Skal jeg gå ifra mannen nå eller gi det ett år til?

[Stacy__]

Jeg er ulykkelig i ekteskapet mitt. Vi har ett barn sammen som er 3 år. Det har skjedd flere ting i løpet av de 5 årene vi har vært gift som jeg anser som “beyond repair”. Blant annet at mannen presset gjennom abort ved en uplanlagt graviditet for 2 år siden. Jeg ble uplanlagt gravid med spiral og han sa at han ville gå ifra meg hvis jeg fikk barnet og kutte ut all kontakt. Dette gikk hardt utover min psyke og parforholdet, jeg greier fremdeles ikke å legge det bak meg. Jeg opplever også at han støtter sin mor (svigermor) når hun snakker stygt om meg og min familie. Jeg ønsker meg ett barn til i fremtiden, men det vil ikke mannen. 

Midt oppi dette kjøpte vi et hus sammen for 5 måneder siden. Jeg vet det er noe av det dummeste en kan gjøre når parforholdet er så ustabilt, men på det tidspunktet trodde jeg at huset ville «redde» forholdet. Vi har nettopp flyttet inn i huset og alt virker så greit på utsiden, men på innsiden så sliter vi. Vi prater bare sammen når vi må, om praktiske ting som henting og levering i barnehagen. Utover det greier vi ikke å prate sammen. Alle personlige samtaler ender opp med krangling fordi det ligger så mye frustrasjon under oss. Jeg har foreslått parterapi mange ganger, men mannen vil ikke.

Nå vet jeg ikke hva som er best, bryte forholdet nå? Dette innebærer å selge huset (2 uker etter at vi flyttet inn) med tap og starte helt på nytt nå? Eller gi det ett år, prøve å få det til å fungere. Jeg får veldig vondt ovenfor barnet mitt som må vokse opp i et splittet hjem, men jeg ser ikke at vi fungerer sammen heller. 

Hva er best? 

[AnonymBruker]

Som skillsmissebarn, bedre med skilte foreldre enn ulykkelige og gjerne kranglete foreldre. 

 

Anonymkode: 2dfcc...ea5

[AnonymBruker]

Du høres litt ustabil ut når du bare etter fem måneder etter huskjøp tenker på skilsmisse. Det ville heller ikke vært fair å prakke et nytt barn på en far som ikke ønsker det og som du mener du kommuniserer dårlig med, så avgjørelsen må vel anses å være rett.

Ikke grav deg ned, men prøv å fokusere på det positive i det nye huset og barnet du har. Ikke alle menn vil prate ut om alt, de kan være litt mer praktisk innrettet. Hvis du etter et år mener du vil klare deg bedre alene med barnet ditt 50 %, kan du vurdere skilsmisse på nytt. 

Anonymkode: 598de...56a

[AnonymBruker]

Jeg ville booket et møte med psykolog. Ryddet litt i tankene. 
 

Hvis du er eldre bør du ikke vente for alltid slik at du har mulighet for å møte en ny mann du kan få barn med.

Anonymkode: e4dfa...4a4

[AnonymBruker]

Hvorfor ønsker du deg ett barn til inn i dette?

Anonymkode: 17dc9...4ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Hvorfor ønsker du deg ett barn til inn i dette?

Anonymkode: 17dc9...4ee

Jeg gjør ikke det, slik som forholdet er nå. Men idealt sett, hvis forholdet hadde vært bra så hadde jeg et ønske om 2 barn.

Anonymkode: 7e148...52b

[Stacy__]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg gjør ikke det, slik som forholdet er nå. Men idealt sett, hvis forholdet hadde vært bra så hadde jeg et ønske om 2 barn.

Anonymkode: 7e148...52b

Meg 

[Stacy__]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ville booket et møte med psykolog. Ryddet litt i tankene. 
 

Hvis du er eldre bør du ikke vente for alltid slik at du har mulighet for å møte en ny mann du kan få barn med.

Anonymkode: e4dfa...4a4

[Stacy__]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ville booket et møte med psykolog. Ryddet litt i tankene. 
 

Hvis du er eldre bør du ikke vente for alltid slik at du har mulighet for å møte en ny mann du kan få barn med.

Anonymkode: e4dfa...4a4

Jeg prøver å få henvisning til psykolog, men det er lettere sagt enn gjort. Er enig i at jeg bør rydde litt i tankene mine; og at jeg har der vanskelig. Hvis jeg går i fra mannen min orker jeg ikke tanken på forhold eller flere barn, da vil jeg være singel og bare tenke på barnet mitt. 

[Stacy__]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du høres litt ustabil ut når du bare etter fem måneder etter huskjøp tenker på skilsmisse. Det ville heller ikke vært fair å prakke et nytt barn på en far som ikke ønsker det og som du mener du kommuniserer dårlig med, så avgjørelsen må vel anses å være rett.

Ikke grav deg ned, men prøv å fokusere på det positive i det nye huset og barnet du har. Ikke alle menn vil prate ut om alt, de kan være litt mer praktisk innrettet. Hvis du etter et år mener du vil klare deg bedre alene med barnet ditt 50 %, kan du vurdere skilsmisse på nytt. 

Anonymkode: 598de...56a

Jeg tenker også på at det bare er litt mye akkurat nå. Jeg trenger å få ryddet litt i tankene mine. Jeg har aldri hatt intensjoner om å prakke nytt barn på mannen min (for en fæl måte å si det på). Og selvsagt vil jeg ikke ha barn slik forholdet er nå, men man kan ha ønske om flere enn ett barn og man kan også ha ønske om et velfungerende familieliv selvom det ikke er slik situasjonen er nå. 

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal vente litt. Du skal ikke sitte å vente på å gå, men det du skal jobbe for er å få mannen til å skifte mening og bli med i terapi.

Si sånn " husker du da vi gjorde det og det? Det var en fin tid, jeg savner det.. jeg tror at vi kan skape det tilbake igjen,og det har jeg lyst til, særlig for barnet sin del". Etc.

Menn kan ha stor stolthet, det ligger ikke i menn sin natur å søke hjelp. Se hvor lenge menn utsetter legebesøk? De må jobbes med,og bli trygge på at de fortsatt beholder manndommen selv om de oppsøker hjelp og får råd fra andre. Som art, så er ofte mannen enda mer knyttet og avhengig av familien sin. Uten familie og partner, synker mannens status. Det er ikke kødd. 

Så, konsentrer deg om å jobbe med å få mannen med til terapi. Etter terapien kan du vurdere hva fremtiden skal bringe.

Anonymkode: ee984...223

[Stacy__]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg synes du skal vente litt. Du skal ikke sitte å vente på å gå, men det du skal jobbe for er å få mannen til å skifte mening og bli med i terapi.

Si sånn " husker du da vi gjorde det og det? Det var en fin tid, jeg savner det.. jeg tror at vi kan skape det tilbake igjen,og det har jeg lyst til, særlig for barnet sin del". Etc.

Menn kan ha stor stolthet, det ligger ikke i menn sin natur å søke hjelp. Se hvor lenge menn utsetter legebesøk? De må jobbes med,og bli trygge på at de fortsatt beholder manndommen selv om de oppsøker hjelp og får råd fra andre. Som art, så er ofte mannen enda mer knyttet og avhengig av familien sin. Uten familie og partner, synker mannens status. Det er ikke kødd. 

Så, konsentrer deg om å jobbe med å få mannen med til terapi. Etter terapien kan du vurdere hva fremtiden skal bringe.

Anonymkode: ee984...223

Jeg gir det litt tid og tar en dag om gangen. Sannheten er at det går veldig opp og ned  Det er dager da jeg tenker dette går bra, og dager der jeg nesten ikke greier å holde ut. Jeg prøver å gi han den oppmerksomheten han fortjener og mer tid, prøver å gjøre de «riktige» tingene. Men det er ikke lett. Føler jeg får lite tilbake…

[AnonymBruker]

Jeg vet av erfaring at det er ikke alle som vil gå i parterapi av begge kjønn. Men jeg vil anbefale deg sterkt å oppsøke en form for samtalepartner som er nøytral. 

Du kan bestille tid hos familievernkontor for begge, men bare stille selv om han ikke vil. Det finnes kanskje tilbud gjennom menighet o l som er gratis. Men om du skal til psykolog må du nok betale om du ikke vil vente, det kan være en god investering.

Dette med abort høres virkelig fælt ut. Det kan også samlivsbrudd være. Tiden leger alle sår er det noe som heter. Fokuser på her og nå, stress ned, og vær snill med det selv. Vær sosial - enten gjennom venner, foreninger/lag, hobbyer og religiøse felleskap.

Anonymkode: 7bb5c...e72

[AnonymBruker]

Ikke dra skilsmissekortet med mindre du er 100 % sikker på at det er du vil. Det er dessverre svært mye dumt som kan skje da - det blir iallfall ikke bedre!

Anonymkode: 7bb5c...e72

[AnonymBruker]

Husprisene skal såpass mye ned at dere vinner økonomisk på å selge nå, fremfor om ett år. Så ikke bli for økonomien, i hvert fall. Bli kun om dere begge ønsker å jobbe for forholdet.

Anonymkode: 7e1c2...9b1

[Fighter83]

Hadde absolutt avsluttet dette etterhvert om du ikke tror dette kan repareres og du ikke ønsker dette forholdet noe mer. Har du tatt et valg er det innmari mye som skal til å snu dette. Jeg hadde uansett ventet til jeg hadde hatt folkeregisteret adresse i 1 år i nytt hus før jeg hadde gått. Prøv å dra bort til foreldre, søsken, venner osv i mellomtiden for å få fri fra hverandre. Finn ut hvor du skal flytte og hva slags omsorgsfordeling dere skal ha osv i mellomtiden. Dette er uansett ikke tiden å selge bolig i! Mulig det er bedre om 1 års tid? 

[Fremmed fugl]

TS,

Høres kjipt ut. Er helt greit for barnet å vokse opp uten at du og denne mannen bor sammen.

Denne mannen elsker ikke deg. Det at han brukte så stygg manipulasjon som han gjorde for å presse deg til abort... hvorfor skal du leve sammen med noen som gjør slikt?

[Stacy__]

Fremmed fugl skrev (På 4.2.2023 den 7.03):

TS,

Høres kjipt ut. Er helt greit for barnet å vokse opp uten at du og denne mannen bor sammen.

Denne mannen elsker ikke deg. Det at han brukte så stygg manipulasjon som han gjorde for å presse deg til abort... hvorfor skal du leve sammen med noen som gjør slikt?

Hvis vi ikke hadde barn sammen så hadde jeg nok gått på dagen etter den aborten, men pga barnet mitt prøver jeg å få deg til å fungere.

[Jadasikkert29]

Jeg hadde avsluttet forholdet om han ikke oppriktig viser at han har lyst til å fikse forholdet sammen med deg. Hvorfor kaste bort mer tid på en mann som ikke har lyst til å få det noe bedre? Og når han i tillegg tvang deg til å ta en abort så viser det ganske tydelig hva han mener om flere barn (og deg og dine følelser) 🚩🚩🚩

Det finnes mange andre muligheter enn han der ute! 

masse lykke til uansett hva du velger å gjøre❤️

[AnonymBruker]

On 2/2/2023 at 10:15 PM, Stacy__ said:

Jeg er ulykkelig i ekteskapet mitt. Vi har ett barn sammen som er 3 år. Det har skjedd flere ting i løpet av de 5 årene vi har vært gift som jeg anser som “beyond repair”. Blant annet at mannen presset gjennom abort ved en uplanlagt graviditet for 2 år siden. Jeg ble uplanlagt gravid med spiral og han sa at han ville gå ifra meg hvis jeg fikk barnet og kutte ut all kontakt. Dette gikk hardt utover min psyke og parforholdet, jeg greier fremdeles ikke å legge det bak meg. Jeg opplever også at han støtter sin mor (svigermor) når hun snakker stygt om meg og min familie. Jeg ønsker meg ett barn til i fremtiden, men det vil ikke mannen. 

Midt oppi dette kjøpte vi et hus sammen for 5 måneder siden. Jeg vet det er noe av det dummeste en kan gjøre når parforholdet er så ustabilt, men på det tidspunktet trodde jeg at huset ville «redde» forholdet. Vi har nettopp flyttet inn i huset og alt virker så greit på utsiden, men på innsiden så sliter vi. Vi prater bare sammen når vi må, om praktiske ting som henting og levering i barnehagen. Utover det greier vi ikke å prate sammen. Alle personlige samtaler ender opp med krangling fordi det ligger så mye frustrasjon under oss. Jeg har foreslått parterapi mange ganger, men mannen vil ikke.

Nå vet jeg ikke hva som er best, bryte forholdet nå? Dette innebærer å selge huset (2 uker etter at vi flyttet inn) med tap og starte helt på nytt nå? Eller gi det ett år, prøve å få det til å fungere. Jeg får veldig vondt ovenfor barnet mitt som må vokse opp i et splittet hjem, men jeg ser ikke at vi fungerer sammen heller. 

Hva er best? 

Min mann og jeg hadde det veldig vanskelig for 10 år siden, han hadde vært utro og hadde destruktiv oppførsel og jeg var så utrolig sint, såret og bitter. Sinnet i meg vokste mot ham fordi jeg ikke fikk bli ferdig med det, prate om det så mye jeg ønsket osv. Jeg flyttet fra ham, men vi ble sammen igjen. Og da tok han tak i sin destruktive oppførsel og årsaken til det (traumer fra barndom osv) og jeg fikk prate ut om alt jeg kjente på og vi jobbet oss igjennom det. Det tok tid, men vi begge la inn innsats og til slutt kjente jeg at jeg tilgav ham i hjertet og jeg var ikke sint lengre. Etter denne kneiken kom vi hverandre nærmere, har mer tillit til hverandre og har lært veldig mye. Jeg er veldig glad for at jeg ikke ga opp for 10 år siden, men at vi jobbet oss igjennom det. Det vonde var verdt det for å ha kommet dit vi er idag. 

Anonymkode: 6a052...ab1