Greit å ønske tid borte fra partner?

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har vært sammen i 3 mnd. Han ønsker å være hos med hele tiden. Møter opp på døra mi når vi er begge ferdige på jobb, blir her og sover over til morgenen etter. Helst etter hver arbeidsdag. Han lager helgeplaner for oss for mnd av gangen, slik at han er sikker på at han har booket meg. Er det ok i et forhold å synes at det er litt mye?? Er det ok å ønske å ha litt alenetid, gjerne være alene 3-4 kvelder i uka, selv om vi ble sammen ganske «nylig»?? Eller betyr det at jeg ikke er glad nok i han til å være kjærester?? 

Jeg merker at det blir mest sliten av, er å gå hjem fra en krevende jobbdag og føle at jeg aldri riktig får slappet av når jeg kommer hjem. Og ikke i helgene heller. 

Han snakker hele tiden om at han ønsker å flytte sammen. Det begynte han med da vi hadde vært sammen knapt 1 mnd. Han sender meg linker til leiligheter og hus, vil at jeg skal ta en titt. Jeg sier at ikke føler meg klar for å flytte sammen med han enda. Flere ganger i uken vil han likevel høre tankene mine rundt det igjen, og om de kan ha endret seg. Jeg opplever at alt blir litt «mye». Nesten så jeg er litt overveldet.

Jeg vet at jeg må fortelle han at jeg ønsker mer alenetid, men det virker så vanskelig.

Er det vanlig å ønske å ha en del dager i uken uten kjæresten?? Eller betyr det at jeg ikke er så glad i han som jeg trodde?

Kan det bety at vi ikke passer sammen? 

Eller er jeg en dårlig person å være kjæreste med?

Kan legge med at jeg en litt sjenert jente, som nok har litt behov for alenetid for å «hente meg inn». 

 

 

 

 

Anonymkode: 07ca3...5e5

[AnonymBruker]

Det er helt dønn normalt å ville ha alenetid. Jeg hadde aldri i livet orket om mannen skulle kneke på meg på den måten kjæresten din gjør. 

Da vi første ble sammen, traff vi hverandre først kun i helgene, og da var det som regel bare lørdag til søndag, så hadde jeg mesteparten av søndagen alene. Så ble det et par ukerdager også, og til slutt flyttet vi sammen - men vi hadde da tid fra hverandre også som samboere! Hadde blitt gal om mannen aldri forlot huset og skulle være med meg hele tiden. 

Anonymkode: 03045...7de

[AnonymBruker]

Har det litt på samme måte med min som jeg har datet i 4 mnd utenom flytteplaner. Jeg føler også han blir litt snurt når jeg en kveld eller 2 ikke ønsker prate i tlf.  Jeg var på venninekveld en dag og han sa ikke kos deg en gang, men var mest opptatt av at han savnet å være med meg. Jeg har barn og er ofte helt skutt på kveldstid, orker knapt se på tv etter at barna er lagt. Jeg føler ikke at han har forståelse for mine behov, men av sine.. Jeg har prøvt å si fra, men føler jeg får dårlig samvittighet om det går flere dagrt uten å være med han. Jeg er fornøyd med en kveld i helga og maks en kveld i ukedagene når barna er hos meg om ikke mindre. Jeg merker jeg trekker meg litt bort fra han pga dette. Jeg sover også ekstremt dårlig sammen med han, så nå må jeg priotere søvn en periode pga helsa mi. Jeg føler meg også litt kvelt. Prøv å prat med han rundt dine behov. 

Anonymkode: 0a6dd...806

[AnonymBruker]

Han, ts, har ansvar for sine ønsker og behov. Han føler seg helt komfortabel med det ansvaret - han møter opp, melder og er åpen og ærlig om det. Som det skal være. Han har ikke ansvar for å sikre at du får dine ønsker og behov dekket - de må du artikulere og så sikre at dekkes.

Og der ligger problemet: du tar ikke ansvar for dine behov og ønsker. Du beskriver tvert imot at du finner tanken på å sørge for å få egne behov dekket «vanskelig». Så blir spørsmålet: er dette noe du lærte i barndommen? At det å utslette egne ønsker i møte med verden er ok (det er ikke ok)? Eller at en kvinnes behov ikke er viktige (de er det)? Eller at en kvinne utsletter egne behov fordi å være i et forhold er viktigere enn all annen behovsdekning (også feil)? 
 

Eller er det han, spesifikt, som får deg til å utslette egne behov? Var du, før du møtte han, komfortabel med å grensesette? Dersom dette siste: løp. Du er i et farlig forhold - kom deg ut. Dersom det første: lær deg at dine behov er og skal være viktigere for deg enn alt annet. Andres behov (gitt at «andre» ikke er dine egne mindreårige barn)? Ikke din sak. Ikke noe du skal ta ansvar for eller føle behov for å tilrettelegge for. 

Så når han sier «jeg vil gjerne komme etter jobb» så er det både helt greit og helt normalt. Da svarer du «det vil jeg gjerne» dersom du vil det. Eller du svarer «i dag skal jeg prioritere å være alene» eller «jeg skal på trening og så ut med venner, sees på fredag» Du skal ikke be om lov, ikke beklage, og ikke la han si eller ha en mening om dine behov. Svarer han «men jeg vil» så sier du klart, tydelig og kontant fra om at hans behov ikke er vitkitgere enn dine, og altså vil bli det. Ditt valg tar du, uten å be om innspill, lov eller annerkjennelse. Du forventer et «selvsagt» til svar. Verken mer eller mindre. Ønsker han ikke respektere dine ønsker+? Dump han. Finnes millioner av menn i verden. Ikke vær redd for å ende forhold - at et dårlig forhold ender er det beste som kan skje.

Spør han om å flytte sammen hver 4. dag? Svar «jeg vet ikke om jeg ønsker sambo. I alle fall ønsker jeg særbo til vi har vært sammen 4 år/vi vurderer barn/om to år. Kan du ikke respektere det bør du nok finne en annen partner» og så avviser du temaet neste uke. Kontant og uten beklagelser. Fordi en beklagelse antyder at hans ønske er viktigere enn ditt. Og det er det ikke.

 

Anonymkode: 3e0db...d22

[AttilaTheHun]

Det er normalt og sunt å ønske seg litt alenetid i et forhold. Det er viktig å sette grenser og kommunisere dine behov til partneren din, selv om det kan være vanskelig. Å ha plass betyr ikke at du ikke er glad i partneren din eller at du er en dårlig person. Det er viktig for begge parter i et forhold å ha sine egne interesser, hobbyer og personlige rom.

Å flytte sammen er et stort skritt og det er greit å ta seg tid til det. Hvis du ikke er klar, er det viktig å snakke om det til partneren din. Kompatibilitet innebærer også å forstå og respektere hverandres behov, inkludert behovet for alenetid.

Det anbefales at du tar en åpen og ærlig samtale med kjæresten din om dine følelser og behov. Dette kan bidra til å forbedre forholdet ditt og gjøre det sterkere.

Endret 1. februar 2023 av AttilaTheHun

[AnonymBruker]

🥺

Anonymkode: 07ca3...5e5

[Blueberrysmoothie]

Det er greit og normalt å ønske alenetid!

[Gipetto]

Selvfølgelig, dere er jo ikke ett felles individ. 

[AnonymBruker]

Blueberrysmoothie skrev (1 time siden):

Det er greit og normalt å ønske alenetid!

Enig!

Anonymkode: 07ca3...5e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.2.2023 den 14.22):

Har det litt på samme måte med min som jeg har datet i 4 mnd utenom flytteplaner. Jeg føler også han blir litt snurt når jeg en kveld eller 2 ikke ønsker prate i tlf.  Jeg var på venninekveld en dag og han sa ikke kos deg en gang, men var mest opptatt av at han savnet å være med meg. Jeg har barn og er ofte helt skutt på kveldstid, orker knapt se på tv etter at barna er lagt. Jeg føler ikke at han har forståelse for mine behov, men av sine.. Jeg har prøvt å si fra, men føler jeg får dårlig samvittighet om det går flere dagrt uten å være med han. Jeg er fornøyd med en kveld i helga og maks en kveld i ukedagene når barna er hos meg om ikke mindre. Jeg merker jeg trekker meg litt bort fra han pga dette. Jeg sover også ekstremt dårlig sammen med han, så nå må jeg priotere søvn en periode pga helsa mi. Jeg føler meg også litt kvelt. Prøv å prat med han rundt dine behov. 

Anonymkode: 0a6dd...806

Hvordan går dette i dag? 

Anonymkode: 826b4...234

[Gjest WhisperingWind]

Høres ikke bra ut. Dere er fremdeles i «datingfasen».

Da skal en liksom være kjærester og selvsagt finne på ting sammen, men ikke 24/7 hele uka.

Det må jo være rom for egentid og hvert sitt liv.

Å i det hele tatt ville flytte sammen etter 1 mnd hadde vært et rødt flagg for meg.

En ting er å leke litt med fantasien om fremtiden, men å presse på å flytte sammen før dere i det hele tatt har blitt skikkelig kjent er vel i overkant kvelende.

 

 

[AnonymBruker]

Litt gammel tråd, men... hvordan går det TS? I tilfelle du fremdeles henger her på KG

HELT normalt å ønske alenetid, jeg hadde blitt utslitt av det opplegget du beskriver, det hadde vært uaktuelt for meg.

Og så er det også normalt å ville henge på hverandre som et frimerke 24/7, noen mennesker er sånn som han også. Det betyr ikke at den ene er mer forelsket enn den andre. Det er vel mer ekstrovert/introvert personlighetstype og den slags det går på.

Selv om det ikke er noe galt i å være en ekstrovert type som vil være med deg hele tiden, så synes jeg faktisk det er bittelitt rødt flagg at han vil flytte sammen etter en 1mnd. Og så må du passe deg for å ikke bli presset til noe, du virker som du kan bli litt overkjørt og han virker som en som kan overkjøre litt (uten at det er vondt ment).

Anonymkode: dce1b...2d0

[AnonymBruker]

Spent på hvordan det gikk 😀

Noen liker å være sammen hele tiden, mens andre trenger litt space og alenetid. Det har ingen sammenheng med hvor høyt en elsker kjæresten, men det har med hvilken persontype du er. Begge deler er helt greit, så lenge man respekterer at andre ikke er som en selv, og ikke tar det personlig og guilttripper den andre.

Det er nok mer normalt å trenge litt space, enn å ville være sammen 24/7 og se etter leilighet sammen etter så kort tid.

Anonymkode: dffb9...7bd