Jobb eller hjem?

[Gjest Gjest]

Hvis du kunne velge mellom å være hjemme uten arbeid og å jobbe ute, hva ville du valgt? (Forutsatt at du hadde god økonomi uavhengig av jobb)

[Gjest Gjesta]

Jobb! jeg har et veldig givende og spennende yrke, og har ikke utdannet meg i ti år på universitet for å være hjemme.

[Shagya]

Jobb, jeg hadde ikke orket å stirre i veggen i lengden.

Men, jeg hadde kanskje ønsket meg 50 % stilling.

[Cata]

Jobbe! Var arbeidsledig i noen måneder for noen år tilbake og det frister ikke til gjentakelse. Og det er ikke bare på grunn av økonomi. Det å kunne bruke utdannelsen og ha kolleger å diskutere med betyr mye for at jeg skal være tilfreds. Ville kommet til å "gå på veggene" etter få uker dersom jeg skulle være hjemmeværende.

[Malama]

Hjemme, uten et snev av tvil.

Men, det tillater ikke økonomien. Jeg var frustrert da jeg gikk hjemme som arbeidsledig, men det var fordi jeg var arbeidsledig. Det var pga pengene.

Om det ikke var for pengene ville jeg vært hjemme. Definitvt. Jeg har en grei jobb altså, det er ikke det. Men jeg ville foretrukket å være hjemme. Jeg trives ikke grunnleggende med å være i jobb. Jeg har en høy utdannelse og en grei jobb, og har ikke sånnsett noe mot den altså, vil mer enn gjerne beholde den.

Men om jeg var økonomisk fri til det: hjemme. Med barn. Men jeg jobber. (og er barnløs, enn så lenge)

[Gjest GreenSky]

Da ville jeg valgt jobb, men gjerne 80% stilling. %50% blir litt for lite, og litt 100% for mye...

[Gjest Ms.Artem]

jobb, men med fleksi-tid.

[Gjest Gjest]

Jobb, jeg hadde ikke orket å stirre i veggen i lengden.

Har du ingenting du kunne finne på? Høres rett og slett veldig trist ut.

[Gjest Gjest]

Har du ingenting du kunne finne på?  Høres rett og slett veldig trist ut.

←

Hvor mye kan man egentlig gjøre hjemme i månedsvis eller åresvis?

Jeg hadde helt klart valgt å jobbe framfor å være hjemme. Jeg trenger menneskelig kontakt, stimuli og variasjon. Ser for meg at det å gå hjemme uten mål og mening lett blir fordummende.

[Gjest Gjest]

Hvor mye kan man egentlig gjøre hjemme i månedsvis eller åresvis?

Jeg hadde helt klart valgt å jobbe framfor å være hjemme. Jeg trenger menneskelig kontakt, stimuli og variasjon. Ser for meg at det å gå hjemme uten mål og mening lett blir fordummende.

←

Det er kun ens egen innstilling som avgjør hvordan en frivillig valgt hjemmestiuasjon vil være.

En slik situasjon er ikke synonymt med manglende menneskelig kontakt, stimuli og variasjon. Ei heller er det synonymt med en tilværelse uten mål og mening.

Får nesten håpe du skriver mot bedre vitende.

Du stempler nærmest mennesker som har valgt å leve slik, som asosiale og tiltaksløse individer som ikke evner å føre en interessant samtale med andre enn bikkja.

[Malama]

Uten mål og mening blir det vel kanskje fordummende ja....

Og siden jeg er den eneste som har svart "hjemme", så føler jeg for å "forsvare meg litt".

Jeg sa for det første hjemme. Med barn. Det er ikke uten mål og mening etter min oppfattelse. Og jeg skulle ikke glodd i veggen. Jeg skulle for det første hatt barn der, så da blir det ikke tid til å glo i veggen. Jeg skulle klart å være ajour med klesvasken, og ryddinga. gått turer (med de ungene) og holdt meg litt ajour med scrappinga også, ikke være 3-4 år på ettertid med albumet. Stelt i hagen (hatt en hage?) og puslet med litt i huset. Jeg skulle lest bøker, holdt kontakt med venner og familie, men i hovedsak oppdratt barna, som hjemmeværende mor. Det er min drøm. Men bare en drøm, antakeligvis.

Jeg er av den gammeldagse typen, som til tross for at jeg har tatt en utdannelse gjerne ville vært hjemme, stelt huset, hatt middagen på bordet når min kjære kom hjem og vært mamma på fulltid.

Å bare glo i veggen ville jeg også syntes var kjedelig, men det hadde jeg ingen planer om.

Men, jeg jobber altså. (nå også... overtid. Bare trengte en liten pustepause mens ejg knakser et par kjeks, jeg er sulten...)

Men jeg vet at jeg er av en "utryddningsturet art". Den typen som ønsker å være hjemmeværende husmor. (men jeg er altså ikke villig til å ofre økonomien i den grad jeg ville måtte med min samboers jobb, så det blir nok barnehage på våre fremtidige barn også, når den tid kommer)

[Gjest Gjest]

Det er kun ens egen innstilling som avgjør hvordan en frivillig valgt hjemmestiuasjon vil være.

En slik situasjon er ikke synonymt med manglende menneskelig kontakt, stimuli og variasjon.  Ei heller er det synonymt med en tilværelse uten mål og mening.

Får nesten håpe du skriver mot bedre vitende. 

Du stempler nærmest mennesker som har valgt å leve slik, som asosiale og tiltaksløse individer som ikke evner å føre en interessant samtale med andre enn bikkja.

←

Interessant at du tolket innlegget mitt på den måten der...

Du kritiserer mitt innlegg uten å komme med noen argumenter. Kanskje du vil fortelle oss hva en hjemmeværendes tilværelse er synonymt med?

De fleste voksne mennesker er på jobb på dagtid, så noe intellektuell stimulans via menneskelig kontakt blir vanskelig? Eller?

Malama, jeg respekterer ditt syn på det å være hjemmeværende med barn. For meg personlig ville det vært kjedelig å omgås med barn dagen lang. Det var dog ikke det jeg mente da jeg skrev "uten mål og mening".

[~sikka~]

Jeg er ganske enig med Malama. Men jeg ville gått hjemme enten det var med unger eller uten. Det er alltids noe å finne på om man går hjemme - jeg ville tatt meg av hus og hage og treft venner. Har alltids noen som er hjemme på dagtid. Jeg ville nok også meldt meg som frivllig på f.eks frivillighetssentralen.

Nå vet jeg at mannen min absolutt ikke har noe imot å være ute å jobbe mens jeg går hjemme. Så så snart han tjener nok til å forsørge oss begge så er det nok sånn det vil bli.

(for ordens skyld - jeg er utdannet og har mulighet til å forsørge meg selv dersom jeg ønsker det)

[Gjest Gjest]

Da ville jeg garantert ha valgt å være hjemme uten jobb.

Jeg ville aldri ha problemer med å finne på andre ting!

(Jeg har også studert i mange år og har en "bra" jobb, men det endrer ikke på mitt valg her).

[Lassie]

Jobb, siden jeg ikke hadde orket å gå hjemme hele tiden. Men jeg kunne godt tenkt meg ca. 60% stilling, jobbe 3 dager i uken og fri to dager.

[Arkana]

Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort. Jeg kjeder meg sjelden, har alltid noe å gjøre, men jeg tror jeg ville blitt veldig lei om hoveddelen av livet mitt bestod av å vaske huset, lage mat og ta seg av barna. Jeg ville nok jobbet, i allefall deltid. Jeg hadde hatt behov for å gjøre noe litt mer givende, noe hvor jeg kan bruke evnene og kunnskapen min.

[gaja]

jeg elsker å jobbe og går på veggene eller sløves heeeelt ned hvis jeg må være hjemme i lengre perioder (mer enn ei uke )

husbonden ønsker å gå hjemme, (han har vel litt bedre fantasi enn meg) så det skal han få lov til når reka blir født

[Gjest gjest1]

50 % stilling hadde vært perfekt for meg

[Holly Hobbie]

Saann som det er naa, uten barn, kunne jeg godt jobbet 70%. I sammenligning med norske forhold jobber jeg allerede mer enn 100%, og det synes jeg er slitsomt. Ikke fordi jobben er slitsom, men fordi dagene er lange og det er mye hjemme/sosialt/trening etc. jeg ikke faar tid til. Men samtidig vet jeg at jeg ikke ville trives uten jobb dersom jeg ikke har noe/noen aa passe paa...maatte hatt en hund hvertfall om jeg ikke skulle kjedet meg i hjel.

Med barn kunne jeg tenke meg aa jobbe f.eks to dager i uken, i samme jobb som naa. Men da det er umulig kommer jeg nok til aa si opp jobben etter endt permisjon og bli hjemmevaerende noen aar. Det tror jeg kan bli bra - vil investere mye tid i aa oppdra barn, reise paa norgesferier med dem/det, etc.

[Gjest Lilleulv]

Hvis du kunne velge mellom å være hjemme uten arbeid og å jobbe ute, hva ville du valgt? (Forutsatt at du hadde god økonomi uavhengig av jobb)

←

Jobb! Jeg elsker å jobbe selv om jeg kan bli lei innimellom og hater å stå opp tidlig. Jeg hadde ikke takla å være hjemme hadde bare sovet til langt på dag, ikke følt meg noe viktig og blitt tiltaksløs og deppa. når jeg jobber fullt er jeg glad, effektiv og føler meg bra. de periodene jeg har gått sykemeldt blir jeg en skikkelig dass og ulykkelig.