Noen som har ringt feks Mental helse, kirkens sos el? Hvordan var det?

[AnonymBruker]

Er det vanskelig/rart å snakke med dem? Er de flink til å "holde samtalen gående"?

Det er en jeg tenker kan ha behov for å snakke med noen, men vet ikke hva det betyr å ringe slike plasser..

Anonymkode: 1274c...a64

[Gjest Spritzx]

Har gjort det, det gikk helt fint. De som sitter der er der fordi de vil hjelpe

[AnonymBruker]

Jeg har ringt hjelpelinje flere ganger. Første og andre gang var veldig høy terskel, men nervøsiteten går over etter fem sekunder fordi de er veldig flinke de som jobber der. Man føler seg ikke dum liksom uansett hva man sier eller sliter med

Etter de første gangene så ble hjelpelinjen som en venn i nøden jeg visste jeg kunne ringe til å prate med, eller bare gråte ut med.

 

Anonymkode: cdd53...872

[AnonymBruker]

Mental helse ringte jeg en gang.

Hadde panikkanfall, og «flyktet hjem» fra jobb. Satt hjemme og gråt på kjøkkengulvet - og tenkte «har hørt om mental helses hjelpetelefon, kanskje de har tips».

Så jeg forklarte situasjonen:

»Har slitt med sterkt økende angst - og nå bare dro jeg i panikk fra et viktig jobbmøte. Har dere noen tips til hva man kan gjøre?»

Jeg fikk følgende helt åndssvake svar:

 

»Javel? Og hva vil du vi skal gjøre med det da»?

 

Jeg kom meg etterhvert til psykolog og fikk hjelp, men herregud 🙄🫣 Tenk å svare noe sånt?

Jeg måtte finne en høflig måte å avslutte samtalen på, det var SÅ ydmykende og merkelig. 

Kommer aldri til å ringe et liknende sted igjen. 

Anonymkode: 6d326...d0f

[AnonymBruker]

Jeg ringte til "foreldresupporten" til Mental helse engang.. Jeg var helt fra meg ifht noen utfordringer det ene barnet mitt har. Var helt utslitt, og trengte egentlig bare et sted å ventilere uten å utlevere datteren min til noen. Personen jeg pratet med burde nok aldri hatt en sånn rolle. Hun ga meg følelsen av å bry henne (jeg ringte veldig seint da, men dog.. De er tross alt døgnåpne). Og hun hørtes rett og slett dritt lei ut. Måten hun svarte meg på og møtte meg på var virkelig ikke innafor. Håper at hjelpetelefonen til Mental helse møter folk på en hyggeligere måte.

Men en venn av meg har ringt kirkens sos flere ganger, og syns det har vært veldig fine samtaler.

Anonymkode: 14a35...ac6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Mental helse ringte jeg en gang.

Hadde panikkanfall, og «flyktet hjem» fra jobb. Satt hjemme og gråt på kjøkkengulvet - og tenkte «har hørt om mental helses hjelpetelefon, kanskje de har tips».

Så jeg forklarte situasjonen:

»Har slitt med sterkt økende angst - og nå bare dro jeg i panikk fra et viktig jobbmøte. Har dere noen tips til hva man kan gjøre?»

Jeg fikk følgende helt åndssvake svar:

 

»Javel? Og hva vil du vi skal gjøre med det da»?

 

Jeg kom meg etterhvert til psykolog og fikk hjelp, men herregud 🙄🫣 Tenk å svare noe sånt?

Jeg måtte finne en høflig måte å avslutte samtalen på, det var SÅ ydmykende og merkelig. 

Kommer aldri til å ringe et liknende sted igjen. 

Anonymkode: 6d326...d0f

🤬🤬🤬

Anonymkode: 98f65...f29

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på det mange ganger, men aldri gjort det. Høres ut som det er like greit 😕

Anonymkode: 4f30b...806

[AnonymBruker]

Det er ikke verdt å bruke tid på disse menneskene. 
Min mann utsatte meg for psykisk vold, og hjelpetelefonen forsøkte å vinkle det til at jeg sikkert var skyld i det selv, at jeg løy og at jeg sikkert overdrev.

Heldigvis fant jeg ut at krisesenter kunne være god støtte også ved psykisk vold (jeg trodde tidligere man måtte ha blitt banket opp for å kunne ringe dit) og jeg har endelig opplevd å ha blitt tatt på alvor av deres hjelpetelefon.

En gang jeg var desperat etter noen å snakke med, sa jeg at jeg nylig hadde hatt et insulinsjokk som gjorde meg ute av stand til å bevege meg, i håp om at en konkret, somatisk lidelse kunne gi litt mer omsorg. 
Neida. 
Alle blir jo litt slitne av og til var svaret. 

Anonymkode: 46e46...da0

[AnonymBruker]

Hm, ser det er litt forskjellige opplevelser med å ringe slike, får tenke meg litt mer om. Noen av historiene er jo helt hinsides!

Hvilke andre tiltak finnes det? Altså lett og enkel tilgjengelighet om man trenger å snakke med noen?

Anonymkode: 1274c...a64

[AnonymBruker]

Det kommer an på hvem som svarer. Kirkens SOS har endel pensjonister. De fleste er koselige nok men lite givende, men av og til er det noen man treffer helt riktig kjemi med og med dyp forståelse for diverse prøvelser og lidelser man kan ha. De er gull verdt. Mental helse har også noen skikkelig ålreite men innimellom noen jeg bare ikke forstår hvorfor de har valgt å jobbe i en telefon for folk som sliter psykisk. ¹

Anonymkode: a9650...00d

[AnonymBruker]

Nå begynte jeg å lure på noe annet: Hva slags folk er det som svarer der, er det liksom pensjonister og andre "vanlige" folk, og ikke noen slags fagpersoner?

Anonymkode: 1274c...a64

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nå begynte jeg å lure på noe annet: Hva slags folk er det som svarer der, er det liksom pensjonister og andre "vanlige" folk, og ikke noen slags fagpersoner?

Anonymkode: 1274c...a64

Det er jo bare en frivillig tjeneste en kan ikke forvente alt for for mye heller. På kirkens SOS kurser de alle de frivillig og en får ikke sitte der uten at en har gått på kurs ( innføringskurs som varer i 40 timer fordelt på 10 kvelder) En lærer om ulike tema de ulike kveldene og de inviterer med seg fagpersoner som diakoner, psykologer og de har tette samarbeid med ulike instanser som en kan lære mye av. En dag i måneden har en samling hvor det er ganske obligatorisk å delta på der en går igjennom hvis det er noen samtaler en har hatt som en sliter med i etterkant, ting en kunne sagt annerledes, ting en kunne spurt om etc... Det er helt vanlige mennesker som sitter her, med ulik alder, ulike livserfaring, ulik yrkeskarriere osv. I

Hvordan det fungerer på andre hjelpetelefoner som mental helse etc aner jeg ingenting om.

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (2 minutter siden):

Det er jo bare en frivillig tjeneste en kan ikke forvente alt for for mye heller. På kirkens SOS kurser de alle de frivillig og en får ikke sitte der uten at en har gått på kurs ( innføringskurs som varer i 40 timer fordelt på 10 kvelder) En lærer om ulike tema de ulike kveldene og de inviterer med seg fagpersoner som diakoner, psykologer og de har tette samarbeid med ulike instanser som en kan lære mye av. En dag i måneden har en samling hvor det er ganske obligatorisk å delta på der en går igjennom hvis det er noen samtaler en har hatt som en sliter med i etterkant, ting en kunne sagt annerledes, ting en kunne spurt om etc... Det er helt vanlige mennesker som sitter her, med ulik alder, ulike livserfaring, ulik yrkeskarriere osv. I

Hvordan det fungerer på andre hjelpetelefoner som mental helse etc aner jeg ingenting om.

Ok, takker for svar😊

Anonymkode: 1274c...a64

[Tradegy]

Legger ved en liste med ulike numre og tjenester ❤️ Ringte 116123, da jeg stod i en heftig livskrise. Opplevde at det hjalp i en akuttfase "der og da". Om du ønsker og synes det er lettere, kan de også ringe opp igjen. 

Ville uansett tatt en tlf,  om behovet for en samtale melder seg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Nå begynte jeg å lure på noe annet: Hva slags folk er det som svarer der, er det liksom pensjonister og andre "vanlige" folk, og ikke noen slags fagpersoner?

Anonymkode: 1274c...a64

Det er hovedsaklig likemannsarbeid, personer som selv har opplevd mentale utfordringer/alkoholproblem eller generelt frivillige som bare har ønske om å hjelpe.

En bør ikke forvente å få behandling, eller snakke med profesjonelle.

 

Anonymkode: 0d0a6...1db

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ok, takker for svar😊

Anonymkode: 1274c...a64

Joda, bare hyggelig.. Det er bare å spørre om det er mer du evt ønsker svar på. Jeg var frivillig over en periode på 4 år, men det er noen år siden nå, da var jeg selv deltidsstudent og hadde både tid og lyst og engasjement til å hjelpe. Jeg satt mest på nattestid, det var da det ringte flest og vi hadde minst frivillige. Jeg følte selv det var et fryktelig vondt privilegium å få lov til å sitte å prate med noen som ofte hadde det j%.. Og noen hjelper det for å ta den telefonen og prate litt ut med et annet menneske. Men det er ikke i hovedsak profesjonelle som sitter der, det har aldri vært intensjonen med krisetelefon som Kirkenes SOS eller mental helse eller andre heller men en plukkes nok ikke ut sånn rett i fra gata og inn i en slik tjeneste heller uten noen form for veiledning i vertfall ikke på Kirkenes SOS iallefall. 

[AnonymBruker]

Jeg har ringt både Mental helse og kirkens SOS. Det har ikke vært til noe hjelp. Den ene gangen jeg ringte kirkens sos så følte jeg meg verre etterpå, enn før jeg ringte. Jeg befant meg i en livskrise der alt bare raknet rundt meg, og vedkommende i telefonen svarte «ja, jeg lytter» og «ja, jeg skjønner at du har satt deg selv i en vanskelig situasjon …» «nei, jeg kan ikke komme med noen råd». 

Anonymkode: dcc87...86e

[AnonymBruker]

Jeg har ringt noen ganger.

Min erfaring :

Jeg ringer og tenker «håper jeg har flaks nå»

for det er veldig forskjellig hver gang, noen ganger er det dårlig med hjelp.
 

Jeg har opplevd en fantastisk dame som virkelig hjalp meg.

Men man vet ikke hva man får.

Det er bare til å ringe, de vet hva de tar telefonen for og de vet hva jobb de velger å gjøre, å hjelpe andre. De er bare mennesker. Noen mennesker er bedre til å hjelpe enn andre.

Anonymkode: 0af5b...4eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Mental helse ringte jeg en gang.

Hadde panikkanfall, og «flyktet hjem» fra jobb. Satt hjemme og gråt på kjøkkengulvet - og tenkte «har hørt om mental helses hjelpetelefon, kanskje de har tips».

Så jeg forklarte situasjonen:

»Har slitt med sterkt økende angst - og nå bare dro jeg i panikk fra et viktig jobbmøte. Har dere noen tips til hva man kan gjøre?»

Jeg fikk følgende helt åndssvake svar:

 

»Javel? Og hva vil du vi skal gjøre med det da»?

 

Jeg kom meg etterhvert til psykolog og fikk hjelp, men herregud 🙄🫣 Tenk å svare noe sånt?

Jeg måtte finne en høflig måte å avslutte samtalen på, det var SÅ ydmykende og merkelig. 

Kommer aldri til å ringe et liknende sted igjen. 

Anonymkode: 6d326...d0f

Så stygt, stakkars deg! Det må jo være noen som er helt inkompetent som satt der da. Dette skulle de hatt tilbakemelding på så de kunne ryddet opp i det. 

Anonymkode: 28800...29e

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (5 timer siden):

Joda, bare hyggelig.. Det er bare å spørre om det er mer du evt ønsker svar på. Jeg var frivillig over en periode på 4 år, men det er noen år siden nå, da var jeg selv deltidsstudent og hadde både tid og lyst og engasjement til å hjelpe. Jeg satt mest på nattestid, det var da det ringte flest og vi hadde minst frivillige. Jeg følte selv det var et fryktelig vondt privilegium å få lov til å sitte å prate med noen som ofte hadde det j%.. Og noen hjelper det for å ta den telefonen og prate litt ut med et annet menneske. Men det er ikke i hovedsak profesjonelle som sitter der, det har aldri vært intensjonen med krisetelefon som Kirkenes SOS eller mental helse eller andre heller men en plukkes nok ikke ut sånn rett i fra gata og inn i en slik tjeneste heller uten noen form for veiledning i vertfall ikke på Kirkenes SOS iallefall. 

Så interessant at du deler erfaringer fra å ha jobbet der. Ser at de søker flere nå fordi det er så mange som ringer. Jeg har så vondt av disse menneskene, og tenker på å søke. Men ser at det nærmeste senteret er 40 minutter unna, vet du om de dekker kostnader for å komme seg til og fra?
Jeg vet ikke om jeg passer til dette heller, finner man ut det i løpet av kurset? Er det mange som slutter fordi de psyker ut? Det er jo ikke bare bare å sitte og snakke med noen som virkelig sliter. Man vil jo ikke si noe feil liksom, og heller ikke involvere seg for mye...

Anonymkode: 28800...29e