Fødselsangst

[Blesha]

Er det noen andre her som har/har hatt fødselsangst? Jeg sliter veldig med det, og føler for å komme i kontakt med noen andre som vet hvordan det kan oppleves. Har termin om bare 13 dager, og aner ikke hvordan jeg skal klare dette her... Jeg har vært i samtaler med jordmor og spesialjordmor, men ingenting hjelper på angsten jeg føler.

[Gjest Anonymous]

Jeg er selvsagt spent på hvordan fødselen blir, men jeg har ikke fødselsangst.

Jeg tenker som så at fødselen er en naturlig sak, som kvinner har holdt ut i tusener av år, så det kan tross alt ikke være så ille. Det er heller ingen generasjon som har hatt så mange hjelpemidler og så god oppfølging under fødselen som oss. Det finnes flere smertestillende hjelpemidler du kan få som tar vekk den verste smerten. Du har sikkert hørt alt dette mange ganger før, så jeg vet ikke om dette beroliger deg.

Jeg håper i hvert fall du har noen du stoler på som skal være med deg under fødselen. Fokuser på det positive, at du snart skal få hilse på det lille vidunderet! Lykke til!

[Padmee]

Jepp, og vet du, det er helt forj*****. Men det som også er bra er at det går over. Når fødselen er i gang glemmer du at du er redd fordi det er så mye annet å tenke på. Det går bra, og som det er blitt sagt så finnes det masse ting som kan hjelpe til med å ta vekk de værste smertene.

Lykke til, det går bra skal du se.

:kgsmil: *smiler oppmuntrende* :kgsmil:

[Silfen]

Da jeg skulle ha nr 2, sleit jeg veldig. Jeg trodde jeg hadde brukt 2,5 på å bearbeide forrige fødsel, men det var ikke godt nok.

Jeg tror jeg aldri har grini så mye i hele mitt liv som i de 9 mnd tilsammen.

Har du født før?

Jeg var også nervøs første gang, men det overså jeg helt til jeg var NØDT å dra på sykehuset og kom inn med 10 cm

HVA er det du er redd for?

Er det at noe skal gå galt?

Er det smertene?

Prøv å forklar HVA, så skal jeg prøve å gi deg et litt mer generelt svar.

[Blesha]

Jeg er mest redd for smertene, ja. Har opplevd seksuelle overgrep tidligere, og er redd jeg vil få problemer dersom smertene blir sterke. Har fått løfte om at jeg skal få epidural tidlig i fødselsforløpet, men jeg er engstelig for at løftet skal bli brutt. En annen ting jeg er redd for er å komme til sykehuset og møte på en jordmor som ikke forstår noenting, som ikke tar meg på alvor eller prøver å forstå.

[Gjest Anonymous]

kjære blesha! jeg har et snev av fødselsangst selv, men det beste du kan gjøre, er å stole på at kroppen din vil greie denne jobben!

En venninne av meg sa at det er veene som gjør vondt, ikke det å trykke ut ungen.

Så når veene er unnagjort, er det bare å presse på, fordi alle får en trykke refleks, som gjør at vi har lyst å trykke på som bare det...

Og man skal bare begynne å trykke når man føler at " nå får jeg en uutholdelig trang til å trykke" ikke før det, fordi du får ikke ut ungen fortere fordi om du trykker før denne trykke refleksen, den bare sliter deg ut.....

Har du noen gang hatt hard avføring? litt rart spørsmål, men jeg innbiller meg at en fødsel er som en forstoppelse, du vil at det skal ut, og ut kommer avføringen....

Det er ekkelt å ha forstoppelse, men som oftest går det jo bra da... og det er jo vondt, men du glemmer det etterpå, ikke sant?

Jeg velger å tro at det er sånn...

Og bare skriv inn her dere som har født, hvordan var det å føde egentlig??? det lurer jeg fælt på.....

:blunke:

[monja]

Du er ikke alene om fødselsangst. Selv har jeg valgt å vente lengst mulig med barn - nå til etter bryllupet neste år (minst) - pga dette, men jeg har en ganske utålmodig, og eldre samboer, som gjerne vil ha barn. Vi får se. Jeg har faktisk kunnet gå så langt som å droppe barn pga angsten. Vi får se om noen kan overtale meg. Men lykke til med fødselen, den går sikkert bra.

[Gjest Anonymous]

prøv å stapp et eple gjennom neseborret!

jeg skjønte fort at mor blir jeg aldri!

[Silfen]

Siste gjest: en unødvendig teit kommentar!

Kjære Blesha.

Jeg har født to ganger. Første gangen uten og andre gangen med epidural.

Første gang kom jeg til 10 cm uten å ha for vondt. Når du forventer vondt, så trekker du slutninger til smerter du KJENNER fra før. Men det kan ikke sammenlinges. Ingen i hele verden kan forklare deg hvordan det føles. Det er sant når jeg sier at smerten er positiv. Samma søren hvor lyst du har til å trykke babyen inn igjen, så er det en smerte du fint overlever. Jeg har ikke opplevd overgrep, så jeg vet ikke så mye, men den smerten er utelukkende negativ. Skjønner du forskjellen?

Ikke les skrekkhistorier, ikke hør på andre. Stol på at kroppen din klarer brasene.

Gå til en lege på poliklinikken og KREV at han forhåndsordinerer epidural til deg, så sant forholdene ligger til rette.

Du kan få satt inn slangen til epiduralen selv ved 1 cm åpning, slik at du har tryggheten på at det bare er å sette selve medisinen når du har nådd 4 cm. Dette kan du KREVE, ikke glem det. Det er DU som bestemmer. Det er veldig lett for en førstegangsfødende å bli overkjørt av bestemte jordmødre. Skriv med et brev der du på papiret har satt tankene dine og be jordmor lese dette.

Det ER skremmende!

Som sagt, jeg slet med fødselsangst før andremann men jeg klarte det, kjempefint! Epidural er en flott ting

Men ikke la angsten ta overhånd, kom deg oppå angsten, si at JEG bestemmer! Det er JEG som har kontrollen, ikke angsten. JEG klarer ALT!

Det gjør vondt, sånn er det bare, men det er ikke så vondt at du ikke klarer det.

Lykke til.

p.s. PM meg om du har evt spørsmål

[Gjest Anonymous]

For en utrolig umoden kommentar fra siste Gjest! Tror du en slik kommentar hjelper noen å komme over fødselsangsten?

Selvsagt må man være realistisk og innse at en fødsel kan være helt for jæ*li vond, men kroppen er tross alt skapt for å tåle påkjenningen. Det er i hvert fall ikke det samme som "å stappe et eple gjennom neseboret", skjeden utvider seg.

[~Emilia~]

Har en venninne som to ganger har slitt med alvorlig födselsangst, så dette har jeg sett litt på närt hold. Förste gang måtte hun slite seg gjennom en födsel som var mer en psykisk enn fysisk lidelse. Andre gang fikk hun gjennomslag for planlagt keisersnitt.

Nå skal du imidlertid väre klar over at i mange av disse sakene, er angsten skapt av andre kvinner. Det er jo ikke til å stikke under en stol at kvinners födselshistorier er det närmeste man kommer av menns jakt- og fiskehistorier! Det skal gjerne overdrives litt og det er veldig viktig å få fortalt om alt som gikk galt, og hvor lenge det pågikk. Dette skjer stort sett alltid når du sitter der som gravid förstegangs, og du er omgitt av 3-4 damer som har gjort dette för. Den ene historien slår den andre ihjel, og ingen tenker helt over hvordan dette kan virke for en som allerede er nervös for födselen. Du hörer sjelden om de födslene som gikk greit og fort, uten de voldsomme smertene. Kvinner som har opplevd disse födslene skriker gjerne ikke så höyt om sine opplevelser, for du får gjerne en del sure kommentarer fra kvinner som har "födt sine barn i smerte", og er litt misunnelig på dem som har hatt det lettere.

Mitt råd er: Pröv å ikke ta innover deg alt du har hört fra andre, ingen födsel er lik, og ingen kan forberede deg på hvordan DIN födsel vil bli. Dersom du fremdeles tror at du ikke kan gjennomföre dette, ta det opp med gynekolog/jordmor og FORLANG keisersnitt. Dersom angsten er sterk nok, har du rett til å få gjennomslag for dette. Spesielt i ditt tilfelle hvor det er seksuelt misbruk med i ballasten. Man har krav på å bli hört og forstått, selv om man er "hysterisk" förstegangsfödende!

Lykke til!

[Silfen]

Her må jeg si meg litt uenig med deg Emilia. Å FORLANGE keisersnitt er nødvendigvis ikke utveien på fødselsangst.

Det er med fødselsangst som med andre angster; den forsvinner ikke før du har gått den i møte og taklet den. Det å takle en fødsel når den er i gang er noe de fleste kvinner gjør.

Hva om Blesha bestemmer seg for å ha en 4-5 barn? Det er heller tvilsomt at man vil få keisersnitt så mange ganger.

Jeg tror det er bedre å ha et løfte om keisersnitt om det viser seg at man ikke takler fødselen, slik som jeg hadde. På den måten får man prøvd først og kanskje takle det helt vidunderlig, uten å måtte gjennomgå en operasjon.

[Gjest Hilde]

Jeg var ganske ung da jeg skulle ha mitt første barn - og jeg var "fra meg" av engstelse for fødselen. Da foreldrene mine kjørte meg til sykehuset for å føde - ja, da var jeg sikker på at jeg aldri skulle komme hjem igjen - så sprø var tankene mine den gangen.

Moren min prøvde å trøste meg så godt hun kunne - hun hadde jo født tre barn selv og visste at det ikke var så fælt.

Og faktisk så hadde mor helt rett - det var ikke så gale som jeg trodde det skulle bli. Det verste var faktisk tiden etterpå - for jeg var ikke forberedt på å sprekke sånn nedentil.

Mitt andre barn ble født fem år etterpå - da var jeg litt mer forberedt og hadde en mye bedre jordmor. Jeg fødte mens jeg lå på kne over en saccosekk i sengen og sprakk ingenting - det var nok å sy ett enkelt sting.

Gled deg - det er en sånn en deilig tid du har foran deg. Jeg kan enda huske lyden av barne-sengene som ble kjørt inn til oss hver morgen på sykehuset. Hadde jeg sluppet å gå gravid, så kunne jeg født mange barn til

[~Emilia~]

Beklager, Lövemamma, dersom jeg forklarte meg litt klönete. Jeg mener ikke at lösningen på födselsangst er keisersnitt i alle tilfeller. Det er fremdeles viktig å gå i seg selv, kjenne på hvorfor man har angst, og forsöke sile vekk negativ innflytelse fra omgivelsene. Men, jeg mener også, at når man har gjort et ärlig forsök på å möte angsten sin, og må innse sitt nederlag i å ikke klare tanken på å gjennomgå en födsel, så må det väre innlysende at man skal få hjelp.

Man bör imidlertid väre klar over, som Lövemamma påpeker, at man ikke bör regne med å bli flerbarnsmor på denne måten. Dersom man har en så alvorlig angst at keisersnitt er eneste lösning, blir man ofte anbefalt fra jordmor/lege ikke å få flere barn.

[Gjest Anonymous]

Husk også at keisersnitt faktisk er en ganske stor operasjon, med mye høyere infeksjonsfare i ettertid enn en vanlig fødsel. De fleste har mye mer smerter og er i dårligere form i ukene etter et keisersnitt en enn fødsel... Keisersnitt er ingen "lettvint løsning", selv om det i den vestlige verden er blitt mer og mer vanlig å kreve keisersnitt.

Jeg tenker sånn i forhold til fødsel: Ja, det er sikkert veldig smertefullt. Men som noen her har sagt, er det en smerte med mening. Og de jeg kjenner sier også at det er veene som er mest vonde - og de er det jo pause mellom. Også er det en tidsbegrenset ting å føde. Uansett hvor vondt det er kan du si til deg selv at det snart er over. Jeg er faktisk så rar at jeg gleder meg til å føde jeg, jeg har lyst til å erfare hvordan det er, lyst til å oppleve dette som ikke kan sammenlignes med noe annet.

Mine venninner som har født, er ikke er opptatt av å lage skremselshistorier. De sier at det er en hard jobb, slitsomt, vondt, ja, men først og fremst en flott opplevelse. Og de har hatt fødsler av alle ulike varianter.

LYKKE TIL !