Dødsrydding og forberedelser til sin egen død (begravelse/kremering)

[AnonymBruker]

Jeg finner temaet interessant og har kommet frem til at jeg nok ønsker å kvitte meg med mest mulig og gjøre så mye som mulig klar til den dagen jeg faller ifra.

Jeg ser at noen velger å bli veldig minimalistisk når de gjennomfører dette, derfor lurer jeg på, hva med eiendeler man hadde planlagt å bruke, som nye kjoler, nye sko, nye kofferter og lignende, men som man innser at de bare kommer til å samle støv i skapet fordi hverken helse eller interesser lenger går i den retning at dette kommer til å bli brukt. Og hva med boksamlingen som ingen andre enn jeg er interessert i, skal jeg bare kaste dette, siden jeg fikk lyst til det?

Skal man bare gi bort dette under dødsryddingen? 

Er det vanlig å tenke på hvilke klær man vil kremeres i? Kan jeg legge de klærne klar i en pose med tydelig lapp?

(Jeg vet ikke hvor dette temaet hører hjemme, så dersom det ikke passer her ber jeg moderator om å flytte tråd til riktig sted.)

Anonymkode: 555e3...0bf

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok bare ryddet i personlige ting hvis det er noe jeg tenker jeg ikke ønsker å dele med andre som feks dagbøker. Og gitt bort ting til noen jeg visste ønsket seg dette. Resten fikk de som rydder etter meg ta seg av. 

Å ha ønsker vedr klær, kremasjon, begravelse, minnestund, gravstein etc kan være fint for de etterlatte. Er mange valg og muligheter så det blir da også lettere for de etterlatte å gjøre i henhold til dine ønsker. 

Dette tema opplever jeg er vanskelig for veldig mange så fint å ta opp ❤️

 

Anonymkode: b058c...607

[AnonymBruker]

Minner meg om mora mi som har kastet det meste. Kastet alt etter pappa uten å spør oss barna... For meg er det bare trist. Er det ikke litt fint å gå gjennom ting og tang etter foreldre og slekt da?

Anonymkode: 8a8cc...444

[AnonymBruker]

Du skal selvfølgelig beholde det som gir deg glede, men samtidig tenke mens du rydder om dette er noe dine etterkommere ville hatt lyst på eller bare brukt fordi de følte de "måtte". Samtidig så er det jo greit å rydde unna ting som er veldig personlige og som du ikke ønsker at andre skal finne, som sexleketøy, utslitte mens-truser (alle vet at man bruker truser, men de mest slitte kan det være greit å kvitte seg med), filmkameraet fra 1992 som bare ligger å støver ned og ikke fungerer, altså rett og slett unødvendige ting. 

Du nevner nye klær, og da lurer jeg på hvorfor du ikke tror du kommer til å rekke å bruke dem, eller ønske å bruke dem? De er jo nye, og om du er i form til å rydde, er det vel ikke slik at du dør innen 3 uker og dermed ikke har anledning til å bruke dem? Og om det skulle være tilfelle; så vet du om det er i stilen til arvingene, eller ikke. Er det langt unna dems stil, gir du det bort. Tror du at de kanskje kunne kunne brukt det, så lar du det ligge, også kan de bestemme selv. 

En koffert eller to er alltid kjekt å ha, for du skal vel kanskje inn og ut av sykehus, eller inn på ett gamlehjem før du dør? Da er det kjekt å ha noe å pakke i. 

Boksamlingen tenker jeg at du beholder de bøkene du virkelig elsker. Så du slanker den, men kvitter deg ikke helt. Husk at du skal leve og trives fram til dødsdagen faktisk er her, og med mindre den er 3 uker unna, så skal du også nyte livet frem til den kommer. 

Anonymkode: 910bc...38a

[Ulven]

Dødsrydding er for meg å rydde bort personlige ting som man ikke ønsker at arvingene skal finne. Dagbøker, brev, og private gjenstander hvis man har det. Jeg hadde ikke gitt bort bøkene mine for de gir meg stor glede i hverdagen. Klærne mine skal selvfølgelig også beholdes med mindre jeg har fått en "utgangsdato". 

Når det gjelder klær til kremasjon er det strenge regler for disse, så det lar jeg de pårørende og begravelsesbyrået finne ut av. Jeg har uansett ikke noe forhold til hva jeg skal ligge med i kista. Er jeg død er jeg død. 

Det viktigste for meg er å tenke gjennom at arvingene ikke skal finne ut noe som burde ha blitt fortalt i levende live. Det har vi opplevd i familien og det var veldig tungt. Vedkommende var jo borte og muligheten til å finne ut mer begrenset. 

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Minner meg om mora mi som har kastet det meste. Kastet alt etter pappa uten å spør oss barna... For meg er det bare trist. Er det ikke litt fint å gå gjennom ting og tang etter foreldre og slekt da?

Anonymkode: 8a8cc...444

Enig. Hadde bare ryddet i det som er unødvendig/flaut.

[skreppamedleppa]

"Vi skal alle dø en dag men alle andre dager skal vi leve" 

Synes det høres unektelig trist ut å leve livet sitt bare med tanken på den ene dagen, og sitte å være forbredt på den men det er nå bare meg... En ting er viss en vet at døden tramper på døren om kort tid, at en da får et kick av å kaste.

Selv vil Jeg leve før jeg dør, leve med klær jeg selv liker, ulike sko til ulike antrekk, kofferter, pynt jeg finner estetisk fint å se på, parfymene som gir lukter jeg synes er gode, bøkene mine som har gitt meg og fortsetter å gi meg så mye inspirasjon.. Dill og dall for andre, men som får meg til å trives i hjemmet mitt og i livet mitt ikke minst. Alt jeg har kjøpt har jeg likt og liker fremdeles. 

Dødsrydding er for meg mer sånn hive og kaste helt personlige ting som en aldri ønsker noen andre sine øyner og tanker på som dagbøker, brev av personlig karakter, etc.. Klær, bøker, inventar, kunst, dekor, sko og andre ting er med på å gjøre livet mitt til livet mitt og det får noen andre rydde når den tid kommer.

Også minnes jeg selv både da min far og min mor døde hvor godt (og vondt og sårt og fint og...) det var å se håndskriften deres på lapper, mor sine parfymer som luktet henne, bilder, ting de eide og hadde kjært og å gå igjennom dette med mine søsken og selv få lov å bestemme hva jeg som deres datter ønsket å ta med meg videre.. Ingen pårørende har selvsagt rett til dette men for meg i min sorgprosses var det veldig godt og jeg tror jeg hadde blitt veldig perpleks og sjokkskadet om min mor hadde ryddet vekk alt og renset livet sitt materialistisk før det var over, eller tatt en slik avgjørelse aleine når min far døde som AB 444 er inne på, det hadde nok vært sårere oppi prossessen. 

Men selvsagt; du gjør jo det du ønsker

[AnonymBruker]

Huff, jeg gruer meg til svigers er borte. De har et hus studd med ting, porselen og nips pluss ei hytte...

Anonymkode: 8eee7...5f7

[Helene1982]

skreppamedleppa skrev (35 minutter siden):

"Vi skal alle dø en dag men alle andre dager skal vi leve" 

Synes det høres unektelig trist ut å leve livet sitt bare med tanken på den ene dagen, og sitte å være forbredt på den men det er nå bare meg... En ting er viss en vet at døden tramper på døren om kort tid, at en da får et kick av å kaste.

Selv vil Jeg leve før jeg dør, leve med klær jeg selv liker, ulike sko til ulike antrekk, kofferter, pynt jeg finner estetisk fint å se på, parfymene som gir lukter jeg synes er gode, bøkene mine som har gitt meg og fortsetter å gi meg så mye inspirasjon.. Dill og dall for andre, men som får meg til å trives i hjemmet mitt og i livet mitt ikke minst. Alt jeg har kjøpt har jeg likt og liker fremdeles. 

Dødsrydding er for meg mer sånn hive og kaste helt personlige ting som en aldri ønsker noen andre sine øyner og tanker på som dagbøker, brev av personlig karakter, etc.. Klær, bøker, inventar, kunst, dekor, sko og andre ting er med på å gjøre livet mitt til livet mitt og det får noen andre rydde når den tid kommer.

Også minnes jeg selv både da min far og min mor døde hvor godt (og vondt og sårt og fint og...) det var å se håndskriften deres på lapper, mor sine parfymer som luktet henne, bilder, ting de eide og hadde kjært og å gå igjennom dette med mine søsken og selv få lov å bestemme hva jeg som deres datter ønsket å ta med meg videre.. Ingen pårørende har selvsagt rett til dette men for meg i min sorgprosses var det veldig godt og jeg tror jeg hadde blitt veldig perpleks og sjokkskadet om min mor hadde ryddet vekk alt og renset livet sitt materialistisk før det var over, eller tatt en slik avgjørelse aleine når min far døde som AB 444 er inne på, det hadde nok vært sårere oppi prossessen. 

Men selvsagt; du gjør jo det du ønsker

Jeg er så enig med det du sier om håndskrift. Det føles så nært og fint å lese noens håndskrift når de er borte. Min tante ryddet mye før hun døde. Hun hatet å være til bry,så alt var sorert og alt "skrot" var kastet. Det var fortsatt mange ting igjen, som brev og bilder. Jeg er enig i at en del av sorgprosessen er å rydde. Mitt råd er å la det ta den tiden det tar, og ikke stresse. Det er noe veldig helbredende ved å gå gjennom tingene og minnes en du har mistet og sørger over, selv om det bare er ting.