Mannen forstår ikke pliktene ved å ha et barn

[AnonymBruker]

Jeg jobber turnus (kveld) noen dager i uken, og samboeren min har da ansvar for vår felles datter på 2 år. Han jobber selv offshore, er hjemme 4 uker og ute 2 uker. Jeg er da alene med datteren vår, og får hjelp av min mor når jeg jobber. Kveldene jeg ikke jobber, er jeg låst og planlegger heller trening, treffe venninner (i den grad det er mulig) på dagtid når jeg har fri.

Samboeren min får noen ganger henvendelser fra kamerater som vil trene eller finne på noe annet på kveldstid. De kveldene jeg jobber sier at han at han føler seg låst. Jeg mener at det kun handler om planlegging, og hvis han selv tar initiativ i stedet slipper han å måtte si nei. Hans forslag er derimot å spørre en felles venninne av oss å sitte barnevakt i 1 - 2 timer, noe hun selv han foreslått. Synes likevel ikke vi kan prakke det på henne, ettersom datteren vår er ikke alltid er like lett å legge, og det kan ta flere timer med protester før hun faller til ro. 

Jeg tenker bare helt annerledes, og er innstilt på at mine behov og lyster ikke kommer i første rekke disse årene hvor hun er så liten. 

Er dere enig med meg i at han er urimelig? Mannen er i 40-årene, bare for å unngå misforståelser om at det er snakk om en gutt som plutselig ble kastet inn i farsrollen i en alder av 20.

Anonymkode: 9f1d0...e80

[AnonymBruker]

Det må være rom for å finne på ting på kveldstid en gang iblant. En to-åring tåler helt fint barnevakt en time eller to. 

Så lenge det er en gang iblant, og ikke minst en gang i uken, ser jeg virkelig ikke problemet. 

Anonymkode: 68440...722

[AnonymBruker]

Jobber du kveld hver dag når han er hjemme i de fire ukene? 

Hvis ikke synes jeg han er helt urimelig. Forklar at det er sånn det er å ha barn, og at det er det samme for deg når han er ute. Da er man litt låst. Det er foreldrerollen. 

Å bruke barnevakt et par hanger i halvåret er selvsagt og, men ofte synes jeg ikke er greit. 

Anonymkode: 621ea...817

[AnonymBruker]

Jeg jobber kveld 2 - 3 kvelder i uken han er hjemme.

Anonymkode: 9f1d0...e80

[AnonymBruker]

Hvis du bare jobber et par kvelder i uka får mannen ta på seg det ansvaret som følger med å bli pappa.

Ærlig talt, han får vokse opp!

Man kan bruke barnevakt en gang innimellom, men ikke så ofte som du får det til å høres ut. Et par ganger i måneden burde være nok når du ellers er så mye hjemme på kvelden og kan ta barnet hvis han vil ut.

Han høres umoden ut.

Anonymkode: 1267e...385

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg jobber kveld 2 - 3 kvelder i uken han er hjemme.

Anonymkode: 9f1d0...e80

Problemet er hvis disse vennene aldri har tid de kveldene du er hjemme, eller den aktiviteten de vil gjøre kun er tilgjengelig de dagene du jobber. 

Du sier du avtaler ting med venninner på dagtid - veldig mange kan aldri på dagtid. De aller fleste jobber jo på dagtid. 

Det er ikke bare å ta initiativ selv, om dem du skal gjøre noe med, rett og slett ikke er tilgjengelig nårsomhelst. 

Anonymkode: 68440...722

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det må være rom for å finne på ting på kveldstid en gang iblant. En to-åring tåler helt fint barnevakt en time eller to. 

Så lenge det er en gang iblant, og ikke minst en gang i uken, ser jeg virkelig ikke problemet. 

Anonymkode: 68440...722

Du har jo ikke lest problemstillingen her.

Anonymkode: 9f1d0...e80

[AnonymBruker]

Lev livet før dere får barn! Jeg venta til jeg var 35 med å bli mamma, nettopp fordi jeg hadde observert gjennom å se på andre som ble foreldre at de ikke hadde tid til stort lenger! Da jeg ble gravid var jeg litt lei av å fly rundt, feste, dra på spontanturer til utlandet og flakse rundt. Var ferdig utdanna også, i fast jobb og eide bolig. Begynte savne barn, det var neste steg. Men hadde droppa barn hvis jeg enda ville gjøre de tingene! For det får du ikke gjort når du har barn! Blir stort sett bare tid til jobb, holde hus og hjem i orden og til selve barnet. Parforholdet blir også tilsidesatt en stund, lite tid til hverandre i romantiske settinger. Lite tid til å sminke seg, pynte seg og dolle seg. 
 

Når du får barn blir barnet første pri, de trenger deg hele tiden de første årene og har en million av behov!! Så mange tar ikke dette innover seg før de får barn og sutrer. Er det ikke helt obvious at det blir sånn ?? Et bittelite menneske som ikke klarer noen ting selv, bruker gråt som språk i starten og skal gjennom masse faser med frustrasjon og læring. 
 

dette må jo mannen din ta innover seg ts! Om noen år blir det mer tid til seg selv igjen. Da seter man kanskje ekstra pris på det også! 

Anonymkode: 8b2dc...962

[M**]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg jobber turnus (kveld) noen dager i uken, og samboeren min har da ansvar for vår felles datter på 2 år. Han jobber selv offshore, er hjemme 4 uker og ute 2 uker. Jeg er da alene med datteren vår, og får hjelp av min mor når jeg jobber. Kveldene jeg ikke jobber, er jeg låst og planlegger heller trening, treffe venninner (i den grad det er mulig) på dagtid når jeg har fri.

Samboeren min får noen ganger henvendelser fra kamerater som vil trene eller finne på noe annet på kveldstid. De kveldene jeg jobber sier at han at han føler seg låst. Jeg mener at det kun handler om planlegging, og hvis han selv tar initiativ i stedet slipper han å måtte si nei. Hans forslag er derimot å spørre en felles venninne av oss å sitte barnevakt i 1 - 2 timer, noe hun selv han foreslått. Synes likevel ikke vi kan prakke det på henne, ettersom datteren vår er ikke alltid er like lett å legge, og det kan ta flere timer med protester før hun faller til ro. 

Jeg tenker bare helt annerledes, og er innstilt på at mine behov og lyster ikke kommer i første rekke disse årene hvor hun er så liten. 

Er dere enig med meg i at han er urimelig? Mannen er i 40-årene, bare for å unngå misforståelser om at det er snakk om en gutt som plutselig ble kastet inn i farsrollen i en alder av 20.

Anonymkode: 9f1d0...e80

Typisk (en del) menn.