isåfall vil jeg heller anbefale deg å ikke bruke ordet sannhet som om at den er objektiv og uberørt av ditt perspektiv. Og hva handler det egentlig om? 

Anonymkode: 7cd48...379

[AnonymBruker]

På hvilken måte vil det gagne 17-åringen å vite? På hvilken låte er det en ulempe for h’n at h’n ikke vet? 
Tenk nøye gjennom om det er for h’ns skyld eller din egen (for)del du vil fortelle. 

Vet andre? Hvis mange andre vet, er det på tide nå.

Anonymkode: 9d0fc...57f

[servitrise&suppe]

Får han det bedre om du forteller? 

Det er det eneste du bør spørre deg selv om. 

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert han trenger å vite "din sannhet". Du må vurdere i hvilken grad dette berører han og om det er nødvendig for han å vite. Vil det utgjøre noen forskjell? 

Anonymkode: b76bf...f8e

[AnonymBruker]

For tidlig. 17-åring er ikke moden og i en fase hvor de prøver å finne seg selv i en kald og skummel samfunn. 
 

Det er mye for en 17-åring allerede. 

Anonymkode: 6f3c2...ca6

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (11 timer siden):

Er det nødvendig informasjon? Hva vil informasjonen tjene til? 

Enkelte ting er like greit å ikke vite 

Hvis han har en annen far må han få vite det. Å skjule noe så viktig og grunnleggende er veldig skadelig når han finner ut av det på egenhånd !!! Leste at slikt kan ødelegge forholdet til foreldre særlig mor om det har blitt holdt skjult. Idag er sånt vanskelig å skjule siden så mange tar DNA tester for å finne hvor slekten stammer fra...

Anonymkode: 0dc78...33c

[AnonymBruker]

Hvis dette handler om vanskelige/dysfynksjonelle relasjoner, tror jeg at det er best å ikke vite. Kanskje noen henvendelser er vanskelig å forstå, men det er ofte mindre skadelig enn å vite grunnen. Om noe slikt skal på banen, er det bedre etter barnet har fått erfaring med mange ulike mennesker, opplevd at folk er ulike uten at det nødvendigvis er så ille, og blitt helt trygg i sin egen identitet. Dette er vel i 30-40-årene. Hvis det er mer faktagreier som annet slektskap, politikk, fengsel osv som ikke går på relasjoner, så kan det ødelegge mindre å si det tidligere. Det kommer an på hva det er og hvordan relasjonen er for når det passer. Det at dette er vanskelig for deg er egentlig bare en grunn til å la han få slippe å vite det. Det er ikke skadelig at noen ting ikke gir helt mening, men det kan være skadelig å få snudd opp ned på verdensbildet ditt i en alder der han skal i gang med å forme hvordan han vil være som voksen.

Anonymkode: ef784...74d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Er det "sannheten" ut i fra ditt perspektiv du mener? Isåfall vil jeg heller anbefale deg å ikke bruke ordet sannhet som om at den er objektiv og uberørt av ditt perspektiv. Og hva handler det egentlig om? 

Anonymkode: 7cd48...379

 

servitrise&suppe skrev (11 timer siden):

Får han det bedre om du forteller? 

Det er det eneste du bør spørre deg selv om. 

Disse to tingene er det eneste som betyr noe. Ikke framstill din side av saken som sannheten. Det du mener om det som har skjedd er på ingen måte sannheten og vær obs på at straks du har fortalt din side kommer andre til å fortelle sin. Vil du virkelig sette barnet i en posisjon hvor de stiller spørsmål ved hvem som snakker sant og hvem de må støtte? Spør deg selv (og vær ærlig!) om barnet faktisk har behov for å nytte av å vite hva som har skjedd. Det er for mange foreldre som brenner etter å fortelle sin del av en sak fordi de så gjerne vil sverte en annen part eller føle at de har rett og det skal man vokte seg vel for. Det er barnets lykke som er prioritet, ikke ditt fortellerbehov. 

Anonymkode: 22678...a82

[AnonymBruker]

Faren til datteren min prøvde seg på det. Sin sannhet. Hun har nektet å ha noe med ham å gjøre siden det, og hun var over 17’.

Anonymkode: f329e...51f