Fortelle foreldre at jeg har testamentert bort til venner, eller vente?

[AnonymBruker]

Jeg har en sykdom som gjør at jeg kommer til å dø i løpet av noen år. Jeg er enearving til mine foreldres formue, har fått en del som forskudd på arv fra dem. De har fortsatt rikelig med penger og trenger dem ikke.

Grunnet dette har jeg skrevet et testamente som tilgodeser to venninner av meg, av ulik årsak.

Hovedsakelig tenker jeg at mine foreldre ikke har «behov» for å arve meg. Det blir jo det samme om jeg arver dra de (når de dør) og fordeler pengene som jeg vil, eller om de dør med min «arv» og det tilfaller tilfeldige fettere og kusiner.

Jeg tenker ikke å fortelle mine venninner at de arver meg, men jeg føler jeg burde si det til mine foreldre.

Det som stopper meg er at de er veldig «egne» og mener alt skal holdes innad i familien. De er av typen som ikke vil ha noen ekstra på julefeiring (selv om de sitter alene) fordi de ikke er familie..

Tanker? 

Anonymkode: 61ec8...bbf

[AnonymBruker]

Hadde nok ikke sagt noe.

Anonymkode: 13505...f61

[AnonymBruker]

Det er vel pliktdelsarv den veien også..? Og så kan du testamentere bort resten evt.

Anonymkode: ee827...1ec

[BobbySocks]

Hadde ikke sagt en ting.

[servitrise&suppe]

Jeg syns du kan snakke med dem om det. Hvis du nå dør før dem så kan de jo føle at du gikk litt bak ryggen deres eller at de stiller spørsmål på andre måter. Det er mange tanker når noen dør om man er forberedt eller ikke, så det er kanskje mer sympatisk å ikke gi dem flere tanker og spørsmål. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg har en sykdom som gjør at jeg kommer til å dø i løpet av noen år. Jeg er enearving til mine foreldres formue, har fått en del som forskudd på arv fra dem. De har fortsatt rikelig med penger og trenger dem ikke.

Grunnet dette har jeg skrevet et testamente som tilgodeser to venninner av meg, av ulik årsak.

Hovedsakelig tenker jeg at mine foreldre ikke har «behov» for å arve meg. Det blir jo det samme om jeg arver dra de (når de dør) og fordeler pengene som jeg vil, eller om de dør med min «arv» og det tilfaller tilfeldige fettere og kusiner.

Jeg tenker ikke å fortelle mine venninner at de arver meg, men jeg føler jeg burde si det til mine foreldre.

Det som stopper meg er at de er veldig «egne» og mener alt skal holdes innad i familien. De er av typen som ikke vil ha noen ekstra på julefeiring (selv om de sitter alene) fordi de ikke er familie..

Tanker? 

Anonymkode: 61ec8...bbf

Det er egentlig deres penger. De bør få velge selv hvem de skal gå til. 

Anonymkode: edb00...b87

[Ulven]

Den delen du har fått i arv hadde jeg latt gå tilbake til dem. De verdier du har opparbeidet deg selv, kan du fritt gi til hvem du vil.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det er vel pliktdelsarv den veien også..? Og så kan du testamentere bort resten evt.

Anonymkode: ee827...1ec

Nei, pliktdelsarv er det ektefelle eller samboer (om man har felles barn) og livsarvinger som har krav på - før du kan testamentere bort resten. Livsarvinger er barn eller deres livsarvinger igjen (om barna ikke lever lenger). Foreldre kommer inn i arverekken om det ikke er testamente, men de har ikke krav på noe.

 

Anonymkode: c4790...bef

[AnonymBruker]

Trist at du har fått en sånn sykdom❤️ Jeg regner med at de vennene dine er gode støttespillere❤️

Jeg hadde ikke sagt noe til foreldrene, men skrevet et brev som de kunne få når jeg var borte med min forklaring på handlingen. I tillegg ville jeg skrevet at jeg var glad i de og håper at de forsto og respekterte mitt ønske. 
 

Mine foreldre er også sånn at de skal ikke hjelpe noen som ikke er i familie. Kanskje det er den eldre generasjonen, ikke vet jeg. 

Anonymkode: bb229...ba9

[Phoenix Heart]

Det hadde jeg holdt for meg selv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 Det er vel pliktdelsarv den veien også..? Og så kan du testamentere bort resten evt.

 Anonymkode: ee827...1ec

den pliktdelen går vel bare fra foreldre til barn, så vidt jeg veit. 

ingen andre veier...  

Anonymkode: f646c...752

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er vel pliktdelsarv den veien også..? Og så kan du testamentere bort resten evt.

Anonymkode: ee827...1ec

Nei, det er ikke det. 

Det er derfor samboere bør skrive gjensidig testamente, da kommer ikke gjenlevendes familie og skal ha verdier / deler av bosted ved død.

Anonymkode: 5f634...842

[Macro]

Jeg hadde sagt det slik at mine to uvitende venninner slipper å stå i en kjempefonflikt de ikke har bedt om i etterkant.

[AnonymBruker]

Ikke si noe! 

For å være litt morbid - de kan ikke kjefte på deg når du ikke er her lengere.

Anonymkode: 5f634...842

[AnonymBruker]

Jeg ville skrevet ett brev sammen med testamentet som skal gies foreldrene når jeg dør.
Da slipper du konflikten nå, men kan gi en forklaring likevel.

Anonymkode: 95ab0...81a

[AnonymBruker]

Syntes egentlig de pengene er foreldrene dine til å gi ut. Personlig ville jeg "spurt" dem om det kanskje var god idé at jeg ga vennene mine penger, men jeg kjenner foreldrene mine og vet at det hadde de gått med på

Anonymkode: 78520...de1

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke sagt noe, ingen vits i å lage diskusjon angående noe du har bestemt deg for.

Anonymkode: 0428f...d3d

[Blåttvann]

Hadde absolutt IKKE sagt noe i ditt tilfelle.

For å være snill, kunne jeg vurdert å testamentet tilbake det de har gitt i forskudd på arv. Men det avhenger av forholdet du har til dem, hvor mye de har stilt opp for deg før, nå og frem mot døden. Og hvordan situasjonen til dine venninner er. Er de uføre? Syke? Alenemødre?

Hvis dine foreldre er godt bemidlet så synes jeg faktisk det er ganske spesielt av dem hvis de bryr seg om hvem du testamenterer pengene dine bort til.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Syntes egentlig de pengene er foreldrene dine til å gi ut. Personlig ville jeg "spurt" dem om det kanskje var god idé at jeg ga vennene mine penger, men jeg kjenner foreldrene mine og vet at det hadde de gått med på

Anonymkode: 78520...de1

Jeg føler egentlig ikke det… Det er på en måte deres penger, men jeg skal jo i utgangspunktet arve alt deres. Nå, grunnet disse omstendighetene, kommer dessverre jeg til å dø først. Jeg føler det er «bedre» at jeg skal gi mitt til noen jeg er veldig glad i og som har behov for det, enn at foreldrene mine skal donere bort store summer til dyrebeskyttelsen, eller at noen perifere fettere og kusiner ingen av oss har noe forhold med skal få det… 

Foreldrene mine har uansett verdier verdt mangfoldige millioner de kan fordele som de ønsker.

TS

Anonymkode: 61ec8...bbf

[AnonymBruker]

Blåttvann skrev (39 minutter siden):

Hadde absolutt IKKE sagt noe i ditt tilfelle.

For å være snill, kunne jeg vurdert å testamentet tilbake det de har gitt i forskudd på arv. Men det avhenger av forholdet du har til dem, hvor mye de har stilt opp for deg før, nå og frem mot døden. Og hvordan situasjonen til dine venninner er. Er de uføre? Syke? Alenemødre?

Hvis dine foreldre er godt bemidlet så synes jeg faktisk det er ganske spesielt av dem hvis de bryr seg om hvem du testamenterer pengene dine bort til.

Hovedvekten av det jeg har arvet ligger i boligen min, som er nedbetalt.

Foreldrene mine har nedbetalt hus sentralt på Østlandet, eier to utleieeiendommer, og kommer til å arve fra min mormor (hus + mye penger) og en del fra min mors barnløse søster som forsåvidt har testamentert alt til meg./

Selv har jeg ca 6-7 millioner fordelt på bolig og litt aksjer.

Jeg ønsker å fordele pengene på mine to beste venninner. Hun ene kommer aldri til å arve noe fra sine foreldre pga stesøsknene arver alt, og hun andre er min beste venninne og min nærmeste pårørende utenom familie.

Jeg tror det beste forslaget som gitt i tråden er å legge ved et brev. De kommer nok til å synes det er ugreit (de er som de er), men jeg føler det blir det mest riktige. Foreldrene mine er fine mennesker ellers og jeg er veldig glad i dem.

TS

Anonymkode: 61ec8...bbf