Tilknytningsstil og sjalusi

[AnonymBruker]

Dere som som sliter med sykelig mistillit og sjalusi og ikke har forklaring hvorfor det er tilfelle.  
Hvilken type tilknytning har dere?
 

Tilknytning handler om indre forestillinger som ble utviklet i barndommen og beskriver barns evne til å danne følelsesmessige relasjoner med foreldrene. Avhengig av hvilken fagbok man leser, kan man si at det finnes fire tilknytningsmønstre: trygg, pågående/engstelig, unnvikende/utrygg og desorganisert. 

Anonymkode: d8acd...48a

[AnonymBruker]

Jeg er engstelig unnvikende men jeg har aldri slitt med sjalusi.

Anonymkode: bc391...50b

[AnonymBruker]

Min tilknytningsstil er sterkt situasjonsbetinget. Og varierer i tillegg med dagsformen. Jeg tror tilknytningsstil neppe er den mest avgjørende faktoren ift å utvikle mistillit og sjalusi. Beklager.

Anonymkode: b4f16...aae

[AnonymBruker]

Jeg har engstelig/utrygg tilknytningsstil. Og hvis jeg er sammen med en med unnvikende tk.stil så har det ført til at jeg føler på sjalusi. Og at jeg ikke føler meg god nok. Elsket nok. Sett nok. Hørt nok. Ofte vil jeg bare bort og ut fra foehildet fordi det blir letteste vei for min personlighet. Alt av løsning ligger jo i KOMMUNIKASJON. Og jepp, jeg spekulerer heller på ting enn å spørre rett ut. Jeg er ikke vokst opp med å bli forklart mine følelser. Ingen som lærte meg å snakke om hva jeg trengte/tenkte. Så tilknytningstil har med vår barndom å gjøre, ingen tvil om det.

Anbefaler å lese boka "Attatched". Det var via den at jeg fant ut hvilken tk.stil jeg har. Og det er veldig godt forklart i boka hvorfor man har den og den tk.stilen. Jeg personlig er over 50 år og først nå i 2023 er jeg obs på hvilken stil jeg har og hvorfor.  Skulle ønske jeg visste om dette tidligere🥺❤

Anonymkode: f28e7...576

[AnonymBruker]

Jeg var aldri sjalu før jeg hadde en utro samboer. Ikke noe med barndommen å gjøre det.

Anonymkode: efbb9...d24

[AnonymBruker]

Disorganisert tilknytningsmønster etter en oppvekst med grov omsorgssvikt.

Anonymkode: 6845c...4a2

[Andro]

De er farlige, plagsomme og kontrollerende. Jeg holder meg langt unna.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg var aldri sjalu før jeg hadde en utro samboer. Ikke noe med barndommen å gjøre det.

Anonymkode: efbb9...d24

Da har du antakelig trygg tilknytningsstil. Ikke bra for deg at samboer var utro. Det er så stygt gjort.

(er ikke ts)

Anonymkode: f28e7...576

[ESFP]

Har man er trygg tilknytning, så er man ikke så veldig sjalu. Har man en av de andre stilene, er sjansen stor for at det vil være en del sjalusi. 

[ESFP]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Min tilknytningsstil er sterkt situasjonsbetinget. Og varierer i tillegg med dagsformen. Jeg tror tilknytningsstil neppe er den mest avgjørende faktoren ift å utvikle mistillit og sjalusi. Beklager.

Anonymkode: b4f16...aae

Om din tilknytningsstil varierer sterkt med dagsformen og situasjoner, så er det ganske sannsynlig at du har en desorganisert stil. 

[AnonymBruker]

Jeg sliter med tillit og er i overkant sjalu 😪 Kunne ønske jeg ikke var så usikker. Jeg tror det kan være en blanding av at jeg var et barn som helst kun skulle sees, aldri bråke eller motsi voksne. Jeg var et barn med lav selvfølelse og liten selvtillit. Lært meg aldri å diskutere. Mamma snakket bestandig for meg, bestemt alt. 

I tillegg har min mann ikke alltid vært ærlig, ingen utroskap (som jeg vet om), men andre ting. 

Dette har ført til at jeg dessverre er en person i dag som jeg helst ikke vil være. Når mannen min er på jobbreise, ligger jeg våken om nettene. 

Kunne ønske jeg ikke var sånn 😢

 

Anonymkode: 763b7...a7e

[ESFP]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg sliter med tillit og er i overkant sjalu 😪 Kunne ønske jeg ikke var så usikker. Jeg tror det kan være en blanding av at jeg var et barn som helst kun skulle sees, aldri bråke eller motsi voksne. Jeg var et barn med lav selvfølelse og liten selvtillit. Lært meg aldri å diskutere. Mamma snakket bestandig for meg, bestemt alt. 

I tillegg har min mann ikke alltid vært ærlig, ingen utroskap (som jeg vet om), men andre ting. 

Dette har ført til at jeg dessverre er en person i dag som jeg helst ikke vil være. Når mannen min er på jobbreise, ligger jeg våken om nettene. 

Kunne ønske jeg ikke var sånn 😢

 

Anonymkode: 763b7...a7e

Du kan jobbe for å endre det. Du fortjener god selvfølelse og en mann du stoler på. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har engstelig/utrygg tilknytningsstil. Og hvis jeg er sammen med en med unnvikende tk.stil så har det ført til at jeg føler på sjalusi. Og at jeg ikke føler meg god nok. Elsket nok. Sett nok. Hørt nok. Ofte vil jeg bare bort og ut fra foehildet fordi det blir letteste vei for min personlighet. Alt av løsning ligger jo i KOMMUNIKASJON. Og jepp, jeg spekulerer heller på ting enn å spørre rett ut. Jeg er ikke vokst opp med å bli forklart mine følelser. Ingen som lærte meg å snakke om hva jeg trengte/tenkte. Så tilknytningstil har med vår barndom å gjøre, ingen tvil om det.

Anbefaler å lese boka "Attatched". Det var via den at jeg fant ut hvilken tk.stil jeg har. Og det er veldig godt forklart i boka hvorfor man har den og den tk.stilen. Jeg personlig er over 50 år og først nå i 2023 er jeg obs på hvilken stil jeg har og hvorfor.  Skulle ønske jeg visste om dette tidligere🥺❤

Anonymkode: f28e7...576

Det et et mareritt å være sammen med en med unnvikende stil. Man vet aldri hvor de har de og kommuniserer aldri  direkte. Min eks er slik.  Ingenting veldig feil i forholdet,  bare veldig ensomt og lite følelsesmessig nærhet. 

Anonymkode: 6845c...4a2

[ESFP]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Det et et mareritt å være sammen med en med unnvikende stil. Man vet aldri hvor de har de og kommuniserer aldri  direkte. Min eks er slik.  Ingenting veldig feil i forholdet,  bare veldig ensomt og lite følelsesmessig nærhet. 

Anonymkode: 6845c...4a2

Det er også et mareritt å være sammen med en som er pågående eller desorganisert. Det er blitt en trend å skylde alt på dem som er unnvikende, men de som har en annen type utrygg tilknytning har akkurat like store vasker med relasjoner og emosjonell intimitet. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, ESFP said:

Det er også et mareritt å være sammen med en som er pågående eller desorganisert. Det er blitt en trend å skylde alt på dem som er unnvikende, men de som har en annen type utrygg tilknytning har akkurat like store vasker med relasjoner og emosjonell intimitet. 

Ja, det er en forferdelig kombo. Jeg gjorde det slutt og gikk. Kan ikke være i forhold med en som først og fremst anser seg som en 100% separat enhet fra meg og barna. Jeg ønsker mer kommunikasjon og nærhet og felleskap.

Anonymkode: 6845c...4a2

[AnonymBruker]

Jeg er unnvikende. Lite sjalu av meg, reagerer med å bli kald og avvisende om noe.

Anonymkode: d62e6...e18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det et et mareritt å være sammen med en med unnvikende stil. Man vet aldri hvor de har de og kommuniserer aldri  direkte. Min eks er slik.  Ingenting veldig feil i forholdet,  bare veldig ensomt og lite følelsesmessig nærhet. 

Anonymkode: 6845c...4a2

Han jeg er sammen med nå er unnvikende og er ikke god på å kommunisere. Like mye som jeg ikke er god på å kommunisere. Han krever alenetid og masing fra meg anser jeg ikke som noe som nytter.

Jeg er utrygg/engstelig og ønsker masse nærhet og små meldinger med hjerter gjerne hver dag. Men er han stille så er jeg også stille i stedet for å be han om å sende hjerter. Hvis jeg ikke får hjerter er det nok til at jeg spekulerer på hva som er feil med forholdet. Og jeg skjønner at jo mer jeg søker nærhet desto mer trekker han seg unna😆og ingen av oss snakker direkte om dette. Jeg er blitt veldig obs på min tk.stil og fant fort ut hva som var hans tk.stil. Jeg tror jeg skal klare å snu mine "forventninger". For han er jo interessert i å være sammen med meg. Vi bor hver for oss. Og det er helt klart veldig bra. Han trenger sin alenetid som jeg trenger min. Får bare se hva som skjer i forholdet. Jeg er klar for å forlate han og det er her det utrygge kommer inn. Jeg utstråler kanskje at jeg er "på tur å gå fra han" men håper jo ikke på det. (Men frykter det pga tk.stilen min). Kanskje vanskelig å forstå hvis man ikke er utrygg selv.

Anonymkode: f28e7...576

[AnonymBruker]

ESFP skrev (3 timer siden):

Du kan jobbe for å endre det. Du fortjener god selvfølelse og en mann du stoler på. 

Takk ❤️ Jeg prøver å endre meg, hører på podkaster men jeg føler egentlig ikke at det går så mye fremover. 

Tips mottas med takk. Jeg skal lete opp boka som ble tipset om: attatched. 

Anonymkode: 763b7...a7e

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Han jeg er sammen med nå er unnvikende og er ikke god på å kommunisere. Like mye som jeg ikke er god på å kommunisere. Han krever alenetid og masing fra meg anser jeg ikke som noe som nytter.

Jeg er utrygg/engstelig og ønsker masse nærhet og små meldinger med hjerter gjerne hver dag. Men er han stille så er jeg også stille i stedet for å be han om å sende hjerter. Hvis jeg ikke får hjerter er det nok til at jeg spekulerer på hva som er feil med forholdet. Og jeg skjønner at jo mer jeg søker nærhet desto mer trekker han seg unna😆og ingen av oss snakker direkte om dette. Jeg er blitt veldig obs på min tk.stil og fant fort ut hva som var hans tk.stil. Jeg tror jeg skal klare å snu mine "forventninger". For han er jo interessert i å være sammen med meg. Vi bor hver for oss. Og det er helt klart veldig bra. Han trenger sin alenetid som jeg trenger min. Får bare se hva som skjer i forholdet. Jeg er klar for å forlate han og det er her det utrygge kommer inn. Jeg utstråler kanskje at jeg er "på tur å gå fra han" men håper jo ikke på det. (Men frykter det pga tk.stilen min). Kanskje vanskelig å forstå hvis man ikke er utrygg selv.

Anonymkode: f28e7...576

Jeg orker ikke sånt mer. Orker ikke å få høre at jeg er krevende bare fordi jeg krever normal mengde nærhet og kommunikasjon. Jeg orker heller ikke å mase om oppmerksomhet og omsorg. Tenk deg godt om før du får barn med en sånn fyr....

Anonymkode: 6845c...4a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg orker ikke sånt mer. Orker ikke å få høre at jeg er krevende bare fordi jeg krever normal mengde nærhet og kommunikasjon. Jeg orker heller ikke å mase om oppmerksomhet og omsorg. Tenk deg godt om før du får barn med en sånn fyr....

Anonymkode: 6845c...4a2

Kanskje det er mer sånn at du ikke orker å gå i deg selv og finne ut om du er en del av problemet. 
 

Ts. 

Anonymkode: d8acd...48a