Jobb eller hjem?

[Gjest Lilleulv]

50 % stilling hadde vært perfekt for meg

←

DEN er jeg enig i!! Synes vi jobber litt for mye jeg... er jo nesten ikke noe tid igjen, og man er helt knekt når helga kommer. 50-70% jobb hadde jo vært knall (med samme inntekt selvfølgelig )

[Gjest ¤Humlen¤]

Åhh, jeg ville jobbet to-tre dager i uken, og värt hjemme to, (eller tre :-)) Kost meg med venner på cafe v lunchtider og shoppet litt.. og ikke planlagt dagen i små og store porsjoner. Jeg ville tatt langhelger hjem til Norge mye oftere enn nå, og truffet både gamle og nye venner. Besökt mine gamle besteforeldre og truffet foreldrene på tidlig middag. Jeg skulle vasket leiligheten mer, og laget massevis av god mat... jaja, det er lov å drömme Men mest av alt vil jeg ha det slik etter at vi har fått barn. Både mannen og jeg vet at det ikke går for oss og jobbe 100% med småbarn. Vi vet at det ikke er noe vi önsker, iallefall.

[LilleBille]

Jeg ville valgt hjemme - det er nok av ting jeg gjerne skulle gjort om jeg hadde økonomisk frihet til å gjøre det.

Jeg forutsetter da at jeg ikke måtte sitte inne hjemme og stirre i veggen i 8 timer hver dag.

Det er mange organisasjoner som kunne ha bruk for frivillige som stilte opp og tok i et tak - i tillegg til at jeg ville fått mulighet til å reise og gjøre andre ting jeg gjerne ville.

Det mest ideelle ville vel kanskje være deltid - men av erfaring vet jeg at deltid .. ofte blir heltids jobb på deltids betaling .. og at jobben spiser opp den fritiden som er likevel. .. men jobb et par dager i uken - når det passet meg hadde vært ideelt.

[Holly Hobbie]

....som vanlig maa jeg faa kommentere at jeg synes nordmenn er veldig godt vant. Blir ikke noe tid igjen?? Vel, da jeg jobbet 8 timersdager syntes jeg det var herlig i forhold til naa naar jeg jobber 10 timer om dagen (dvs. 9 - har som oftest en time pause, men er jo paa jobben i 10 timer).

Men i en ideell verden hadde jeg gjerne jobbet sekstimersdag! Da faar man jo enda bedre tid til andre ting.

Men jeg trives egentlig godt med aa jobbe. Liker aa jobbe sammen med og for andre - faa tilbakemelding paa det man gjoer og inspirasjon/stimulanse fra andre. samt aa laere nye ting og faa utfordringer.

Men det aa ha barn er jo ogsaa en jobb, saa naar den tid kommer tror jeg nok ogsaa det vil bli stimulerende, om enn paa en annen maate!

[Isadora]

Jeg har siden jenta mi var to år gammel hatt 50% stilling det var perfekt. Nå har jeg faktisk tatt meg en pause i arbeidslivet - jeg er hjemmeværende for første gang i mitt liv. Jeg må si at jeg faktisk koser meg med å være hjemme også - for en periode er dette helt supert. Jeg kan legge opp mine dager som jeg vil - og jeg kan t.o.m. lese en bok midt på dagen om jeg har lyst.

Men jeg skal jo ut i jobb igjen etterhvert da... blir vel lei av å være hjemme etterhvert også.

[Scheherazade]

Tror jeg ville gått på veggen dersom jeg bare skulle være hjemme hele dagen... Alle i omgangskretsen er jo også på jobb/studerer for å få jobb, så hadde ikke akkurat blitt til lange kafèlunsjer med venninner heller.

Utdanner meg innen noe som jeg synes er kjempespennende, og når den tid kommer, håper jeg at jeg får en interessant jobb, men ok arbeidstid og greie kollegaer. Så nei, være hjemme er nok ikke et alternativ for meg. Spesielt ikke siden jeg har lagt ned 6 år i utdannelsen min.

(Og jeg ville heller hatt litt mer ferie enn 80% stilling, for eksempel 7 uker ville jo vært fantastisk-er glad i å reise nemlig. )

[Gjest Gjest]

Det er kun ens egen innstilling som avgjør hvordan en frivillig valgt hjemmestiuasjon vil være.

En slik situasjon er ikke synonymt med manglende menneskelig kontakt, stimuli og variasjon.  Ei heller er det synonymt med en tilværelse uten mål og mening.

Får nesten håpe du skriver mot bedre vitende. 

Du stempler nærmest mennesker som har valgt å leve slik, som asosiale og tiltaksløse individer som ikke evner å føre en interessant samtale med andre enn bikkja.

←

Enig!

Jeg er selv i full jobb, men ville ha gledet meg stort over å ikke jobbe også (i form av lønnet arbeid hos arbeidsgiver).

Trådstarter forutsetter jo også at man har penger uansett, og da er det ikke noe problem...man kan starte opp egne ideèr, reise mye, kose seg og drive med egne prosjekter hjemme.

[Malama]

Jeg er ganske enig med Malama. Men jeg ville gått hjemme enten det var med unger eller uten. Det er alltids noe å finne på om man går hjemme - jeg ville tatt meg av hus og hage og treft venner. Har alltids noen som er hjemme på dagtid. Jeg ville nok også meldt meg som frivllig på f.eks frivillighetssentralen.

Nå vet jeg at mannen min absolutt ikke har noe imot å være ute å jobbe mens jeg går hjemme. Så så snart han tjener nok til å forsørge oss begge så er det nok sånn det vil bli.

(for ordens skyld - jeg er utdannet og har mulighet til å forsørge meg selv dersom jeg ønsker det)

←

Jeg ville nok kunnet hatt det flott hjemme uten barn også altså, det er ikke det. Men fra så langt tilbake om jeg er i stand til å huske, fra før jeg begynte på skolen, så har jeg sett på meningen med mitt liv... det har vært å være MOR! Derfor ville jeg vært hjemme, med barn. (om situasjonen skulle vise seg slik at vi ikke er i stand til å få egne ville jeg seriøst vurdert å være fostermor og/eller adoptere barn, for mor på ett eller annet vis, det er meningen med mitt liv. DERFOR ville jeg vært hjemme med barn. Men jeg skulle utmerket klart å kose meg hjemme uten barn også altså.

Og min samboer vet også om min innstilling, og OM økonomien noen gang skulle tillate det, ja så er det slett ikke utenkelig, men med jobb i staten er ikke lønnen såååå fantastisk, derfor jobber vi begge.

[Gjest Gjest]

Lønn i stat og kommune sucks!

[Gjest Gjest]

Jeg ville vært hjemme. Nå jobber jeg hjemmefra likevel, og kunne godt fortsatt med det uten å jobbe også.

Da ville jeg lest en hel masse litteratur, kanskje studert litt mer siden jeg liker å lære, jeg ville bakt oftere enn jeg gjør nå, jeg ville hatt lange frokoster og like lange lunsjer, jeg ville skrevet, og så ville jeg lest litt til.

Jo, helt klart, jeg ville vært hjemme.

[Grooo]

Jeg trives med jobben min, virkelig! Men jeg har også hobbyer og andre interesser jeg trives med, tror det hadde vært perfekt for meg å ha en dag i uka fri også uten barn. Når jeg blir mamma ønsker jeg i alle fall å være hjemme en god del.

[Gjest Gjest]

Jeg ville vært hjemme. Nå jobber jeg hjemmefra likevel, og kunne godt fortsatt med det uten å jobbe også.

Da ville jeg lest en hel masse litteratur, kanskje studert litt mer siden jeg liker å lære, jeg ville bakt oftere enn jeg gjør nå, jeg ville hatt lange frokoster og like lange lunsjer, jeg ville skrevet, og så ville jeg lest litt til.

Jo, helt klart, jeg ville vært hjemme.

←

Enig!

[Gjest Hilde]

Jeg har en lang utdannelse og en jobb jeg elsker - men jeg skulle gjerne hatt mer fritid.

Å finne på noe å gjøre hjemme er mitt minste problem jeg har et stort hus og en diger hage som lider av at jeg har måttet prioritere jobben i det siste - har også en hund som jeg kunne godt tenkt meg å tilbringe mye mer tid sammen med.

Jeg har ikke lyst til å jobbe deltid i den jobben jeg har nå - den er så krevende at jeg hadde falt helt av lasset ved å ikke jobbe fullt.

Vet ikke helt hva konklusjonen min blir - jeg vil gjerne ha mer fritid - men kan ikke kombinere det med den jobben jeg har idag ... Og så lenge jeg elsker både jobben og kollegaene mine så blir vel konklusjonen at jeg for tiden ønsker å jobbe fremfor å være hjemmeværende. Det har kanskje litt med at ungene mine er tenåringer og har ikke behov for å ha meg hjemme - dessuten har jeg en mann som jobber veldig mye - så da kan jeg jo bare jobbe jeg og ...

Men skulle gjerne hatt mer ferie - minst 8 uker som sommeren hadde vært ideelt - og ett par uker i forbindelse med julen (altså, minst dobbelt så mye ferie som jeg har idag)

Endret 21. desember 2005 av Hilde

[Gjest Gjest]

Tja - jeg ville ikke vært hjemme uten noen mål. Sånn som jeg er har jeg dog såpass mange interesser at jeg tviler på om jeg kunne ha kjedet meg hjemme... Har jobbet hjemmefra en periode, og trives med det.

Men jeg tror ikke jeg hadde taklet å gå hjemme over lang tid uten å "oppnå" noe konkret; å lage/gjøre noe som blir vurdert av andre, sette i stand noe, oppdra barn (gud forby) osv. I perioder hvor jeg ikke har vært produktiv i arbeid på en eller annen måte har selvtilliten lett for å synke betraktelig, og for mitt vedkommende er økonomien bare en bi-ting jeg bekymrer meg for. Har i utgangspunktet trygghet i sparepenger, men meningsløsheten kommer sigende hvis jeg ikke GJØR noe:-)

[Gjest ¤Humlen¤]

Bare for å ha sagt det, så er ikke en spennende utdannelse lik med en spennende jobb.

[Gjest Gjest]

Helt enig med Malama!

(Jeg er også av en utdøende rase! )

[Gjest Bjørnsdatter]

Ville gjerne vært hjemme, men da måtte jeg nok ha blitt en "ordentlig husmor" fra 50-tallet som har hjemmet som arbeidsplass. Lage mat, sy klær, hjelpe folk som trenger det osv. Bare gå hjemme og dasse er liksom ikke drømmen...Da vil jeg heller jobbe. Men jeg vil jo ha tid til familien min også...

[Gjest Gjest]

Helt enig med Malama!

(Jeg er også av en utdøende rase!  )

←

Nei, det er helt sikkert. En lang, anerkjent, spennende og nyttig utdannelse gir null uttelling på lønn og arbeidsoppgaver i kommune og stat - mens derimot i større private selskaper/konsern får man belønning for strevet - som igjen fører til at vi som arbeidstakere yter maksimalt for arbeidsgiver.

Når skal arbeidsgivere forstå at goder som barnepass, trening i arbeidstiden, velferdsordninger og høy lønn gir toppmotiverte, utholdende og resultatgivende flinke arbeidstakere?

[aline]

hadde jeg hatt økonomisk frihet til å velge fritt, ville jeg blitt student på heltid noe år.

både for å få meg en utdannelse eller fler som jeg kunne trivdes med, og fordi det er spennende å lære nye ting.

etter det ville jeg hatt en 50% stilling innen det jeg hadde utdannet meg til, og resten av tiden til fri benyttelse.

satset på å ta opp hobbyer og oppdatere meg slik at jeg kanskje kunne satt sammen en utstilling etc.

hobbyer og venner gjør at jeg faktisk har mye å gjøre selv mellom 8 og 16, hvor liksom "alle" er på jobb.

jeg er sykemeldt nå, og tro meg, det er MANGE som ikke jobber 8-16!!

det er alltid mye folk på bussene fra meg og ned til byen, på hverdager midt i arbeidstiden så vel som andre tider.

det er vel en grunn til at de fleste butikker er åpent mellom ca 9-17, hadde ingen hatt fritid da, så hadde det jo ikke vært kunder i butikkene heller da, og butikkene hadde dødd.

[Gjest ¤Humlen¤]

hadde jeg hatt økonomisk frihet til å velge fritt, ville jeg blitt student på heltid noe år.

både for å få meg en utdannelse eller fler som jeg kunne trivdes med, og fordi det er spennende å lære nye ting.

etter det ville jeg hatt en 50% stilling innen det jeg hadde utdannet meg til, og resten av tiden til fri benyttelse.

satset på å ta opp hobbyer og oppdatere meg slik at jeg kanskje kunne satt sammen en utstilling etc.

hobbyer og venner gjør at jeg faktisk har mye å gjøre selv mellom 8 og 16, hvor liksom "alle" er på jobb.

jeg er sykemeldt nå, og tro meg, det er MANGE som ikke jobber 8-16!!

det er alltid mye folk på bussene fra meg og ned til byen, på hverdager midt i arbeidstiden så vel som andre tider.

det er vel en grunn til at de fleste butikker er åpent mellom ca 9-17, hadde ingen hatt fritid da, så hadde det jo ikke vært kunder i butikkene heller da, og butikkene hadde dødd. 

←

Dette har jeg også tenkt på da jeg er ute midt under dagen med ulike ärender. Sitter da gjerne i bil, og ser ut. Alle menneskene? Hvor mange er det som egentlig har en heltidsstilling?

Det kan ikke väre mange.