Hva gjør man nå? Flytting, brudd

[AnonymBruker]

Vi skulle flytte sammen nå. Ikke mer avstandsforhold. Jeg var den som ofret meg og flytter til han. Vi har flyttet ca halvparten av tingene mine. Tatt litt tid pga avstand. Oppsigelse ut februar. 

I går i en samtale forsto jeg virkelig hvor langt fra hverandre vi var. Jeg sitter ikke på sannheten overhode, men han oppfatning av våre diskusjoner er så langt fra sannheten at jeg forstår bare ikke hvor vi skal møtes. Hvis jeg forsøker å prate med han, så blokker han helt og utelukkende spyr ut drit tilbake til meg. Vi prater ikke for å løse situasjonen sammen, men han anser seg som i krig og det blir fort utrivelig. I hans sko mener  han jeg bare ser etter en tøffelhelt. 

Prøver å si at noen ganger er det greit å kunne si unnskyld og innrømme feil. Men han mener at han ikke bare noe å si, fordi han ikke mener han har gjort en feil. Situasjonen er den samme. Og vi kommer oss ikke videre. Det er blitt så tydelig nå i denne prosessen at jeg i går mistet litt piffen. Jeg klarte ikke få ut et eneste ord. 

Prøvde å snakke med han i ettertid, men hans unnskyldning er at han sa det han mente og det kunne jeg ikke si var feil. Jeg beklager at han føler det slik, men mener at man noen ganger må prøve å få et større bilde av en situasjon, tenke motsatt. Prøve å være litt objektiv. Men nei, han mente det han mente. Og det var hans opplevelse. Sånn er det. Punktum. Også satt vi helt fast. Dette kan man jo ikke jobbe med. Jeg blir helt matt. 

Hva gjør jeg nå? Halve flyttelasset står i hans hus.. Jeg har sagt opp leiligheten min. Og fordi jeg skal pendle langt har jeg kjøpt meg en ny dyr elbil.

Skal jeg selge bilen med tap, og spørre om jeg kan beholde leiligheten min? Hente alle møblene tilbake. 

Skal jeg beholde bilen og se etter rimeligere bosted? 

Fremdeles ikke hørt noe fra han at det kan bli noen endring. Og jeg blir sikrere og sikrere på at brudd er det beste. Jeg er all for at man skal jobbe sammen. Og jeg er ufattelig glad i han, bryr meg mye om han og gledet meg til å bo sammen. Men, livet er fult av situasjoner, utfordringer og vanskeligheter... og noen man ikke kan prate med, som anser det som å snakke om noe som en krig, det kommer man ingen vei? Jeg er ingen dans på roser jeg.

Men...

Når man er sammen med noen som kontinuerlig skylder på alt og alle andre så blir det umulig. Hvis han gjør noe aå er det alltid fordi noen andre gjorde noe. Står aldri for det han gjør. Men mener han har rett til å gjøre dette fordi noen gjorde noe annet først. Hevngjerrig noen ganger. 

Han ser kun selv selv. Var blant annet møkkasur nylig fordi jeg hadde en brukt tallerken og et glass på benken. Oppvaskmaskinen var full og jeg rakk ikke ta ut pga jobb. Likevel så klaget han. Likevel sto hans tallerken også på benken. Men det var min feil. Og jeg hadde rotet iflg han. 

Han kom hjem senere enn forventet et par ganger. Sist spurte jeg om han kan gi beskjed når han kommer sent hjem. Da ble han sur fordi han hadde jo ikke gjort noe galt. Og når jeg prøver å prate om dette så maser jeg iflg han. 

Jeg blir gal.  Det virker som om han kun ser seg selv og ikke situasjoner eller meg eller oss. Ikke kan han beklage fordi han gjør ikke feil. Nekter å være tøffel. 

Også prøver jeg å snakke om dette også spørre om man kanskje burde klare å se litt mer på situasjon og ikke bare seg selv? Han hadde hans oppfatning og sånn var det. 

Da er man så fastlåst at jeg tenker dette ikke kan være liv laga? Han mener jeg gir opp for lett. Noen mening?

Så.. hva gjør jeg nå? 

For et rot!!

 

Anonymkode: dbc31...184

[Rødstrupa]

Hallo! Dette var litt av en novelle. Skjønner ikke at du trenger å legge ut ‘’hele avhandlinge’’ din her. Hvis alt er så håpløst er det vel bare å samle tingene sine og få seg et eget sted å bo. Her er ingen barn å ta hensyn til heller.

Endret 1. februar 2023 av Rødstrupa

[AnonymBruker]

Rødstrupa skrev (1 minutt siden):

Hallo! Dette var litt av en novelle. Skjønner ikke at du trenger å legge ut ‘’hele avhandlinge’’ din her. Hvis alt er så håpløst er det vel bare å samle tingene sine og få seg et eget sted å bo. Her er ingen barn å ta hensyn til heller.

Yes. Og det er planen også. Men jeg er litt usikker hva jeg skal gripe fast i først. Nytt rimeligere bosted og beholde bil? Eller be om å bo der jeg har leid de siste årene? Men da må jeg nok selge bilen.. jeg klarer ikke helt å tenke hva jeg bør ta for meg nå. Ville bare høre noen råd. Tenkte det var det forumet var for?

Anonymkode: dbc31...184

[Rødstrupa]

Dette må du klare å tenke igjennom og finne ut av selv. 

[AnonymBruker]

Dette fant du ut av under innflytting? Har dere vært sammen en uke..?

Anonymkode: 72b62...b3b

[Hulderen]

Det første du må gjøre er jo å få deg et sted å bo. Deretter finner du ut om du har økonomi til å beholde bilen. Du har sagt opp leiligheten. Er det mulig å gå tilbake på det, eller må du leie noe nytt? 

[AnonymBruker]

Huff for ett rot. Stakkars deg! Synes han er vrang og burde lagt litt mer sjela si i å ordne ting å komme deg i møte. Du har tross alt sagt opp, flyttet og investert i bil for å føye deg å flytte til han.

Håper dere finner ut av det og at han roe seg litt. Han er nok vant å bo alene og er nok litt stressa over endringene.

Jeg hadde prøvd å få tilbake leiligheten du hadde hvis det er nærmere jobben din. Og så sett på om du beholder bilen etterpå. Du kan øke lånelengden på den kanskje så det blir mindre i mnd i første omgang? 
 

Trasig dette. Opplevde det selv engang å flytte inn, så angret han og jeg flyttet ut dagen etter… så alt er mulig. Så neste kjæreste nå har jeg vært sammen med i 8 år, men ikke flyttet sammen. Så sånt sitter i. 
lykke til ❤️

Anonymkode: 3942e...e05

[AnonymBruker]

6 hours ago, Rødstrupa said:

Dette må du klare å tenke igjennom og finne ut av selv. 

TS spør om råd. Dersom du ikke har noe  å komme med kan du vel bare la vær å kommentere?

TS; hør om det er mulighet for å beholde leiligheten din. Kanskje blir utleier bare glad for å slippe å måtte lete etter ny leietaker. Når du har ordnet et sted å bo kan du ta stilling til om du har behov for/har råd til å beholde bilen. Kjip situasjon å være i, men det virker som det er riktig beslutning å gå ❤️

Anonymkode: c6e2f...b38

[Hjelpsom]

Hvis TS vil ut av forholdet så er det vel bare å bryte ut. Si det til han og det kan hende han kommer i lyttemodus. Men når problemene kommer en uke etter at dere flyttet sammen er det vel tvilsomt at han lytter.

Dere har dårlig kommunikasjon og prater forbi hverandre. Men når han sier "det var sånn jeg oppfattet diskusjonen" så er nok det sant. Jeg har vært i det samme og hans oppfattelse av sitasjonen er nok noe som er sant. Det viktige er jo om dere kan sette dere ned uten å krangle og finne ut hvor skoen trykker - og da må du være tydelig på at du flytter ut om ikke han kan lytte uten å krangle og være villig til å gjøre endringer og forstå deg. Det vil være en lang prosess og ikke enkel.

Men har forstått at du egentlig bare vil flytte. Da er det bare å sette i gang. Når det er så tidlig i samboerskapet skulle det ikke være noe stort problem, men selvfølgelig kommer det til å koste. Dere har jo ikke sammenfiltrert økomomi og etter hva jeg har forstått ingen felles barn.

[AnonymBruker]

Jeg ville funnet meg et rimelig bosted for å ha midlertidig. 

Anonymkode: 927f4...8ee

[AnonymBruker]

Ny start, ny mulighet og uten minner om han som snart er eksen din.

Behold bilen og flytt til et rimeligere sted, kanskje et helt annet sted enn der du bodde før,men i kjøreavstand til jobben din.

Anonymkode: 9dc8b...73c

[AnonymBruker]

Rødstrupa skrev (På 1.2.2023 den 22.24):

Dette må du klare å tenke igjennom og finne ut av selv. 

Hva er problemet ditt?

Anonymkode: 4b3f9...3f3

[AnonymBruker]

Begynn med å flytte tilbake tingene dine. Snakk med huseier om å forlenge leien. Det er vel ikke så lett å finne et nytt sted å bo på under en måned? Du skal jo vaske leiligheten og flytte tingene enda en gang. Lettere å selge bilen.

Et sånt forhold går ihvertfall ikke. Han oppfører seg jo som en narsissistisk liten drittunge.

Anonymkode: aaca6...721