Føler dere at livet er godt?

[AnonymBruker]

Etter at jeg gikk gjennom et samlivsbrudd i fjor, har jeg ikke klart å finne roen. Det var en vond periode og et stress og uro som satte seg i kroppen på et vis, og jeg går fortsatt i en bekymringsmodus, synes dagene er tunge. Så kom jeg på at jeg har gått med en uro og tung følelse i mange år, fra forholdet begynte å gå dårlig, så kanskje kroppen har gått i en slags lås. For man skal vel kunne føle på at livet er litt bra også? Jeg forventer ikke å gå rundt og være lykkelig, men skulle gjerne klart å roe tunge tanker og en slags uro for det som kan skje. 

Hvordan har egentlig folk flest det? Føler dere at livet er godt? Har dere mange fine øyeblikk?

Anonymkode: b188e...b51

[AnonymBruker]

Nei, det er slitsomt. Kaver meg fra den ene dagen til den neste. Føler alle spiser av meg, ingen bidrar de bare hyler om seg og sitt.

Jeg er lei, i en alder av 42 så føler jeg at jeg ennå ikke har fått hovedrollen i mitt eget liv. Er ganske lei av å slukke andres branner. 

Jeg kjenner av og til på misunnelse over at andre har familie, foreldre, søsken og lignende som ikke bare krever oppmerksomhet og hjelp til seg selv men som faktisk også gir det i retur. 

Slitsomt.

Anonymkode: c562b...2ec

[AnonymBruker]

Og så er det ikke bare til å gi blaffen og la dem ordne seg selv for da går det ut over barn i familien. 

Anonymkode: c562b...2ec

[Gjest Lykkedykker]

tja, jeg har alltid vært en einstøing. Og vært fornøyd med det. Trives veldig godt i eget selskap. Men det er da et vanlig tegn å se hos en autist som meg. Men fant etter hvert en dame å leve med. Og fikk og 2 barn. Så eneste bekymringen jeg har i livet er av den økonomiske sorten. Største gleden i livet mitt nå er å se barna vokse opp. 

[AnonymBruker]

Det kan hende at du har gått i en slags lås, som du sier, eller at følelsene og tankene har hengt seg litt opp. Du har hatt det vondt lenge og det har nok satt sitt spor.

Det går an å komme seg ut av bekymringsmodus, men på samme måte som det har tatt tid å komme dit du er nå vil det ta litt tid å avlære det igjen. Det vil si øving før det blir endring.

Det er jo mange måter man kan angripe dette på. Noen kommuner har forskjellige kurs det går an å prøve, for eksempel stressmestringskurs. Jeg er glad i en artikkel på kognitiv.no som heter Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling.

Anonymkode: 29243...437

[AnonymBruker]

Jeg syns livet er mest godt, ja. Det er mange fine øyeblikk i løpet av dagen, jeg har gode venner og familie og en flott kjæreste som bidrar til livskvaliteten min. Jeg er flink til å sette pris på de små tingene og finner mye glede i hverdagen.

Men jeg er gjennom hele følelsesregisteret stadig vekk, gråter lett, alle har jo sine utfordringer som gjør at man har tunge øyeblikk. I det store og hele er det dog mest som er fint.

Anonymkode: dc13c...2ce

[Tabris]

Ja, høres ut som om kroppen din har låst seg litt i beredskapsmodus. 

Jeg for min del synes livet mitt er veldig godt. Jeg har selvsagt mine bekymringer og mangler i livet som alle andre, men jeg fokuserer mer på å sette pris på og være takknemlig for alt jeg har enn å stresse over det jeg ikke har.

[AnonymBruker]

Nei, for min del kjenner jeg at jeg aldri burde ha blitt født. 

Anonymkode: 98249...4bc