Evig dårlig samvittighet

[AnonymBruker]

Bare litt filosofering rundt det å være forelder og dårlig samvittighet for alt og ingenting. 
 

Føler alltid at jeg kan gjøre mer, leke mer og finne på mer gøy. Jeg gjør så godt jeg kan, altså. Problemet er at jeg er skikkelig sliten etter jobb på hverdagene- også må jeg jo ordne en del ting på ettermiddagen som middag og husarbeid (inkluderer barna mye her så vi gjør ting sammen). Jeg leker også, bare ikke så mye som jeg skulle ønske og skulle ønske vi hadde mer ro til de gode samtalene på hverdagene. Føler jeg ofte har brukt opp mye av overskuddet når alt jeg må gjøre er gjort og at ukene bare flyr avgårde i en evig runddans med rutiner.Jeg har barn i skolealder også, så de er ikke bittesmå og klarer mye selv. Håper liksom de ikke en dag bebreider meg og tenker at jeg var bare en sliten mamma som konstant stresset rundt 🙁 

Anonymkode: 6d2db...8f5

[AnonymBruker]

Enig!!

Anonymkode: 5f3d8...098

[AnonymBruker]

Dette er nok helt normalt å kjenne på. Jeg gjør det ihvertfall til tusen. 

Jeg er også sliten og trøtt om ettermiddagene etter jobb. Jeg har små barn, de er 2 og 5. De er rævva på å leke selv, og det er slåssing og krangel om de er alene i samme rom i mer enn to sekunder.. Så er det lass på lass med klesvask (herreGUD så mye klesvask...) oppvask, matlaging, osv osv, som må ordnes og gjøres. 

Så vil to-åringen leke gjemsel og herje-leke, mens eldstemann vil ut og ake... Og jeg orker. bare. IKKE! 

Jeg er blitt flinkere til å være snill med meg selv. Det er LOV å være sliten og lei. 

Jeg husker fra da jeg var barn: mine foreldre drev da ikke og lekte og var gøyal med meg støtt og stadig. De leste avisen på sofaen etter middag, og samme hvor mye maste, fikk vi bare beskjed om å finne på noe selv. Jeg dævvet ikke av det på noe vis. Mamma satte frem malesaker og plastelina, men hun satt ikke og malte og lekte med oss, hun gikk og gjorde husarbeid eller noe annet mens vi lekte selv. 

Så jeg er blitt flinkere til å si at nei, nå er mamma sliten og vil ikke leke gjemsel eller gå ut. Enten må du leke på egenhånd, eller så kan vi finne på noe som vi kan gjøre i sofaen sammen. Lese bok eller spille spill. 

Om jeg prøver tvinge meg til noe jeg bare absolutt ikke orker eller vil, ender det med at jeg føler nag og blir sur og irritabel - og det gir meg jo ikke det spøtt mindre samvittighet.. 

Anonymkode: 64fcf...e27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er nok helt normalt å kjenne på. Jeg gjør det ihvertfall til tusen. 

Jeg er også sliten og trøtt om ettermiddagene etter jobb. Jeg har små barn, de er 2 og 5. De er rævva på å leke selv, og det er slåssing og krangel om de er alene i samme rom i mer enn to sekunder.. Så er det lass på lass med klesvask (herreGUD så mye klesvask...) oppvask, matlaging, osv osv, som må ordnes og gjøres. 

Så vil to-åringen leke gjemsel og herje-leke, mens eldstemann vil ut og ake... Og jeg orker. bare. IKKE! 

Jeg er blitt flinkere til å være snill med meg selv. Det er LOV å være sliten og lei. 

Jeg husker fra da jeg var barn: mine foreldre drev da ikke og lekte og var gøyal med meg støtt og stadig. De leste avisen på sofaen etter middag, og samme hvor mye maste, fikk vi bare beskjed om å finne på noe selv. Jeg dævvet ikke av det på noe vis. Mamma satte frem malesaker og plastelina, men hun satt ikke og malte og lekte med oss, hun gikk og gjorde husarbeid eller noe annet mens vi lekte selv. 

Så jeg er blitt flinkere til å si at nei, nå er mamma sliten og vil ikke leke gjemsel eller gå ut. Enten må du leke på egenhånd, eller så kan vi finne på noe som vi kan gjøre i sofaen sammen. Lese bok eller spille spill. 

Om jeg prøver tvinge meg til noe jeg bare absolutt ikke orker eller vil, ender det med at jeg føler nag og blir sur og irritabel - og det gir meg jo ikke det spøtt mindre samvittighet.. 

Anonymkode: 64fcf...e27

Det er herje-leke, putekrig, base rundt og gjemsel yngste vil også. Gjerne meg som rodeo okse. Da er han så lykkelig, så prøver å samle krefter til det etter alt er unnagjort. For jeg synes jo det er så hyggelig når han blir glad. Eldste barnet gidder ikke å være med på disse basete lekene heller, med mindre jeg også herjer og løfter dette barnet også som begynner å bli både tung og lang- så ikke bare bare. Han er 8 år, og liker ikke å leke alene og kan bli bebreidende om vi (jeg og eldre søsken) ikke er med på det han vil. Og jeg sier jeg er med på rolig Lego/brettspill/togbane men det er liksom ikke like stas som de fysiske lekene.. 😩

 

Bra jeg ikke er alene om å ikke orke dette hele tiden. Føler meg ofte litt utilstrekkelig 

Anonymkode: 6d2db...8f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er herje-leke, putekrig, base rundt og gjemsel yngste vil også. Gjerne meg som rodeo okse. Da er han så lykkelig, så prøver å samle krefter til det etter alt er unnagjort. For jeg synes jo det er så hyggelig når han blir glad. Eldste barnet gidder ikke å være med på disse basete lekene heller, med mindre jeg også herjer og løfter dette barnet også som begynner å bli både tung og lang- så ikke bare bare. Han er 8 år, og liker ikke å leke alene og kan bli bebreidende om vi (jeg og eldre søsken) ikke er med på det han vil. Og jeg sier jeg er med på rolig Lego/brettspill/togbane men det er liksom ikke like stas som de fysiske lekene.. 😩

 

Bra jeg ikke er alene om å ikke orke dette hele tiden. Føler meg ofte litt utilstrekkelig 

Anonymkode: 6d2db...8f5

Herje-lek er dessverre noe de fleste barn synes er ekstremt gøy. Det er dessuten bra for dem.. Jeg har heldigvis en mann som er litt mer med på det enn meg.. Jeg er med på det en gang iblant, men ikke hver gang, og det får være godt nok. Jeg prøver tilrettelegge for at de kan få ut litt herjing uten at jeg er så aktiv selv, som å la dem ha sofaputene utover hele gulvet og leke gulvet er lava, eller gjøre annet hvor jeg kan sitte relativt i ro og være "dommer" eller lignende. 

Men å løpe rundt og leke hest og sånt, altså, nei... 

Jeg trener mye, og trener stort sett hver kveld etter ungene er i seng.. Så jeg har jo fysisk energi til sånt, men akkurat etter middag, og herje-leking som innebærer å bli kneket på, det suger bare så mye ut av meg på en helt annen måte :s 

Anonymkode: 64fcf...e27

[AnonymBruker]

Jeg og. Det blir liksom feil uansett hva jeg gjør. Hvis jeg leker med barnet og ikke gjør husarbeid så føler jeg at jeg burde ha ryddet eller vasket klær eller noe og hvis jeg gjør husarbeid så føler jeg at jeg burde lekt med barnet. For ikke å snakke om hvis jeg krasjer på sofaen og ikke orker noen av delene. Da føler jeg meg ihvertfall håpløs..

Anonymkode: a1f1e...c0a

[AnonymBruker]

Vi prøver å gjøre så godt vi kan utifra våre forutsetninger vi mødre, men mange av oss plages med dårlig samvittighet, også jeg.

Tror ikke så mange menn tenker sånn?

Anonymkode: bf5c7...da7