Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre :( Jeg er ekskludert fra arbeidslivet pga helsen..

[AnonymBruker]

Og min manns jobb krever meg 100% hjemme. 
 

Han er bortreist pga jobb mange mnd i året, og det gjør jo at jeg blir alenemamma disse mnd. 
Jeg har en autoimmun sykdom som har forverret seg veldig de siste årene, men jeg vet at jeg kan bygge opp meg selv og helsen min med trening, terapi, sosialisering, og selvstendighet. Min største drøm, og mitt største mål er å komme tilbake til arbeidslivet..det er en stor del av identiteten min, og jeg brenner for yrket mitt.
Men jeg har ikke overskudd til å gjøre disse tingene for meg selv, fordi jeg tar ut all kapasitet når mannen er bortreist på jobb. 
Jeg isoleres mer og mer, og får dårligere og dårligere kapasitet.  
Jeg føler jeg har blitt en statist i mitt eget liv, og klarer snart ikke mer. Det eneste livet består av er husarbeid, planlegging og innkjøp av mat, middag, stell og oppfølgning av barn (3 stk). Jeg klarer snart ikke mer  

Han blir sint når jeg prøver å si at dette ikke fungerer lengre, og sier at vi trenger den høye lønna, og snakker positivt om det å kunne savne hverandre, ha fri sammen osv..men jeg føler vi aldri får noen struktur i familien pga jobben hans. 
Jeg føler jeg ikke har noen identitet lengre, og kun blir sett som en husmor. Jeg mener ingenting negativt om husmødre, tvert i mot, men jeg tror det er forskjell på å velge og være husmor, og være lenket til husmorrollen. 

Jeg har høy utdannelse, som jeg føler bare har vært bortkastet..jeg har mange ressurser utenom evnene til å være mor og husmor, som bare fader bort. 
 

Hva skal jeg gjøre?  

Anonymkode: a0eab...813

[AnonymBruker]

Som et P.s Han hadde ikke denne jobben da vi ble sammen og fikk barn. Da jobbet jeg selv også 100%, på tross av sykdom.

Anonymkode: a0eab...813

[AnonymBruker]

Det er ikke så lett å forstå hva du mener/vil. Oppfatter det som at du mener din mann må bytte jobb fordi deres as familie ikke går opp med den jobben. Dette må dere snakke om. Du har også rett til å få dine behov dekket. 

Anonymkode: bafe2...93e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke så lett å forstå hva du mener/vil. Oppfatter det som at du mener din mann må bytte jobb fordi deres as familie ikke går opp med den jobben. Dette må dere snakke om. Du har også rett til å få dine behov dekket. 

Anonymkode: bafe2...93e

Beklager at det ikke kommer tydelig frem i hovedinnlegget, jeg er ikke god på slike formuleringer.

Ja, jeg har prøvd å fortelle han at jeg ikke klarer denne «livsstilen» lengre, men han blir som sagt bare sint, og går rett i forsvar. Han trives veldig godt i jobben sin, og jeg forstår hans behov for å klatre/hevde seg i jobben. 
Men jeg føler det er jeg som skal ofre alt, inkludert helse, for at han skal få ha drømmejobben sin.

Jeg går hjemme og råtner, mens han trives bedre og bedre på jobb..og jeg blir sintere og bitrere for hver dag som går. 
 

Hvilke løsninger finnes det?

Anonymkode: a0eab...813

[Nutz]

Men hvorfor i alle dager har du fått 3 barn når du har så stort behov for trening, terapi, sosialisering, og selvstendighet?

[AnonymBruker]

Da går du enten fra han, eller så leier dere inn en barnevakt som kan avlaste deg. 

Anonymkode: 98588...1ae

[AnonymBruker]

Nutz skrev (14 minutter siden):

Men hvorfor i alle dager har du fått 3 barn når du har så stort behov for trening, terapi, sosialisering, og selvstendighet?

Jeg var ikke syk før barna, og jeg jobbet 100% frem til han fikk denne jobben. Deretter ble jeg sykemeldt, og nå ufør. Vi har vært sammen i nesten 20 år. Møttes da vi var veldig unge. 

Anonymkode: a0eab...813

[Sofakona]

Er barna i skolen? Barnehagen? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Da går du enten fra han, eller så leier dere inn en barnevakt som kan avlaste deg. 

Anonymkode: 98588...1ae

Men hvor får man tak i noen som vil ha en slik jobb? Jeg skulle hatt noen som avlaster spesielt i de periodene han er bortreist, og da med alt det som trengs å gjøres i hus osv. Jeg kunne tenkt meg å se hvordan dette hadde påvirket helsen (om jeg kunne fokusere 100% på opptrening osv) i feks 1 år. Kun for å se hvordan det påvirket helsen. 

Anonymkode: a0eab...813

[Nutz]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg var ikke syk før barna, og jeg jobbet 100% frem til han fikk denne jobben. Deretter ble jeg sykemeldt, og nå ufør. Vi har vært sammen i nesten 20 år. Møttes da vi var veldig unge. 

Anonymkode: a0eab...813

Da må du nesten kommunisere til han at dere er to om disse barna, han har like stort ansvar som deg. Evt får dere gå hver deres vei og dele foreldreretten 50/50, da vil du i det minste få tid til deg selv annenhver uke.

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (1 minutt siden):

Er barna i skolen? Barnehagen? 

Skole

Anonymkode: a0eab...813

[Nutz]

Just now, AnonymBruker said:

Men hvor får man tak i noen som vil ha en slik jobb? Jeg skulle hatt noen som avlaster spesielt i de periodene han er bortreist, og da med alt det som trengs å gjøres i hus osv. Jeg kunne tenkt meg å se hvordan dette hadde påvirket helsen (om jeg kunne fokusere 100% på opptrening osv) i feks 1 år. Kun for å se hvordan det påvirket helsen. 

Anonymkode: a0eab...813

Kan du ha krav på BPA?

[Sofakona]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skole

Anonymkode: a0eab...813

Da,har du vel 5-6 timer du har fri til å gjøre det du vil..mer om de har sfo

[AnonymBruker]

Skjønner du er lei deg og mistrives med situasjonen, men faktum er nå engang at du har tre barn, du kan ikke fokusere 100 % på terapi, trening og sosialt liv. Tenker kanskje du trenger noe å skylde på, og da blir det mannens jobb/mannen, selv om det egentlig er din helse/sykdom som er problemet. 

Anonymkode: 4eff7...8d3

[Virrevirrevapp]

Det er enkelt. Mannen din må bytte jobb. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skjønner du er lei deg og mistrives med situasjonen, men faktum er nå engang at du har tre barn, du kan ikke fokusere 100 % på terapi, trening og sosialt liv. Tenker kanskje du trenger noe å skylde på, og da blir det mannens jobb/mannen, selv om det egentlig er din helse/sykdom som er problemet. 

Anonymkode: 4eff7...8d3

Problemet er at funksjonen min går utover hele familielivet. Jeg fungerer ikke. Jeg ble syk etter siste fødsel (fødsel utløste sykdom), og har bitt tennene sammen frem til nå, men nå er det som kroppen bare har kollapset. Jeg eier ikke styrke, eier ikke krefter, jeg klarer husarbeid mens barna er på skole, og da er jeg kaputt etterpå. 
Jeg fungerer bedre når mannen ikke er bortreist på jobb, og vi er to om arbeidet. Da får jeg overskudd til å gå en tur, til å besøke foreldre osv, og jeg kan legge meg nedpå når jeg er trett etter øktene. 
 

Jeg føler meg som den verste moren, som ikke klarer å følge opp barna slik jeg vil. Jeg har mistet evnen til å kjøre bil (pga sykdom), en evne jeg fortsatt kunne hatt om jeg trente. Når jeg ikke kjører bil, blir jeg enda mer låst til hjemmet. Barna har vært vant med en mor som stiller på alt, som tar dem med på turer, leker med dem, følger dem opp..og nå ligger jeg bare på sofaen. Jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer dette lengre. 
 

Når jeg prøver å si at vi må være sammen om å dra dette lasset, at vi må gjøre justeringer og tilpasninger som får frem det beste for hele familien, blir han sint, og snakker ikke på mange dager. Det gjør meg redd for å ta opp hva jeg føler. 
Men jeg muliggjør hans jobb..han kunne ikke hatt denne jobben om noen ikke var hjemme og sørget for at familien gikk rundt mens han var ukesvis på jobb.
Jeg syns det er urettferdig at jeg skal være statist, og bare se livet passere. 

Anonymkode: a0eab...813

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (11 minutter siden):

Det er enkelt. Mannen din må bytte jobb. 

Han vil ikke  

Jeg kunne tenke meg å hatt noen her i huset som ble min stedsfortreder (husarbeid, logistikken rundt barna osv), mens jeg fokuserte på egen helse en arbeidsdag. At denne personen var der når barna feks kom hjem, eller fra morgenen, og at jeg da hadde kapasitet til å kose med barna, og leke med dem. 

Anonymkode: a0eab...813

[AnonymBruker]

Det er da mange aleneforeldre som jobber 100%. Ungene er på skole eller barnehage. Det kan ikke bare være mannens arbeid som hindrer deg, men det kan virke som om du mener det.

Anonymkode: d09a1...aeb

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han vil ikke  

Jeg kunne tenke meg å hatt noen her i huset som ble min stedsfortreder (husarbeid, logistikken rundt barna osv), mens jeg fokuserte på egen helse en arbeidsdag. At denne personen var der når barna feks kom hjem, eller fra morgenen, og at jeg da hadde kapasitet til å kose med barna, og leke med dem. 

Anonymkode: a0eab...813

Han har barn han har ansvar for å følge opp. 

Dere kan evt høre om dere kan få au pair, hvis dere har plass og råd.

[Sofakona]

Skjønner deg ...jeg går også hjemme...levere.. henter...fikser middag .. planlegger etc...men....når du rydder hjemme...må du hat et ryddig hjem hverdag? Må du ta oppvasken hverdag? Må du vaske klær etc...

Jeg må bytte på om en dag ligger jeg bare i sofaen og slapper av... neste dag gjør jeg litt hus arbeidet..gjør du for mye hjemme? Som du ikke trenger