liker ikke svigerforeldrene

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke svigerforeldrene mine,’og jeg synes d er veldig leit. Jeg takler ikke å være med dem i lengden. 
Orker ikke skrive hvorfor osv, bare at jeg ikke er så fan av de - hvordan skal jeg «leve» med dette? Vil ikke si noe til mannen

Anonymkode: a4e23...549

[AnonymBruker]

Er vel bare å unngå de?

Anonymkode: 4dfa0...22e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er vel bare å unngå de?

Anonymkode: 4dfa0...22e

Prøver men mannen vil jo reise ofte ditt..: og være med de på hytta på sommern osv…

Anonymkode: a4e23...549

[AnonymBruker]

Huff, det er ikke now særlig. Jeg liker ikke mine heller 😞 Svigerfar er mannsjovinistisk, og svigermor oppfører seg som en fireåring høy på sukker. Prøver bare å gjøre det beste ut av det, og å være hyggelig og høflig. 

Anonymkode: 97732...f0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Prøver men mannen vil jo reise ofte ditt..: og være med de på hytta på sommern osv…

Anonymkode: a4e23...549

Du har vel din egen familie? Du trenger da ikke bli med hver eneste gang. 

Anonymkode: 5f17d...d2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Prøver men mannen vil jo reise ofte ditt..: og være med de på hytta på sommern osv…

Anonymkode: a4e23...549

Kan ikke du bare være hjemme, eller finne på noe annet hvis han skal dit? Det gjør jeg😊 Heldigvis jobber jeg turnus så jobber ofte helger og høytider når det er noe treff😅

Anonymkode: 4dfa0...22e

[AnonymBruker]

Da må du bare forklare mannen din, hvorfor. Og heller kanskje inngå kompromiss, du kan klare 2 dager på hytta, så vil du hjem, han kan bli....eller noe sånn. 

Jeg orker heller ikke mine svigers, men klarer å begrense det til minimum. Og mannen vet at jeg ikke orker dem

Anonymkode: 195a6...cbd

[AnonymBruker]

Det er jo ikke et særlig godt utgangspunkt. 

For om noe blir man jo likere og likere egne foreldre med årene. Bevisst eller ubevisst. Men det er jo de som har stått for både arv og miljø. 

Ser mye av svigers i mannen nå når vi er 40+. Og tar innimellom meg selv i å være veldig lik min mor. 

Anonymkode: 038aa...b64

[AnonymBruker]

Begrens kontakten litt, la mannen besøke dem alene av og til, og jobb med å finne de gode sidene de har og prøv å fokusere på dem - dette er folk du må ha endel kontakt med - best for deg å gjøre det så bra som mulig.

Anonymkode: 997a9...d98

[AnonymBruker]

Mine svigerforeldre er skilt, og svigermor er helt topp, men svigerfar er en jeg ikke orker i store doser.

Heldigvis bor vi alle sånn til at vi ikke trenger å reise på, eller ha, overnattingsbesøk hos hverandre. Det blir en middag eller kaffe i ny og ne. Mannen min har i grunn aldri hatt et tett forhold til faren sin, og det er jo kanskje en grunn til det.

Han, og hans yngre kone, har noen meninger og holdninger som ikke matcher meg i det hele tatt. Svigerfar er en mannssjåvinistisk rasist egentlig, og kona hans smiler og nikker med når han legger ut om noe. Kona har også mye meninger om barneoppdragelse som går i mot alle anbefalinger, og elsker å komme med disse uten å bli spurt.

Vi treffes som sagt i blant, også biter vi tennene sammen og kommer oss gjennom det. Noen ganger klarer jeg ikke å ikke si i mot helt tullete utsagn, men siden vi sees så sjeldent så prøver jeg å bare bite det i meg når det kommer små drypp.

Det er noe skikkelig dritt, for de har jo blitt ekstra interessert i å sees nå som vi har fått barn og de har blitt "besteforeldre", men de er heldigvis av den typen som klager på at vi ikke sees ofte nok, men heller ikke gjør stor innsats for å treffes oftere heller.

Anonymkode: 633bd...2df

[AnonymBruker]

Bite tennene sammen og gjøre gode miner til slett spill. 

Når man er voksen, er det sånn at man bare må lære seg å omgås folk selv om man ikke liker dem. Det gjelder jo både på jobb og privaten. 

Jeg sliter veldig med svigermor. Men hun er mammaen til mannen min, og farmoren til mine barn. Så lenge hun ikke skader noen, er det bare mine egne følelser som er problemet. 

Så jeg jobber med å la ting fare, inn det ene øret og ut det andre, jatte med, og ta laaaaaange dopauser og melde meg frivillig til alt som innebærer at jeg må ut av huset

Anonymkode: bd2c9...e74

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt godt forhold til svigers, men skulle ønske jeg hadde det! 💔 Jeg prøvde å få mannen til å få bedre kontakt med sine foreldre (ringe, besøke oftere), da jeg selv har et veldig godt forhold til mine. 

Mannen min har et anstrengt forhold til foreldrene sine, i måten de snakker til ham på. De kommer stadig med kritikk og han gruer seg til å besøke de eller få besøk. De har ikke gjort noen stor grusom ting mot ham, men kommer med små stikk hele tiden som gjør at han ønsker å unngå dem og blir utmattet av å være sammen med dem.

Jeg prøver å overse kritikken og tenke at det kommer fra at de er glad i sønnen og ønsker han alt det beste, men begynner å bli lei selv. Mannen har lyst å flytte lengre unna dem og tenker at da vil problemet løse seg av seg selv, eller å kutte kontakten med de..  Det er veldig utmattende å hele tiden være "i krig" med svigers.

Mine beste tips:

*snakk med kjæresten/mannen din om tema uten å kritisere foreldrene hans. Kanskje han føler litt på det samme? Kanskje han kan støtte deg?  

*sett grenser

*gjør besøkene kortere.

*gi komplimenter til svigermor.

 

Anonymkode: d70e8...35b

[AnonymBruker]

Jeg liker mine svingerforeldre, men min mann har uansett forståelse for at å feriere med dem ikke er helt ferie for meg. Man må jo oppføre seg rundt svigers og det er slitsomt uansett. Du kan jo bare spille på at du blir sliten.

Anonymkode: 7e737...a17

[AnonymBruker]

Mine svigerforeldre er heller ikke øverst på lista når jeg skal tilbringe den etterlengtete helgen. De er helt ok når jeg er ikke lenge der. Konversasjon er ensidig. Vi blir ikke enige om de fleste ting i livet MEN de er min manns foreldre. Det forventes at jeg blir med i ny og ne. Stortsett tar mannen barna på besøk og jeg blir hjemme,slapper av. Så blir det tid når jeg absolutt må være med annenhver måned og da er det bare å gjøre det. Jeg kan ikke være utakknemlig, mannen min tilbringer mye mer tid med faren min. 

Til konklusjon, de er ikke der for at du skal like dem. De er din manns foreldre. Dere skal besøke hverandres foreldre. Du må ikke være med hver eneste gang.

Anonymkode: 15256...0a6

[AnonymBruker]

Du kan jo prøve å tenke litt på hvordan du hadde reagert hvis din mann hadde sagt det samme om dine foreldre. Ville du akseptert å besøke og se dine foreldre mindre fordi han ikke tålte å være med dem? Dette er din manns foreldre og dine evt barns besteforeldre. Du har ikke bare giftet deg med en mann, du har giftet deg med en familie. Kanskje er de ikke mennesker du ville velge som venner, men det er mennesker som elsker din mann og mennesker som din mann elsker og du må lære deg å leve med dem og akseptere at de alltid kommer til å være en del av deres liv. Du skal oppføre deg mot dem slik du ville ønske at din mann oppfører seg mot dine.

Anonymkode: 33a3a...27f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mannen min har et anstrengt forhold til foreldrene sine, i måten de snakker til ham på. De kommer stadig med kritikk og han gruer seg til å besøke de eller få besøk. De har ikke gjort noen stor grusom ting mot ham, men kommer med små stikk hele tiden som gjør at han ønsker å unngå dem og blir utmattet av å være sammen med dem.

Når man får små stikk i hele sitt liv, preger selvsagt det forholdet til foreldrene.

At du ikke forstår det, er for meg hårreisende! 

Anonymkode: ae156...c97

[Carrot]

Våg å være ærlig med mannen din og gi han rom til å være med foreldrene sine uten deg om han vil det? 

Endret 6. februar 2023 av Carrot