Få flere barn eller bare være fornøyd med ett?

[AnonymBruker]

Barnet vårt er snart 3 år og vi har begynt å diskutere litt rundt det å få flere barn. Vi har god økonomi, trygge jobber, greit hus, foreldre og søsken i samme nabolag - noe som jeg absolutt synes er en fordel med tanke på flere barn. 

Men så kjenner jeg ikke helt på det behovet. Jeg er ikke så fruktbar (tidlig overgangsalder) og mannen vil ikke ha barn etter 40 (han er 37), så vi kan ikke bare vente i flere år heller før vi diskuterer igjen. Mannen er med på begge deler (enten det å få flere eller bare la det bli oss 3). Han tar lett sin halvdel av oppgavene hjemme, er en kjempegod pappa så det står ikke på mangel på avlastning for min del. 

Jeg har så delte følelser til hele greia. En dag så føler jeg at det hadde vært veldig koselig (og kjenner på ett behov til å få flere) , andre dager er jeg takknemlig bare for at jeg har ett barn. Det er veldig 50/50. Jeg kan bli redd for at noe skal skje med barnet vi har og vi blir plutselig barnløse igjen eller så tenker jeg at sjansen er rimelig liten uansett her i Norge. Barnet vårt har sovet dårlig nesten hele veien og står fremdeles opp 0430, så jeg lurer på om det er bare jeg som kjenner mye på det å være i søvnunderskudd og energien vil komme tilbake før eller senere (og det er dumt å ta ett sånt valg basert på noe som ikke varer i lang tid). 

Jeg vet at det ikke er noen fasit og livet blir nok godt uansett hva jeg får, men kjenner litt bekymring siden alle jeg kjenner med flere barn har ett skikkelig "rotte-race" i hverdagen hvor alle er utslitt, alt handler om logistikk og få hverdagen til å gå opp med 100% jobb, sykdom, barnehage/skole og fritidsaktiviteter. Samtidig så ser jeg også at når barna blir eldre så har de en annen, kanskje mer komplett familie siden de er flere (muligens bare jeg føler det slik siden jeg selv har søsken). 

Noen som har lignende følelser? Hvor mange barn fikk dere og hvordan går det nå? 

Anonymkode: fe6ae...246

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Barnet vårt er snart 3 år og vi har begynt å diskutere litt rundt det å få flere barn. Vi har god økonomi, trygge jobber, greit hus, foreldre og søsken i samme nabolag - noe som jeg absolutt synes er en fordel med tanke på flere barn. 

Men så kjenner jeg ikke helt på det behovet. Jeg er ikke så fruktbar (tidlig overgangsalder) og mannen vil ikke ha barn etter 40 (han er 37), så vi kan ikke bare vente i flere år heller før vi diskuterer igjen. Mannen er med på begge deler (enten det å få flere eller bare la det bli oss 3). Han tar lett sin halvdel av oppgavene hjemme, er en kjempegod pappa så det står ikke på mangel på avlastning for min del. 

Jeg har så delte følelser til hele greia. En dag så føler jeg at det hadde vært veldig koselig (og kjenner på ett behov til å få flere) , andre dager er jeg takknemlig bare for at jeg har ett barn. Det er veldig 50/50. Jeg kan bli redd for at noe skal skje med barnet vi har og vi blir plutselig barnløse igjen eller så tenker jeg at sjansen er rimelig liten uansett her i Norge. Barnet vårt har sovet dårlig nesten hele veien og står fremdeles opp 0430, så jeg lurer på om det er bare jeg som kjenner mye på det å være i søvnunderskudd og energien vil komme tilbake før eller senere (og det er dumt å ta ett sånt valg basert på noe som ikke varer i lang tid). 

Jeg vet at det ikke er noen fasit og livet blir nok godt uansett hva jeg får, men kjenner litt bekymring siden alle jeg kjenner med flere barn har ett skikkelig "rotte-race" i hverdagen hvor alle er utslitt, alt handler om logistikk og få hverdagen til å gå opp med 100% jobb, sykdom, barnehage/skole og fritidsaktiviteter. Samtidig så ser jeg også at når barna blir eldre så har de en annen, kanskje mer komplett familie siden de er flere (muligens bare jeg føler det slik siden jeg selv har søsken). 

Noen som har lignende følelser? Hvor mange barn fikk dere og hvordan går det nå? 

Anonymkode: fe6ae...246

Ja vi har det helt likt. Jeg er plutselig også nesten ikke fruktbar. Vi bestemte oss for å prøve og har nå prøvd i over et år. Og jeg begynner å lure på om vi bare skal si oss fornøyd. 

Anonymkode: 5c1e8...cfc

[AnonymBruker]

Har du litt selvsentrerte motiv for å få et barn til? Skal man få barn fordi det er koselig eller som en "backup" i tilfelle det barnet man allerede har dør? Eller skape en komplett og perfekt familie?

Er barn bør komme til verden hvis foreldrene har ubetinget kjærlighet å gi til enda en person, uansett hvilke utfordringer det barnet kommer med. 

Anonymkode: e569a...b09

[AnonymBruker]

Få flere barn! Du får en til å elske, Norge trenger det sårt, barnet ditt har det best med søsken og noen ekstra våkenetter er raskt glemt.  Selvfølgelig forutsatt at du evner å ta av deg barnet på ordentlig måte. Men det gjør du nok.

Anonymkode: 48685...927

[Desirrr]

Jeg kan vel egentlig bare si at: Du vil aldri angre på et barn du har fått, men du kan angre på det du aldri fikk.. Så mtp alder og lav fruktbarhet ville jeg ha sluttet på prevensjon og om det skjer så skjer det, og om ikke, så var det ikke meningen.. ❤️ Det er heller aldri fælt for et barn å ha et søsken, en å dele gleder og sorger i livet med, både i lav og voksen alder ❤️

 

Jeg har 5 stk, og ville ALDRI byttet dem bort mot en eneste ting.. Ikke hverken søvn, fritid eller noe annet.. ❤️

[AnonymBruker]

Jeg vil bare ha ett, er fornøyd med han. Omgivelser vil at jeg skal ha to, har forstått nå at det nærmest er min plikt å gi han søsken. At man helst bør ha to og at det blir like fantastisk andre gangen. Men jeg vil ikke ha en til. Vil ikke dele oppmerksomheten min på ett barn til. Elsker sønnen min ufattelig høyt og vil bare ha han. Gi han alt jeg kan og alltid være der når han trenger meg. Kunne ikke vært mer fornøyd. Den følelsen er så sterk i meg at ikke en eneste kommentar har fått meg til å nøle en eneste gang. Fra den dagen jeg så han på ultralyd var det alt jeg trengte mtp barn. Med en gang du får flere blir det mindre tid og oppmerksomhet på den som allerede er der. Det er også en måte å se det på, som veier tyngst for meg. 

Anonymkode: ba07b...c47

[AnonymBruker]

Desirrr skrev (5 timer siden):

Jeg kan vel egentlig bare si at: Du vil aldri angre på et barn du har fått, men du kan angre på det du aldri fikk.. Så mtp alder og lav fruktbarhet ville jeg ha sluttet på prevensjon og om det skjer så skjer det, og om ikke, så var det ikke meningen.. ❤️ Det er heller aldri fælt for et barn å ha et søsken, en å dele gleder og sorger i livet med, både i lav og voksen alder ❤️

 

Jeg har 5 stk, og ville ALDRI byttet dem bort mot en eneste ting.. Ikke hverken søvn, fritid eller noe annet.. ❤️

Jeg har to eldre søsken. Vi sees noen få ganger i året. Da vi vokste opp levde vi separate liv med våre venneflokker. De flytta ut før meg og jeg syntes de årene som "alenebarn" med mamma og pappa var fantastiske.  All oppmerksomhet og fokus var jo på meg. Pros and cons med søsken også. Og enebarn har jo venner og sosiale nettverk rundt seg. 

Anonymkode: ba07b...c47

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn og syns du kan få ett til❤️ Så koslig det blir å ha søsken (for det meste). De aller fleste har  glede av søskene sine. 

Anonymkode: 04f33...2ac

[AnonymBruker]

Desirrr skrev (11 timer siden):

Jeg kan vel egentlig bare si at: Du vil aldri angre på et barn du har fått, men du kan angre på det du aldri fikk.. Så mtp alder og lav fruktbarhet ville jeg ha sluttet på prevensjon og om det skjer så skjer det, og om ikke, så var det ikke meningen.. ❤️ Det er heller aldri fælt for et barn å ha et søsken, en å dele gleder og sorger i livet med, både i lav og voksen alder ❤️

 

Jeg har 5 stk, og ville ALDRI byttet dem bort mot en eneste ting.. Ikke hverken søvn, fritid eller noe annet.. ❤️

Du er enten ny her og har ikke lest trådene med de som angrer, eller har såpass vanskelig for å se andre situasjoner enn din egen at du nok trenger litt hjelp med å forstå hvorfor det er et veldig dumt og farlig utsagn.

Noen angrer, noen burde aldri fått barn og noen barn vokser opp i forferdelige forhold på grunn av det.

Den der "du angrer aldri på barn du får" er en livsfarlig floskel. Nå er ikke det tilfellet i TS heldigvis, men du lirer av deg et slikt utsagn på et nettforum. Hvor neste som leser det kanskje er en tenåring. En ung jente i et voldelig og kontrollerende forhold. En ung kvinne som nettopp har kommet seg ut av et voldelig og kontrollerende forhold. En kvinne som lever i sosial nød med begrensede ressurser, lett påvirkelig. Alle tilfeller hvor barn vil enten binde de til en overgriper for resten av livet, eller hvor barnet vil lide.

 

Anonymkode: c12ce...246

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Få flere barn! Du får en til å elske, Norge trenger det sårt, barnet ditt har det best med søsken og noen ekstra våkenetter er raskt glemt.  Selvfølgelig forutsatt at du evner å ta av deg barnet på ordentlig måte. Men det gjør du nok.

Anonymkode: 48685...927

Det at Norge trenger flere barn er et elendig argument. Det å få barn er ikke en dugnad!! 

Anonymkode: cd084...38e

[Gjest Chicchi]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du er enten ny her og har ikke lest trådene med de som angrer, eller har såpass vanskelig for å se andre situasjoner enn din egen at du nok trenger litt hjelp med å forstå hvorfor det er et veldig dumt og farlig utsagn.

Noen angrer, noen burde aldri fått barn og noen barn vokser opp i forferdelige forhold på grunn av det.

Den der "du angrer aldri på barn du får" er en livsfarlig floskel. Nå er ikke det tilfellet i TS heldigvis, men du lirer av deg et slikt utsagn på et nettforum. Hvor neste som leser det kanskje er en tenåring. En ung jente i et voldelig og kontrollerende forhold. En ung kvinne som nettopp har kommet seg ut av et voldelig og kontrollerende forhold. En kvinne som lever i sosial nød med begrensede ressurser, lett påvirkelig. Alle tilfeller hvor barn vil enten binde de til en overgriper for resten av livet, eller hvor barnet vil lide.

 

Anonymkode: c12ce...246

That escalated quickly... Det er riktignok en floskel, men folk får vel ha sine meninger. Fembarnsmoren er naturligvis glad i barn. Man kan vel ikke alltid ta høyde for at det sitter folk som ikke kan fatte egne beslutninger og leser det man skriver.

Til TS: Som du selv nevner, i sånne situasjoner hjelper det nok å tenke at uansett hva du velger, er sjansen stor for at du blir fornøyd uansett. Dersom det sto mellom et fryktelig valg og et herlig valg, hadde det vært enkel å velge. Men begge deler virker fristende. Da blir det desto vanskeligere å velge, men valget du tar har mindre å si. Om det gir mening?

Og ja, folk skriver mye om hverdagsdrama og logistikk, men det høres ut som du har et godt utgangspunkt for flere barn, med en støttende mann og god økonomi. MEN aller viktigst skal du kjenne et sterkt ønske. Ingenting i veien for å vente litt til og la skjebnen avgjøre.

[AnonymBruker]

Her må dere rett og slett ta en lang og god prat og kjenne på hva som passer best for dere. Jeg er selv enebarn og har trivdes godt med det, men vil selv ha 2 stk så de får søsken. Min venninne har masse søsken og har fått én og stiller seg sterkt tvilende til en til. Lytt til magefølelsen 🤗

Anonymkode: 36c8d...16d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har to eldre søsken. Vi sees noen få ganger i året. Da vi vokste opp levde vi separate liv med våre venneflokker. De flytta ut før meg og jeg syntes de årene som "alenebarn" med mamma og pappa var fantastiske.  All oppmerksomhet og fokus var jo på meg. Pros and cons med søsken også. Og enebarn har jo venner og sosiale nettverk rundt seg. 

Anonymkode: ba07b...c47

Og vi var fire søsken, to døde, og vi to som er igjen har nær kontakt og sees ofte. Vi har begge ektefeller og barn, og drar på ferier sammen, møtes i helger, etc. 

Er så uendelig glad for søskenet mitt❤️

Anonymkode: cd9c6...806

[AnonymBruker]

Hater søsknene mine, og synes det er så deilig å «bare» ha et barn! 

Anonymkode: 4c897...fd5

[AnonymBruker]

Er så glad for at jeg fikk 3 barn.

Er enebarn selv.

Anonymkode: 77f50...efc

[AnonymBruker]

Vi har kun ett barn. Han blir fem nå i vår. Her blir det bare med det ene barnet. Jeg opplever at vi ikke har overskudd nok til å følge opp mer enn ett barn på den måten vi ønsker. Jeg hadde selv ett søsken, det forholdet er greit nå, men oppveksten var ikke god, og jeg ønsket jeg var enebarn. Det finnes nok egentlig ingen som kan gi deg noe svar på et forum av denne typen - her må du og partner sette dere ned og snakke sammen. Finne ut av hva som er viktig for dere. Og jeg er, som en person over i tråden, opptatt av å få frem at JA, det finnes mange, mange som angrer på sine barn. Så det å si at man aldri angrer på et barn man har fått er rett og slett blank løgn. Det finnes utallige FB-grupper med tusenvis av kvinner som angrer sterkt. Så nei, det er ikke så enkelt som at man bør "kjøre på" fordi man aldri kommer til å angre uansett: Mothers who regret having children are speaking up like never before (macleans.ca) 

Anonymkode: a0e02...fe8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Har du litt selvsentrerte motiv for å få et barn til? Skal man få barn fordi det er koselig eller som en "backup" i tilfelle det barnet man allerede har dør? Eller skape en komplett og perfekt familie?

Er barn bør komme til verden hvis foreldrene har ubetinget kjærlighet å gi til enda en person, uansett hvilke utfordringer det barnet kommer med. 

Anonymkode: e569a...b09

I alle dager. Alle motiv for å få barn er per definisjon selvsentrerte. Det er ikke noe å ha dårlig samvittighet for, man får jo barn for sin egen del, ikke for å være altruistisk kjærlighetsgiver😆 Stakkars barn hvis foreldrene fikk det for å ha noen å øse kjærlighet over uten å egentlig ha vurdert om de faktisk ønsker et barn i livet sitt. De skal leve med barnet i mange år, det blir best for barnet om det er noe foreldrene ønsker seg, gitt. 

Anonymkode: 890d7...0e2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

I alle dager. Alle motiv for å få barn er per definisjon selvsentrerte. Det er ikke noe å ha dårlig samvittighet for, man får jo barn for sin egen del, ikke for å være altruistisk kjærlighetsgiver😆 Stakkars barn hvis foreldrene fikk det for å ha noen å øse kjærlighet over uten å egentlig ha vurdert om de faktisk ønsker et barn i livet sitt. De skal leve med barnet i mange år, det blir best for barnet om det er noe foreldrene ønsker seg, gitt. 

Anonymkode: 890d7...0e2

Helt enig! Har tatt adopsjonsforberedende kurs, og der var kursholder veldig klar på at det måtte ligge et sterkt og på mange måter egoistisk ønske om å ha barn i livet i bunn. 

Anonymkode: a0e02...fe8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er så glad for at jeg fikk 3 barn.

Er enebarn selv.

Anonymkode: 77f50...efc

Jeg å er enebarn. Fikk 4 barn selv fordi jeg ønsket det❤️

Anonymkode: 04f33...2ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg å er enebarn. Fikk 4 barn selv fordi jeg ønsket det❤️

Anonymkode: 04f33...2ac

Jeg er også enebarn. Har valgt å få ett barn fordi jeg likte min egen oppvekst så godt, og ønsker det samme for mitt barn! 

Ts, her må dere bare kjenne etter selv hva dere ønsker og har kapasitet til. Ingen kan fortelle dere fasiten ❤️

Anonymkode: 76c5d...b92