Samliv etter svik

[AnonymBruker]

Skal prøve å gjøre dette så kort som mulig. Lang historie kort: Oppdaget i sommer at min mann gjennom flere år har vært emosjonelt utro. Flere år med endeløse meldinger mellom han og en annen kvinne. Både av seksuell karakter og gjensidig lengsel og bekreftelse av hverandre. Det opplevdes selvsagt som et enormt svik! Dobbeltlivet han har levd og at han har hatt henne gjennom flere år bak min rygg.  Jeg har de siste 6 månedene vært gjennom alle faser av sorg, depresjon, sinne, selvbildet mitt er på bunn osv. men prøvd å stå i det for barna og familien AS. Det kom jo som et fullstendig sjokk for meg da vi var verdens lykkeligste og hadde et sunt, godt og nært samliv. Kranglet aldri. Vi fikk raskt time til familieterapeut etter jeg fant det ut og vi har gått i terapi siden. Han har fra dag en lagt seg fullstendig flat, erkjent alt, svart på alle spørsmål, kuttet kontakt og blokkert vedkommende fra alle arenaer. Alt han vil er å reparere skaden han har gjort og berge ekteskapet. Han beskriver at han alltid har vært lykkelig med meg, at han ikke har noe å utsette på oss og vårt ekteskap, men har hatt henne pga usikkerhet på seg selv, lavt selvbilde og at hun har vært «grei å ha» når han trengte en boost og at han aldri har hatt tanker om å forlate meg for henne. Så han erkjenner at han har et problem og at han må nødt å jobbe med sin egen usikkerhet som har ført til hans utroskap.
Kort oppsummert: det har vært ei forferdelig tid hvor jeg virkelig har måtte mobilisert alt jeg har inni meg. På en måte vil jeg be han ryke og reise til helvette, samtidig så har han vært mitt ALT i så mange år. Min klippe i livet som jeg har vært så stolt av. Men nå klarer jeg ikke se på han på samme måte lenger. Føler jeg har mistet respekten for han og at han ikke lenger fremstår like attraktiv for meg som han har gjort før. Ser han i et helt annet lys nå. 
Såååå til mine spørsmål: For dere som har vært gjennom dette. Hvordan var prosessen for dere? Ble ting helt normalt igjen? Når slutter det å gjøre vondt? Klarte du å se på mannen din med samme øyne som før utroskapen igjen? Alle erfaringer fra dere ønskes velkommen!! 

Anonymkode: 771ce...572

[AnonymBruker]

Nei ting blir aldri normalt igjen, ikke i nærheten engang. Smerten går ikke over før du har gjort det slutt og glemt han.

Anonymkode: f5c28...bc3

[AnonymBruker]

Jeg tror at det aldri blir helt normalt igjen. Noe ureparerbart har blitt knust, et bilde av hvem han er (en illusjon, viste det seg) har raknet. Sviket er så stort og så langvarig. 

Men det kan jo bygges opp igjen. Litt som de der japanske vasene som man limer sammen. Skaden blir aldri borte, men det kan bli ganske bra. Kanskje bedre, hvis man gjør ordentlig arbeid?

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Kintsugi

Anonymkode: 757b6...7a0

[AnonymBruker]

Det blir aldri normalt. Usikkerheten ligger der for alltid. Du kommer til å overvåke han, lure på han, leke detektiv resten av livet. Fordi du vil finne ut om han forsetter. Du venter og leter i åresvis for å finne noe. Tilliten er brutt. Du er avhengig av at han i alle år fremover viser at du kan ha tillit til han. En veldig stor jobb for han. En mann klarer ikke det, han blir lei maset. Og mener du må komme deg videre, « vi er ferdig med dette nå, hvor lenge skal du mase om dette» Han kom ikke med tilståelse selv, han måtte bli tatt på fersken. Derfor la han seg flat. Hadde det ikke blitt oppdaget, hadde han fortsatt. Tenk litt på det! Meget mulig han legger seg flat et år og to, til det verste har lagt seg. Han er nok en mann som er ute etter spenning på si, han har jo hatt det i flere år, med god samvittighet så…

Anonymkode: f53d8...364

[Hjelpsom]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Det blir aldri normalt. Usikkerheten ligger der for alltid. Du kommer til å overvåke han, lure på han, leke detektiv resten av livet. Fordi du vil finne ut om han forsetter. Du venter og leter i åresvis for å finne noe. Tilliten er brutt. Du er avhengig av at han i alle år fremover viser at du kan ha tillit til han. En veldig stor jobb for han. En mann klarer ikke det, han blir lei maset. Og mener du må komme deg videre, « vi er ferdig med dette nå, hvor lenge skal du mase om dette» Han kom ikke med tilståelse selv, han måtte bli tatt på fersken. Derfor la han seg flat. Hadde det ikke blitt oppdaget, hadde han fortsatt. Tenk litt på det! Meget mulig han legger seg flat et år og to, til det verste har lagt seg. Han er nok en mann som er ute etter spenning på si, han har jo hatt det i flere år, med god samvittighet så…

Anonymkode: f53d8...364

Kvinner klarer det vel også ikke. Jeg har opplevd noe lignende med min ekskone, Der hun var den som hadde alle tillitsbruddene. Jeg har tillgitt alle, men de kom ofte frem i krangler da de ofte var relevante. Det ble til at hun trodde jeg ikke hadde tilgitt henne selv om jeg hadde det. Jeg ble også mistenksom og fikk tillitsproblemer og det kulminerte siste 2 årene når hun ble mer aktiv utenfor hjemmet og tok helt av siste 6 mnd. Jeg havnet i panikkmodus og reagerte med sinneutbrudd, oftere en det tidligere hadde vært. Jeg ble også mer bitter på verden rundt meg og ganske så negativ i hverdagen. Jeg ble også mer mistenksom. Det endte med at hun forlot meg da jeg ødela alle følelsene hun hadde for meg. 

Jeg skjønner i dag hvorfor og da jeg foreslo familieterapaut og samteler på familievernkontror var det for sent. Vi var på samtaler for 12 år siden men avsluttet for tidlig. Min anbefaling til TS er defor at dette er ikke lett å fikse på for deg og tiligi. Men hvis du elsker han, så må dere starte å kommunisere skikkelig og mye om hendelsen og få han til å forstå at hvis du glipper i eventuelle krangler er det ikke vondt ment, Dere bør også bruke tid på hverandre og sammen og han må få hjelp til sine negative tanker om seg selv. Dette er en stor prosess og dere bør gjøre den sammen og bruke tid.  

Endret 2. februar 2023 av Useless

[PM75]

Det blir ikke det samme. Men dere kan likevel komme ut av dette sammen på en god måte, hvis begge er innstilt på å jobbe ned saken og at det vil ta tid. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Det blir aldri normalt. Usikkerheten ligger der for alltid. Du kommer til å overvåke han, lure på han, leke detektiv resten av livet. Fordi du vil finne ut om han forsetter. Du venter og leter i åresvis for å finne noe. Tilliten er brutt. Du er avhengig av at han i alle år fremover viser at du kan ha tillit til han. En veldig stor jobb for han. En mann klarer ikke det, han blir lei maset. Og mener du må komme deg videre, « vi er ferdig med dette nå, hvor lenge skal du mase om dette» Han kom ikke med tilståelse selv, han måtte bli tatt på fersken. Derfor la han seg flat. Hadde det ikke blitt oppdaget, hadde han fortsatt. Tenk litt på det! Meget mulig han legger seg flat et år og to, til det verste har lagt seg. Han er nok en mann som er ute etter spenning på si, han har jo hatt det i flere år, med god samvittighet så…

Anonymkode: f53d8...364

Og så føler man seg SÅ DUM og godtroende hvis det skjer lignende igjen etter en tid.

Anonymkode: 757b6...7a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og så føler man seg SÅ DUM og godtroende hvis det skjer lignende igjen etter en tid.

Anonymkode: 757b6...7a0

Føler meg allerede dum😔 Å så mye skam. Synes det er helt forferdelig å skulle holde maska. Alle tror jo at vi er det perfekte paret, med den perfekte familien. Fasaden er jo perfekt! Noe som for 6 måneder siden ikke var en fasade for min sin del. Jeg var dønn lykkelig og stolt over den deilige familien min, min deilige mann, alt vi hadde fått til sammen. All humoren oss imellom. Så blir alt knust over natten og alt jeg føler nå er skam og at jeg føler meg så dum😞

TS

Anonymkode: 771ce...572

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Skal prøve å gjøre dette så kort som mulig. Lang historie kort: Oppdaget i sommer at min mann gjennom flere år har vært emosjonelt utro. Flere år med endeløse meldinger mellom han og en annen kvinne. Både av seksuell karakter og gjensidig lengsel og bekreftelse av hverandre. Det opplevdes selvsagt som et enormt svik! Dobbeltlivet han har levd og at han har hatt henne gjennom flere år bak min rygg.  Jeg har de siste 6 månedene vært gjennom alle faser av sorg, depresjon, sinne, selvbildet mitt er på bunn osv. men prøvd å stå i det for barna og familien AS. Det kom jo som et fullstendig sjokk for meg da vi var verdens lykkeligste og hadde et sunt, godt og nært samliv. Kranglet aldri. Vi fikk raskt time til familieterapeut etter jeg fant det ut og vi har gått i terapi siden. Han har fra dag en lagt seg fullstendig flat, erkjent alt, svart på alle spørsmål, kuttet kontakt og blokkert vedkommende fra alle arenaer. Alt han vil er å reparere skaden han har gjort og berge ekteskapet. Han beskriver at han alltid har vært lykkelig med meg, at han ikke har noe å utsette på oss og vårt ekteskap, men har hatt henne pga usikkerhet på seg selv, lavt selvbilde og at hun har vært «grei å ha» når han trengte en boost og at han aldri har hatt tanker om å forlate meg for henne. Så han erkjenner at han har et problem og at han må nødt å jobbe med sin egen usikkerhet som har ført til hans utroskap.
Kort oppsummert: det har vært ei forferdelig tid hvor jeg virkelig har måtte mobilisert alt jeg har inni meg. På en måte vil jeg be han ryke og reise til helvette, samtidig så har han vært mitt ALT i så mange år. Min klippe i livet som jeg har vært så stolt av. Men nå klarer jeg ikke se på han på samme måte lenger. Føler jeg har mistet respekten for han og at han ikke lenger fremstår like attraktiv for meg som han har gjort før. Ser han i et helt annet lys nå. 
Såååå til mine spørsmål: For dere som har vært gjennom dette. Hvordan var prosessen for dere? Ble ting helt normalt igjen? Når slutter det å gjøre vondt? Klarte du å se på mannen din med samme øyne som før utroskapen igjen? Alle erfaringer fra dere ønskes velkommen!! 

Anonymkode: 771ce...572

Høres ut som min eks. Han blokkerte også elskerinnen, men uten at jeg visste det opphevet han blokkeringen og fra at hun het Anne, så het hun ett firma navn.

Flere ganger etter dette så jeg at hun sendte mld og ringte, men dum som jeg var skjønte jeg ikke noe om videre utroskap. Ofte måtte han da ut på jobb fordi han hadde «vakt» Det var veldig mange ekstra jobb dager i helgene, til og med netter.

Etterhvert kom jo sannheten på bordet og han hadde absolutt ikke hatt mindre sex med henne likevel.

Min eks ville også ha hjelp fra fvk og vi var på møter der. Hele tiden visste han st elskerinnen var i bakhånd for sex når som helst.

IKKE LA DEG LURE!!!

Anonymkode: 288ac...b02

[Hjelpsom]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

IKKE LA DEG LURE!!!

Du kan da ikke sammenligne din eks med hennes mann... 
Det er ikke alle som driver et lureri og det er de som innser hva de har gjort feil. Ja det er et svik, men om han endrer seg og de finnet tilbake til hverandre og han blir trygg på seg selv så er det ikke verdens undergang. Vi mennesker er forskjellige og vi gjør alle både store og små feil gjennom et langt liv. 

[AnonymBruker]

Min eks viste også enorm interesse i p endre seg. Beklaget og la seg langflat. Enda så fortsatte han bedraget i 1 år til før jeg oppdaget det helt tilfeldig.

Utroskap er bedritent og jeg er så glad jeg er kvitt den dritten av en eks.

Anonymkode: 288ac...b02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Såååå til mine spørsmål: For dere som har vært gjennom dette. Hvordan var prosessen for dere? Ble ting helt normalt igjen? Når slutter det å gjøre vondt? Klarte du å se på mannen din med samme øyne som før utroskapen igjen? Alle erfaringer fra dere ønskes velkommen!! 

Det er naturlig at de med dårligst erfaringer er her på dette forumet. De som det går bra med, de har ikke samme behovet for å skrive her. Det er sjelden jeg skriver her lengre, men har vært gjennom det du spør om. Det viktigste jeg kan berette fra min erfaring er (dessverre for din del) at å bygge ting opp igjen krever like mye fra deg, som fra han. Når du ser på han på en annen måte, så er det noe DU må jobbe med. Når dere etter en tid skal forsøke å leve normalt, så må DU jobbe for at ting skal være normalt. Når det gjør vondt, så må DU jobbe med deg selv for å bli ferdig med dette. Her ordnet det seg, mitt beste tips er at selv om det er han som har gjort feilen, så må du innse at du må jobbe med deg selv for å kunne få forholdet på rett kjøl igjen. Det kan føles urettferdig, men det er eneste måten det kan skje på. En annen ting, dere må sette tidsfrister for dere selv. Det er ingen hensikt i å ha det vondt over mange år, så det er like greit å avslutte om det etter 2 år med arbeid ikke fører noen vei. Her satte vi fristen til to år etter at vi begynte å bearbeide og jobbe med saken. Kan ikke peke på et konkret tidspunkt, men kjente etter halvannet år at det ikke føltes så ille lengre. Har også lært meg at jeg måtte revurdere mitt standpunkt på utroskap som verdens verste ting, jeg har nedgradert det til noe som kan skje alle, og at livet ikke tar slutt av den grunn.

Lykke til 💗

Anonymkode: 5f4a6...03b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei ting blir aldri normalt igjen, ikke i nærheten engang. Smerten går ikke over før du har gjort det slutt og glemt han.

Anonymkode: f5c28...bc3

Godt du ikke snakker for alle mennesker. 

Eller, du prøver vel å snakke for alle.. 

TS, dette må du nesten ta og føle på selv. 

Det er ingen som går gjennom et langt samliv uten noe svik og smerte. Hvis du ikke aksepterer at du VIL bli sveket i løpet av et samliv så bør man heller ikke være i noe forhold. 

Anonymkode: 09c72...0b1

[AnonymBruker]

Ja, man kan komme seg etter svik. Men det krever hard jobbing. Dessverre for min del så brøyt han tilliten min 5 år etter at vi hadde jobbet oss sammen det vonde. Vi går i terapi i dag, men jeg er usikker på om det vil funke. 

Anonymkode: 4e811...e8d

[AnonymBruker]

Må nok si som de andre at ting aldri blir helt det samme igjen. Over tid (år) så har det blitt veldig bra, men det har vært jævlig ganske lenge. Man må begynne å bygge opp igjen, fvk kan være en bra plass. Det er faktisk mange som angrer, og det er faktisk mulig å endre seg og få ting bra. Vi er mennesker, vi gjør feilgrep. Så må man spørre seg selv om man er villig til å gå videre, og faktisk jobbe med forholdet. 

"Hvor lenge skal du mase om dette, vi er ferdige med dette" som noen skrev lenger opp; Han må faktisk tåle at du spør om ting i starten, og ganske lenge. men det er bittelitt rett i det også, for skal man faktisk gå videre, så må man på et tidspunkt løfte hodet og se fremover, så ligger det for alltid der i bakhodet. Men når det er gått mange år er det ikke rettferdig å fortsatt ta opp temaet, eller bruke det mot partneren, da har man ikke lagt det bak seg, men har så stort problem med det at det heller burde vært gjort slutt.

Anonymkode: 0ca37...3c4

[AnonymBruker]

Jeg har også valgt å fortsette forholdet etter svik. Her har det skjedd gjentatte ganger, og han har ikke alltid lagt seg like flat heller. Min erfaring så langt er at det ikke blir det samme. Når vi har det bra, det er god stemning, og vi har fine dager sammen som familie, er det fordi jeg velger å "glemme" det som har skjedd. Når jeg "kommer på det", kan jeg føle på skam, forakt, sinne og alt i mellom. Så jeg føler at det som skal til for å gå videre er at jeg gjør meg selv liten og betydningsløs på en måte. Og så kommer all dritten frem hver gang jeg blir trigget. 

Grunnen til at jeg blir, er rett og slett en vurdering av pros and cons: vi har små barn, felles økonomi osv. Som familie funker vi godt. Vi har det gøy sammen og er ganske sammensveisa. Enn så lenge så vurderer jeg det slik at jeg taper mindre på å bli, enn det barna (og jeg) taper på å bryte opp familien. Jeg ofrer vel på en måte min egen integritet litt. Og kanskje ser det annerledes ut når barna er større. Men nå er dette det beste, alt i alt.

Det vanskeligste er at jeg ikke lenger kan stole på intuisjonen min på en måte. Jeg har oppdaget alt fordi jeg har følt at noe har vært på gang. Men det å bli løyet til igjen og igjen, gjør at jeg blir veldig mistenksom. Hvis jeg får en dårlig magefølelse på noe, så slites jeg veldig mellom at det KAN være jeg overreagerer pga tidligere erfaring, og det at jeg jo BØR stole på min egen magefølelse. Det har jo stemt før. Og det er jo ingen tvil om at han er i stand til det. Og så må jeg avveie om jeg skal gå hardt ut og konfrontere, eller bevare husfreden og la det gå. Og da bygger gjerne den dårlige følelsen seg opp. 

Jeg trodde på et tidspunkt at vi kanskje kom sterkere ut av det. Det føltes litt sånn en periode, fordi vi traff rock bottom så til de grader. Og jeg trodde på at det endelig ville bli en ekte forandring i han. Men så dukket det opp en liten løgn igjen, og etter det har jeg mistet helt troen på det. Jeg holder det som ganske sannsynlig at det kan skje igjen, og stålsetter meg litt for det på en måte. Det er en sorg å tenke på at jeg kanskje ikke vil oppleve et forhold med full tillit og sterk kjærlighet igjen. Men tenker som så at nå er det barna og deres liv som er min pri 1. Så håper jeg at jeg kan se tilbake på det som verdt det, rett og slett. 

Anonymkode: 6c324...271

[AnonymBruker]

Han hadde mange år på seg til å tenke "Hva er det jeg driver med?" og slutte, men akk nei. Han sluttet ikke før han ble tatt.

Vil tro det var spenningen som drev han, ikke usikkerheter.

 

Anonymkode: 3f831...db7

[AnonymBruker]

Hvis du skal kunne gå videre med han, så må du slå deg til ro med at mannen du nå skal leve med ikke er den mannen du trodde han var. Det var en løgn. Du må forholde deg til virkeligheten. En mann som har vært utro, men som elsker deg. Kan du dele livet ditt med denne "nye" mannen?

Anonymkode: 351ca...ce6

[PM75]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Føler meg allerede dum😔 Å så mye skam. Synes det er helt forferdelig å skulle holde maska. Alle tror jo at vi er det perfekte paret, med den perfekte familien. Fasaden er jo perfekt! Noe som for 6 måneder siden ikke var en fasade for min sin del. Jeg var dønn lykkelig og stolt over den deilige familien min, min deilige mann, alt vi hadde fått til sammen. All humoren oss imellom. Så blir alt knust over natten og alt jeg føler nå er skam og at jeg føler meg så dum😞

TS

Anonymkode: 771ce...572

Det er IKKE du som har vært dum! Det er han. Hans handling og hans ansvar. Ikke ditt. 

[AnonymBruker]

Dette går ikke bra på sikt. Han tenkte kun på seg og nå må du tenke på deg. Kom deg vekk, ingen respekt for han Har dessverre erfaring, ikke verd tiden å stå i. Ta vare på deg selv og barna. 

Anonymkode: d0ea1...103