Har du valgt å avslutte kontakt med nære familiemedlemmer?

[AnonymBruker]

Jeg har brukt flere år på å vurdere om jeg er nødt til å gjøre det. Jeg vet at det er kontroversielt, men jeg vil fjerne høre om andres begrunnelser for at de har endt opp med at dette var riktig for dem. 

Anonymkode: 5138c...086

[svartkatt]

Når det går utover din egen helse og livskvalitet så er det helt greit. Jeg har ikke kutta de ut, men har minimal kontakt.

[Rødstrupa]

Ja, det var nødvendig. Angrer ikke.

Endret 31. januar 2023 av Rødstrupa

[AnonymBruker]

Absolutt. Både mora og broren. Det er verken galt eller kontroversielt, ts. Det er dumt å ha kontakt med noen BARE fordi det er familie. 

Ville du valgt disse menneskene som dine venner? Hvis svaret er nei, så....Du vet. 

Anonymkode: 207b2...783

[AnonymBruker]

Ja. Narississt mor. Mye bedre liv med begrenset kontakt.

Anonymkode: 65d6d...16f

[AnonymBruker]

Nei, jeg har ikke avsluttet kontakt med noen, men jeg har et familiemedlem jeg har veldig lite kontakt med fordi jeg føler hun er veldig triggende for min angst. Hun selv er psykisk syk, og selv om det bare er godt i henne, blir jeg litt stresset og nervøs rundt henne, så jeg initierer ikke til noe mer kontakt enn nødvendig, og kunne nok ikke besøkt henne alene. 

Anonymkode: 74a6a...7bf

[AnonymBruker]

Har tenkt på det, men kommet fram til at jeg vil ha kontakt. Den dagen mine foreldre ligger dødsleie, eller jeg selv for den saks skyld, er jeg sikker på at jeg kommer til å angre dersom jeg har brutt kontakt 

Anonymkode: a7d70...67d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja. Narississt mor. Mye bedre liv med begrenset kontakt.

Anonymkode: 65d6d...16f

Begrenset kontakt er jo ikke avsluttet kontakt. 

Anonymkode: 207b2...783

[AnonymBruker]

Nei, men har kuttet kontakten med foreldrene mine et par år to ganger. Dette pga barndomstraumer. De mener jeg har hatt en fin barndom og at jeg var et vanskelig barn og var/er utakknemlig. Har imidlertid fått depresjoner, angst og kompleks ptsd pga oppveksten min.

De er ikke vanskelige nå i dag, men er en del ting ved dem som trigger alt det vanskelige jeg sliter med. Men jeg er allikevel glad i dem, og barna mine er veldig glade i dem (de er veldig gode besteforeldre). Så jeg velger å fortsette kontakten. Og det er både fint og vanskelig. Men jeg vet at jeg hadde angret dypt den dagen de går bort hvis jeg hadde kuttet kontakten.

Hadde de derimot oppført seg mot meg eller barna mine slik de gjorde mot meg da jeg var liten, hadde jeg kuttet de ut tvert.

Anonymkode: 03a88...21a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg har brukt flere år på å vurdere om jeg er nødt til å gjøre det. Jeg vet at det er kontroversielt, men jeg vil fjerne høre om andres begrunnelser for at de har endt opp med at dette var riktig for dem. 

Anonymkode: 5138c...086

Ikke sikkert at de merker det engang. Du har vel ikke bidratt så mye med kontakt eller gitt så mye av deg selv uansett så.

Anonymkode: b3349...f9f

[AnonymBruker]

Ja, jeg kuttet kontakten med min mor. Det satt ekstremt langt inne og det er fortsatt sårt, men jeg har det bedre psykisk uten henne i livet mitt. Hun er ekstremt manipulerende blant annet og går over lik for å få det som hun vil. Har blitt utsatt for omsorgssvikt i oppveksten av henne, og vi alle søsken har forsøkt å snakke med henne om dette og brukt ord som omsorgssvikt og psykisk vold, men det ble benektet fullstendig og hun vil nok aldri endre seg da det nok er en personlighetsforstyrrelse av typen narssissisme. 

Noen mennesker som ikke har peiling på hva de snakker om kan si ting som "men det er moren din!" som om at det er en grunn til å ha kontakt uansett hva man blir utsatt for, og det gjør meg så sykt forbanna fordi når de sier det så betyr det at de synes det er greit at jeg blir utsatt for psykisk vold. Rett og slett.

Anonymkode: 7b97c...fa9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Ikke sikkert at de merker det engang. Du har vel ikke bidratt så mye med kontakt eller gitt så mye av deg selv uansett så.

Anonymkode: b3349...f9f

Joda. De merker det. Jeg har alltid satt deres behov foran mine. Fra jeg var liten. Og ikke før nå turd å gi beskjed at jeg trenger noe fra dem også. Jeg har i oppveksten gjort alt jeg har kunnet for å ikke ta plass og ha minimalt med behov. Som voksen har jeg alltid vært den som har kommet på besøk til dem og lagt om mine planer for å være der for dem. Jeg har vært der som støtte gjennom alle deres problemer, men de avviser meg om jeg trenger støtte. Hsr ikke tid til å lytte.  Jeg har etter hvert gitt beskjed til dem om hvordan jeg har følt meg lite betydningsfull, at mine behov alltid har kommet sist og at jeg ønsker å bedre relasjonen slik at den blir mer likeverdig. De har reagert med sinne, og skyldt på den jeg er som person. De ønsker ikke å se at de har gjort noe galt. Det er bare jeg som gjør noe galt. Jeg forsøker å være en slags rollemodell og har sagt unnskyld for mine ting, men det har ikke fått dem til å tenke at de kan ha gjort noe galt. 

Anonymkode: 5138c...086

[AnonymBruker]

Ja. Jeg har ikke kontakt med min psykopate bror. Orker ikke , han er slem med folk å dyr å jeg blir så sint på han. Og min fetter og onkel som dopa meg og voldtok meg sammen. Minimal kontakt med en tante også pga hun er så negativ at jeg har en tendens til og bli deprimert at henne 

Anonymkode: cd7f0...697

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg kuttet kontakten med min mor. Det satt ekstremt langt inne og det er fortsatt sårt, men jeg har det bedre psykisk uten henne i livet mitt. Hun er ekstremt manipulerende blant annet og går over lik for å få det som hun vil. Har blitt utsatt for omsorgssvikt i oppveksten av henne, og vi alle søsken har forsøkt å snakke med henne om dette og brukt ord som omsorgssvikt og psykisk vold, men det ble benektet fullstendig og hun vil nok aldri endre seg da det nok er en personlighetsforstyrrelse av typen narssissisme. 

Noen mennesker som ikke har peiling på hva de snakker om kan si ting som "men det er moren din!" som om at det er en grunn til å ha kontakt uansett hva man blir utsatt for, og det gjør meg så sykt forbanna fordi når de sier det så betyr det at de synes det er greit at jeg blir utsatt for psykisk vold. Rett og slett.

Anonymkode: 7b97c...fa9

THIS!!!! 

Anonymkode: 207b2...783

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Begrenset kontakt er jo ikke avsluttet kontakt. 

Anonymkode: 207b2...783

Jeg vil si det er avsluttet kontakt å aldri snakke i telefon, svare kort på en melding en gang i blandt og ikke se hverandre mer enn maks et par timer i året. Det funker for min mentale helse i alle fall, og ideelt sett skulle det vært helt nede i 0 så hvis ts har mulighet til det er det selvsagt det beste.

Anonymkode: 65d6d...16f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg vil si det er avsluttet kontakt å aldri snakke i telefon, svare kort på en melding en gang i blandt og ikke se hverandre mer enn maks et par timer i året. Det funker for min mentale helse i alle fall, og ideelt sett skulle det vært helt nede i 0 så hvis ts har mulighet til det er det selvsagt det beste.

Anonymkode: 65d6d...16f

Nei, avsluttet kontakt betyr ingen kontakt, det sier seg jo selv. At du har begrenset det er flott men at dere ser hverandre et par timer i året og du svarer på meldinger er ikke avsluttet kontakt.

 

Selv kuttet jeg ut en forelder gradvis fra jeg var 12 og avsluttet helt da jeg var 19 som nå er 20 år siden. Lever godt med det. Eneste jeg ang5rer på er at jeg ikke kuttet helt da jeg var 12.

 

Anonymkode: 6cc51...264

[RockyRose]

Eg har avslutta kontakt med ein søsken, for ca 10 år sidan. Har enda ikkje angra Eg tenkjer at ingen får fripass berre fordi dei er familie!

[AnonymBruker]

Jeg har kutta all kontakt med psyko bror! Angrer ikke og livet er mye bedre uten en som manipulerer, vrir og vender på alt og ikke minst kommer inn og ut av livene våre som det passet han. 

Anonymkode: 272ed...d5b

[bergenser]

Har ikke gjort det selv, da jeg ikke har hatt behovet for det, men jeg står bak enhver person som har det behovet. Hvis de som i utgangspunktet skal være de beste i livet ditt ikke klarer å gi deg positiv energi, eller noe godt, så er det ikke verd å ha dem i livet sitt

[Btw]

Har kuttet kontakten med min far pga. en oppvekst med konstant krangling, kjefting, skriking, banning i huset og flytting. Kunne aldri ha venner på besøk for hjemmet var full av rot og krangling. En gang kom han på deltidsjobben min og snakket stygt og moren min til sjefen min (fordi var venninner) mens jeg fortsatt var på jobb. Da fikk jeg nok og kuttet alt kontakten da det var mentalt belastende for meg å fungere som en ung voksen person med å ha ham i livet. 

Kunne ha gjenopptatt kontakten nå etter 15år og han er nå 80år dersom oppførselen hadde endret seg da jeg vet at han ikke en dårlig person og har ofret seg mye for andre i livet sitt. Men hans behov for drittslenging, baksnakking, lager trøbbel(med NAV, kommunen, legekontoret, dårlig vedlikehold i hans leilighet etc)  som han be deg om å rydde opp, og manglende evne til å ha en samtale hvor andre får lov til å prate gjør det vanskelig. 

Endret 1. februar 2023 av Btw