Føler meg ensom, men synes vennerelasjoner er så vanskelig

[AnonymBruker]

Jeg har samboer, ett barn og er ufør. Samboer jobber en del, så jeg er mye alene/alene med barnet. Har kontakt med familie og svigerfamilie, og møter dem innimellom, men jeg føler meg ensom og savner egentlig å ha flere relasjoner utenom nærmeste familie.

Problemet er bare at grunnet mine psykiske lidelser, synes jeg relasjoner er så vanskelig. Jeg føler meg ikke god nok, er overbevist om at jeg er kjedelig, blir utrolig selvbevisst og er overbevist om at ingen egentlig liker meg.

Etter å for eksempel ha møtt ei venninne (som egentlig aldri skjer), sitter jeg igjen med mange tanker etterpå, overanalyser hva jeg har sagt, er redd for å ha tedd meg kleint, uempatisk osv. Får angst og så mange stygge tanker om meg selv. Derfor er det å møte venner i lengden mer krevende for meg enn givende, noe jeg egentlig synes er synd. Jeg får liksom ikke ting til å gå like naturlig som andre virker å få det til. Noen ganger vet jeg ikke hva jeg skal si osv. Alt føles så anstrengt.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, trengte bare å få luftet litt, etter å ha scrollet på sosiale medier og blitt misunnelig på at andre har vennskap jeg bare kan drømme om. 

Anonymkode: 6e02e...739

[ESFP]

Du kan gjøre mer enn bare å drømme. Du kan søke hjelp til angsten og hjelp til å bygge vennskap steg for steg. Du fortjener det lile mye som andre. 

[AnonymBruker]

Går du til psykolog?

Anonymkode: bc8df...a22

[Hjelpsom]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har samboer, ett barn og er ufør. Samboer jobber en del, så jeg er mye alene/alene med barnet. Har kontakt med familie og svigerfamilie, og møter dem innimellom, men jeg føler meg ensom og savner egentlig å ha flere relasjoner utenom nærmeste familie.

Problemet er bare at grunnet mine psykiske lidelser, synes jeg relasjoner er så vanskelig. Jeg føler meg ikke god nok, er overbevist om at jeg er kjedelig, blir utrolig selvbevisst og er overbevist om at ingen egentlig liker meg.

Etter å for eksempel ha møtt ei venninne (som egentlig aldri skjer), sitter jeg igjen med mange tanker etterpå, overanalyser hva jeg har sagt, er redd for å ha tedd meg kleint, uempatisk osv. Får angst og så mange stygge tanker om meg selv. Derfor er det å møte venner i lengden mer krevende for meg enn givende, noe jeg egentlig synes er synd. Jeg får liksom ikke ting til å gå like naturlig som andre virker å få det til. Noen ganger vet jeg ikke hva jeg skal si osv. Alt føles så anstrengt.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, trengte bare å få luftet litt, etter å ha scrollet på sosiale medier og blitt misunnelig på at andre har vennskap jeg bare kan drømme om. 

Anonymkode: 6e02e...739

Dette er som å lese om min tidligere partner. Hadde jeg ikke vist bedre så hadde jeg trodd det var henne. Hun slet med sosial angst og tenkte akkurat som deg. Det som endret alt for henne var at hun oppsøkte Barnas Stasjon i regi av Blåkors. Etter 2 år hadde hun 2 veninner og en svært nær veninne. Alt har endres seg for henne og selv om jeg tror det ledet til min separasjon tror jeg det var godt for henne da hun hele livet hadde ønsket det hun nå fikk tatt del i. Jeg er utrolig glad på hennes vegne, 

Hvis det ikke er noe tilbud som barnas stasjon der du bor kan det jo hende det finnes lignende tilbud du kan prøve ut. Det skader ikke å prøve. Gi det tid, ikke ha det travelt, da det tar tid å endre tankemåte.

Endret 1. februar 2023 av Useless

[AnonymBruker]

Useless skrev (5 timer siden):

Dette er som å lese om min tidligere partner. Hadde jeg ikke vist bedre så hadde jeg trodd det var henne. Hun slet med sosial angst og tenkte akkurat som deg. Det som endret alt for henne var at hun oppsøkte Barnas Stasjon i regi av Blåkors. Etter 2 år hadde hun 2 veninner og en svært nær veninne. Alt har endres seg for henne og selv om jeg tror det ledet til min separasjon tror jeg det var godt for henne da hun hele livet hadde ønsket det hun nå fikk tatt del i. Jeg er utrolig glad på hennes vegne, 

Hvis det ikke er noe tilbud som barnas stasjon der du bor kan det jo hende det finnes lignende tilbud du kan prøve ut. Det skader ikke å prøve. Gi det tid, ikke ha det travelt, da det tar tid å endre tankemåte.

Oi, så spennende. Ser ut til at de har tilbudet her jeg bor, men er ikke dette i hovedsak for barn? Eller misforstår jeg?

Ts

Anonymkode: 6e02e...739

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Går du til psykolog?

Anonymkode: bc8df...a22

Ja.

Ts

Anonymkode: 6e02e...739

[AnonymBruker]

ESFP skrev (16 timer siden):

Du kan gjøre mer enn bare å drømme. Du kan søke hjelp til angsten og hjelp til å bygge vennskap steg for steg. Du fortjener det lile mye som andre. 

Takk ❤️ Jeg prøver, men det er skikkelig vanskelig.
 

Ts

Anonymkode: 6e02e...739

[AnonymBruker]

Har du vurdert å feks bli besøksvenn? Eller noe annet frivillighetsarbeid som inkluderer å være med mennesker? 

Anonymkode: bc8df...a22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du vurdert å feks bli besøksvenn? Eller noe annet frivillighetsarbeid som inkluderer å være med mennesker? 

Anonymkode: bc8df...a22

Tenker det kunne vært fin «trening» for deg. 

Anonymkode: bc8df...a22

[Hjelpsom]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Oi, så spennende. Ser ut til at de har tilbudet her jeg bor, men er ikke dette i hovedsak for barn? Eller misforstår jeg?

Ts

Anonymkode: 6e02e...739

Tilbudet er for foreldre og barn sammen. Du får en arena det du kan treffe andre som også har barn og skape nye relasjoner både med og sammen med barna. Hvis du har det bra med deg selv, vil det også føre til bedre relasjon mellom deg og barna/barnet. Det er kjempeflott.

Endret 1. februar 2023 av Useless

[AnonymBruker]

Jeg synes det kan være lettere å gjøre ting sammen med venner enn å prate prate. Eks trene sammen. Kan det være noe for deg? 

Anonymkode: f87f9...3fb

[AnonymBruker]

Tror du at du kan ha unnvikende personlighetsforstyrrelse? Dette med at du tolker og grubler så mye over relasjonene dine, kan være et symptom. Bare en tanke som slo meg. 

Anonymkode: fa0f6...b52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror du at du kan ha unnvikende personlighetsforstyrrelse? Dette med at du tolker og grubler så mye over relasjonene dine, kan være et symptom. Bare en tanke som slo meg. 

Anonymkode: fa0f6...b52

Ja, det stemmer. Jeg har diagnosen, så jeg vet det er «en grunn» til at jeg sliter sånn med dette. Det er uansett kjipt og vanskelig, selv om jeg prøver å utfordre meg selv.

Ts

Anonymkode: 6e02e...739

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes det kan være lettere å gjøre ting sammen med venner enn å prate prate. Eks trene sammen. Kan det være noe for deg? 

Anonymkode: f87f9...3fb

Nei, jeg synes nesten dette er enda verre.. trene osv er ting jeg må gjøre alene. Får angst om jeg møter på bekjente på treningssenteret.

Ts

Anonymkode: 6e02e...739

[AnonymBruker]

Useless skrev (1 time siden):

Tilbudet er for foreldre og barn sammen. Du får en arena det du kan treffe andre som også har barn og skape nye relasjoner både med og sammen med barna. Hvis du har det bra med deg selv, vil det også føre til bedre relasjon mellom deg og barna/barnet. Det er kjempeflott.

Okei, da skal jeg undersøke dette nærmere. Takk for tips!

Ts

Anonymkode: 6e02e...739

[Snurvel]

Jøss, det høres akkurat ut som meg. Kunne vært jeg som skrev det. Kanskje vi kan øve oss litt sammen?😊